Sooner or later the mind grasps at a thought and follows it into the labyrinth, one thought branching into another. Then the labyrinth caves in on itself and you find yourself outside. You were never inside - it was a dream.
The people's thirst for freedom has driven us to drink bad water.
She had nothing in this world but her two hands and her crazy love for Jesus, who seemed, for his part, never to have heard of her.
Shark er nok en usedvanlig sterk bok fra Will Self og oppfølgeren til hans forrige roman, Umbrella, som jeg skrev en omtale av her på Bokelskere. Så vidt jeg forstår den andre boken i det som skal bli en trilogi. Også her er Zack Busner hovedperson, og stilen og temaet er det samme, skjønt med et annet persongalleri.
En sterk femmer på terningen fra meg.
Da er det bare å glede seg til den siste romanen i trilogien.
Hvis noen skulle være nysgjerrig på Shark, anbefaler jeg dette intervjuet i Guardian der Will Self intervjuer … seg selv. Kostelig :-)
Denne ble jeg anbefalt da jeg var hos Norli idag, og siden jeg har bodd i Wisconsin synes jeg den hørtes spennende ut og dessuten anbefalte bokhandlerassisten den spesielt! Gleder meg til å lese den!
The freezing rain sifts down, handfuls of shining rice thrown by some unseen celebrant. Wherever it hits, it crystallizes into a granulated coating of ice. Under the streetlights it looks so beautiful: like fairy silver, thinks Constance.
Fra Stone Mattress: Nine Tales av Margaret Atwood
Det er flere ting i San Franciscos Chinatown enn det drømmes om i himmelen og på jorden. I virkeligheten er det tre deler av Chinatown – den delen som guidene viser frem, den delen som guidene ikke viser frem, og den delen som aldri noen hører om. Om denne siste sirkelen er det historien handler.
(Fra Den tredje sirkel av Frank Norris, s. 244)
Begynte på boken med litt skepsis siden den var så oppskrytt. De første 50 sidene var vel sånn passe, språket var veldig godt, men handlingen ble litt uinteressant. Men etterhvert tok den seg opp og den siste halvdelen av boka gjorde den til en favoritt! Maken til bok skal man lete lenge etter. Vakker beskrivelse av håpløs kjærlighet og hjelpeløs mellommenneskelig forståelse. En blir så glad i denne gestalten i hans sårhet og oppriktighet..Han vil jo så gjerne, men får det ikke til! Alt går ham imot og troen på seg selv har han aldri hatt! Hvorfor jeg elsket denne boken kan jeg ikke sette fingeren på. Den var selvfølgelig knakende godt skrevet, men kanskje vi kjenner oss igjen i mislykkede forsøk som vi gjør i en vanskelig verden?
Da har omsider jeg kommet meg gjennom hele Ulysses også! På femte forsøk. Forskjellen denne gangen var at jeg fulgte et tips fra Gretemor i en annen tråd, og lyttet og leste e-bok samtidig – og denne gang på engelsk. Da gikk det mye lettere.
Noterte meg enkelte ting jeg ble nysgjerrig på hvordan oversetter Olav Angell hadde løst, og konkluderer vel med at han stort sett har funnet gode løsninger, med enkelte unntak. For å ta et par eksempler:
May I tempt you to a little more filleted lemon sole, miss Dubedat? Yes, do bedad. And she did bedad. (s. 107)
blir i den norske utgaven (s. 162) til det uforståelige:
Kan jeg få friste Dem med litt mer gratinert sjøtunge, Miss Dubedat? Ja, så gjerne, bedat. Og det gjorde hun bedit.
(Bedad, som bety minsanten / ved Gud, er altså blitt til rene tulleord.)
Og det same her (alledge – som bla betyr hevde / anføre – blir til allegert, som er ikke noe norsk ord):
—That's so, says Martin. Or so they allege. —Who made those allegations? says Alf. —I, says Joe. I'm the alligator (s. 209).
– Det stemmer, sier Martin. Eller så blir det allegert. – Hvem har allegert det? sier Alf. – Jeg, sier Joe. Jeg er alligatoren (s. 297)
Andre steder forvinner flyten og elegansen i språket helt, som her:
Rip van Winkle we played. Rip: tear in Henny Doyle's overcoat. Van: breadvan delivering. Winkle: cockles and periwinkles (s . 232).
Vi lekte Rip van Winkle. Rip, flenge i kåpen til Henny Doyle. Van, brødvognen som kommer. Winkle, muslinger og strandsnegler (s. 330).
… we are all born in the same way but we all die in different ways.
Is the mother of a dead child still a mother? There are words for widow and orphan, but not for the parent of a dead kid.
Det er nå ukestilbud hos Digitalbok.no på 6 bøker i Bernard Cornwells viking-serie, til den nette pris av kr. 49,- pr. stk (til 18.09.).
Jeg burde kanskje ikke anbefale dem, ettersom jeg fortsatt ikke har lest dem, men jeg har fire av bøkene i "skal lese"-hyllen min og gleder meg til å ta fatt på dem etterhvert.
Velkommen tilbake! Hyggelig å se deg her igen :-)
Happy talk, keep talkin’ happy talk.
The dying actress arrived in his village by the only way one could come directly – in a boat that motored into the cove, lurched past the rock jetty and bumped against the end of the pier.
Fra Beautiful Ruins av Jess Walter
To describe him is to say nothing of what stirred me. It would be as foolish as to say the sky is blue and the sand is yellow. Words are nets through which all truth escapes.
Takk, takk. Da håper jeg du liker den, du også.
Det kryr av dem! Her er et lite utvalg jeg kommer på i farten:
Infinite Jest av David Foster Wallace
Brennevinsdagboka av Hunter S. Thompson
Kalak av Kim Leine
Hard Rain Falling av Don Carpenter
Jesus’ son av Denis Johnson (noveller)
Tough, Tough Toys for Tough, Tough Boys av Will Self (noveller)
Jeg har lest to spanske romaner i år, begge fantastiske, om enn vidt forskjellige: Under åpen himmel av Jesús Carrasco, og nå altså Jeg bekjenner av Jaume Cabrè – forfatteren skriver forresten på katalansk.
Rammefortellingen i Jeg bekjenner foregår i Barcelona og handler om Adrià Ardèvols oppvekst og liv, men også om mange allmenngyldige og tidløse, store og viktige spørsmål samt om Europas nyere historie. Denne mursteinen er på hele 784 sider, og det gjelder å holde tungen rett i munnen, for handlingen hopper fram og tilbake i tid og sted, ikke bare i ulike kapitler, men stedvis i ett og samme avsnitt.
Syntes den var litt vanskelig å komme inn i, men når det først løsnet, ble det en særdeles sterk leseopplevelse. Og trådene ble elegant samlet til slutt. Et sant overflødighetshorn av en bok!
Jeg vil avslutte med å sitere noen ord i omtalen fra forlaget, fordi jeg syntes de sier det så godt:
Den speiler vestens nyere historie og skaper en imponerende fortelling om en mann formet av sin tid, og tiden som har formet oss alle.
Jeg vippet litt mellom fem og seks på terningen, men landet til slutt på en usedvanlig sterk femmer.
Jeg hadde en forholdsvis rolig augustmåned, rent jobbmessig, og fikk lest mye :-)
Den absolutt beste boken jeg leste i august, er uten sammenligning Jesus’ Son av Denis Johnson, for meg en soleklar sekser som har fått plass blant favorittene mine. Jeg skrev litt om den her på Bokelskere.
Av andre høydepunkter denne måneden vil jeg trekke fram
The Flamethrowers av Rachel Kushner. Fantastisk roman! Om mange steder, ting og tider, blant annet Egypt og Italia, krig, fascisme og anarkisme, men først og fremst om den unge kvinnelige kunstneren Reno og 1970-årenes New York.
Den kommer forresten på norsk i i disse dager, med tittelen Flammekasterne.
Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage av Haruki Murakami
og
Night Film av Marisha Pessl (som jeg startet en diskusjonstråd på her, hvor det også ligger et par gode bokomtaler).