Bokelskere.no

Roy Jacobsens andre roman (1985), etter Hjertetrøbbel året før. Fint tidsbilde av det moderne Norge; nyrikdom, narkotika, byvekst og generasjonsmotsetninger i Oslo midt på 80-tallet. Det beste med boka er sekvensene hvor hovedpersonen Tommy treffer gamle kompiser og de spør seg hvorfor det ikke gikk bedre med dem - det er en røff og sår tone som jeg mener å huske igjen fra Seierherrene (1991).

Boka drives fram av en kriminalsak som Tommy prøver å finne ut av på egen hånd, og jeg ble bare passelig engasjert av den.

Torsdag 5. desember 2019

Ny tråd: Valg av En9

Valgtråden finner du her

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(Unntak: Innlegg for å heve tråden. For kommentarer: Bruk forslagstråden)

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

FRIST FOR Å AVGI STEMME:
Torsdag 12. desember, kl. 21.00

GODT VALG!

Torsdag 5. desember, kl. 21

Hei, valglokalet er stengt.
Jeg lager ny diskusjonstråd for valg av En9.

Åtte bøker er nominert.

No var det jammen godt å "sjå" deg, Jostein! Har sakna innspela dine! Leselyst kan variere hos nokon og einkvar - det er så mangt som avgjer det - ikkje berr bøkene :-)

Har foreslått Markens grøde tidligere, i 2017 (tror jeg) da romanen hadde 100-årsjubileum.
Neste år (2020) er det 100 år siden Knut Hamsun fikk nobelprisen (spesielt for MG), så det ville jo vært trivelig å ta første felleslesing i 2020 av nettopp denne boka.

Knut Hamsun var en ihuga kritiker av Henrik Ibsen. "Fadermord".
Kanskje er det det samme Tore Renberg (og til dels Karl Ove Knausgård) driver/drev med når det gjelder Hamsun og Markens grøde.

Håper mange stemmer boka fram.

Eg las "Ditte menneskebarn" for "hundre år" sidan - og meiner å huske det som ei god bok. Tåler godt eit gjensyn! :-)

Lenke til
Ditte menneskebarn

TS = trådstarter

Vi leser både tynne og tykke bøker. Jeg for min del har foreslått Kristin Lavransdatter (hele trilogien). Vi har nok også lest noen bøker som har vært vanskelig å få tak i. Ofte finnes de på bibliotek og/eller på nett.

Det viktigste er at boken (du kan foreslå bare én bok) tilhører riktig kategori.
Denne gangen gjelder det bok nr. 9 i kategorien Eldre nordisk litteratur.

Lykke til.

Det var leit, Bjørg! Håper å sjå deg likevel- du har ofte gode litterære meiningar!

Ok, da stryker jeg deg fra lista.
Håper du blir med på diskusjonene, og velkommen tilbake dersom du ønsker det

Eg blir gjerne med vidare! :-)

Har skrevet litt mer informasjon i TS.

Mandag 2. desember 2019

Hei,
Det er mange som er oppført i deltakerlisten som ikke har vært med på lenge.
Derfor har jeg tenkt å oppdatere listen.

Jeg ber om at dere som vil fortsette i lesesirkelen, gir beskjed som svar på dette innlegget.
De jeg ikke hører fra innen utgangen av desember, vil bli slettet fra listen.
(Andre bokelskere som har lyst til å være med, kan melde sin interesse her).

Takk! :-)

Flott,
Har ført deg opp i deltakerlisten (hovedtråden), så nå kan du være med å foreslå og velge bok.
Jeg skal skrive litt mer i TS i hovedtråden hvordan opplegget er.

Velkommen!

Dersom du vil være med, skriver jeg deg opp i lista i hovedtråden.
Gi nærmere beskjed.

Jeg er en av dem som synes dagene og ukene har gått alt for fort dette året. I mitt hode er det ennå 2-3 måneder til jul. Men kalenderen viser noe annet og adventsstjernene er plassert i vinduet. Denne helgen leser jeg Perlesøsteren av Lucinda Riley. Bok fire i historien om de syv søstre. Jeg koser meg virkelig med disse bøkene.

Lale og Gita endte til slutt opp sammen i Melbourne, Australia, men veien dit var alt annet enn enkel ...

To personer som møtes under spesielle omstendigheter
De to møtte hverandre under svært spesielle omstendigheter mens andre verdenskrig pågikk. Lale ble forelsket i henne da han så henne i øynene for første gang da han skulle tatovere armen hennes. Følte hun det samme og kan kjærligheten overleve alt? Med Gita og Lales historie skulle man nesten tro det. Som med mange andre havnet de i Auschwitz under andre verdenskrig. Lale blir alvorlig syk, og blir blant annet reddet av tatovøren som tar seg av ham. Når Lale kommer til seg selv igjen, får han tilbud om å bli tatovør. Under slike omstendigheter gjør man alt for å overleve. Med en slik jobb får også Lale bedre goder, som bedre soveplass og litt mer mat som han deler med andre som han tidligere delte brakke med. Han bryr seg om andre og tar vare på de han kan. Livet hans forandrer seg når han skal tatovere armen til en kvinne han straks blir betatt av. Vil han se henne igjen? Han gjør alt han kan for å finne ut hvem hun er, og komme i kontakt med henne. Men føler hun det samme?

Stressende og ukjent hverdag
I Tatovøren i Auschwitz blir det beskrevet rystende episoder, redsel, stresss, søvn og matmangel som de må gjennomgå hver dag. Det er sterkt å lese om hvor fort knyttet man blir til hverandre når man må dele brakke med andre, men samtidig være redd for å knytte seg for mye til hverandre, for de vet ikke når folk forsvinner. Den ene dagen er de der, mens neste dag er de enten fraktet bort eller død. I Auschwitz vet de ikke hva som skjer, og gjør alt de kan for å oppdatere hverandre om hva som foregår. De fleste velger å holde lav profil for å unngå bråk, mens Lale har lett for å glemme seg. Han er snartenkt og kan snakke flere språk flytende, derfor havner han ofte i ubehagelige situasjoner med vaktene. Vil følelsene Lale og Gita har for hverandre, overleve alt annet?

Heather Morris skriver denne boka for Lales vegne. Gita er død og han venter på sin tur. Han har hatt et godt og langt liv sammen med Gita, og sammen med Heather Morris tar han med oss den stressende tilværelsen i Auschwitz, hvor de blir vitne til forferdelige hendelser, og hva de ofrer for stunder sammen. Det er ikke kjærlighetshistorien i seg selv som gjør sånn inntrykk for min del. Kanskje fordi jeg ikke helt tror på den store kjærligheten, men det er hvordan de beskriver stress og vennskap, og hva de er villig å gjøre for de man er glad i. Å leve med den usikkerheten så lenge kan nok ikke beskrives, men man føler den mens man leser. Man føler den stressende situasjonen de er i, og man frykter hele tiden det verste.

Dette er ikke en type roman jeg vanligvis leser. Jeg har lest noen romaner knyttet til andre verdenskrig, men altfor lite. Dette ga mersmak, for det var både ekte og engasjerende å lese om Lale og Gita. Man har aldri kjent dem, men man føler en bånd til dem mens man leser. Noen scener er kanskje litt pompøse, og litt overdrivende, men synes ikke det ødelegger boka. Gita gikk bort i 2003 og Lale tre år senere. Dette er deres historie, og selv om man kanskje ikke liker kjærlighetshistorier i utgangspunktet, er dette likevel en fin historie å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fant en bokklubbutgave i hylla. Ulest. Spennende.