Emiliesk siterer To Kill a Mockingbird av Harper Lee
11:03, 1. november 2015 Ingen har det som favoritt.
Uncle Jack was a prince of a fellow not to let me down. But I never figured out how Atticus knew I was listening, and it was not until many yers later that I realized he wanted me to hear every word he said
Emiliesk siterer To Kill a Mockingbird av Harper Lee
19:44, 29. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Don't worry, Scout, Jem comforted me. Our teacher says Miss Caroline's introducing a new way of teaching. She learned about it in college
Ansvaret for den enkelte minsker når han har flere med seg
Forsøker å skjule at jeg skjelver, rister, samtidig som jeg ønsker at noen skal se, at noen skal se at jeg ikke skjelver fordi jeg er kald, at jeg ikke skjelver fordi snøen smelter innafor klærne og sender kalde grøss gjennom kroppen, jeg vil så gjerne at noen skal forstå at jeg skjelver fordi det snart er langfri
Emiliesk som svar til Steinar Sæther :
20:51, 7. oktober 2015 Diskusjon: Emiliesk siterer Dørstokken heme Hedemarksfortellinger av Alf Prøysen av Alf Prøysen
Takk! Dette skal jeg sjekke ut!
Hva er det? En forbudt narkotika eller...?
-Hjertetsfryd, svarte hun
Emiliesk som svar til Steinar Sæther :
22:29, 28. september 2015* Diskusjon: Emiliesk siterer Dørstokken heme Hedemarksfortellinger av Alf Prøysen av Alf Prøysen
Haha, ja! Prøysen er så mye mer enn koselige barnefortellinger. Mange fine noveller med mye humor og gode poeng! Anbefaler å ta en titt på noe av det han har skrevet for den "voksne" leseren :)
Emiliesk siterer Dørstokken heme av Alf Prøysen
12:53, 28. september 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 5
Nei, kvinnfolk var som varme smultringer, du kan like det tel du får en i vrangstrupen, men da skal du ha takk
Emiliesk siterer Dørstokken heme av Alf Prøysen
09:08, 23. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Hu eide itte skam i livet, det eneste hu eide var en gutt som holdt på å gå til grunne
...det er je som er je...,tenkjer'n. De andre er de andre. Men inst inni hugu på meg sitt det en liten svart flekk, det er DET som er JE. Æille har slike små flekker inni hugu på seg, og så står æille i midten ta væla og ser rundt seg og er JE
Men er dom grinete og triste når dom går inn på butikken, så er dom dess bliere når dom går ut att. To sukkertøypåsår, tyggegummi, sjokoladeplater så store som kakuskiver! Og enda har dom gjort slik a mor sa-kjøpt for "det som vart att". Å-det vart så veldig mye. For på butikken hadde dom itte mandler.
Men hæin Even følte det slik at hæin aldri mer torde å vise seg åkke i Svea hell på butikken.Det
måtte vara detti her dom kalte samvittigheta
Emiliesk siterer Svøm med dem som drukner av Lars Mytting
10:58, 16. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Why follow trends when others follow you?
Emiliesk siterer Svøm med dem som drukner av Lars Mytting
15:21, 15. september 2015* 2 har det som favoritt.
Setningene hennes ble halve når hun snakket om seg selv
Emiliesk siterer Svøm med dem som drukner av Lars Mytting
16:14, 12. september 2015 2 har det som favoritt.
Så jeg oppdaget sannheten for tidlig, og da var det for sent
Emiliesk som svar til Jostein Røyset :
10:55, 10. september 2015 Diskusjon: Jostein Røyset om 1984 av George Orwell av George Orwell
Takk! Denne har jeg planer om å lese i nærmeste fremtid, og da kan en diskusjonstråd være nyttig!
Emiliesk som svar til Steinar Sæther :
23:42, 9. september 2015* Diskusjon: Ola Bølviken om Seierherrene av Roy Jacobsen av Roy Jacobsen
Jeg ser at det trekkes paralleller mellom Beatles og Seierherrene, og jeg kan til dels si meg enig i det, om man konsentrerer seg om del to i boka. Forøvrig likte jeg denne delen bedre også, da den historien som blir fortalt her, det miljøet som blir skildret, nok er mer gjenkjennelig og engasjerende for majoriteten av leserne. Jeg personlig vokste verken opp i Oslo, eller på 50,-60,-eller 70-tallet, men likevel engasjerer denne tidsepoken i norsk historie meg, både her og i Beatles. Like viktig er nok også Jacobsen og Saabyes fortellerstemme, og ikke minst karakterene, i disse to bøkene.
Det jeg synes er litt synd med Seierherrene, er at til tross for den lineære strukturen og åpenlyse sammenhengen mellom de to delene, føler jeg nesten at boka kan leses som to separate deler. Jeg skjønner så godt hva Jacobsen "prøver" å få til og han lykkes nå også i det, men likevel tror jeg han mister en del lesere grunnet bokas første del, og det er synd. Jeg tror nødvendigvis ikke at man må ha lest del 1 for å forstå del 2. Og nettopp derfor synes jeg Beatles er et godt alternativ; her konsentrerer man seg om èn historie og tidsspennet og karakterer er betydelig innsnevret. Dette bidrar igjen til at forfatteren kan gå dypere inn i karakterene, miljøskildringene og historien generelt. Betales er jo også en trilogi(om de to siste bøkene er like gode kan dog diskuteres), men dette er også et godt stykke arbeid som virkelig skildrer en sentral epoke i norsk historie.
Bestefattern er også med, en underlig skrue egentlig, han snyter seg i henda og tørker det av på bikkja som ligger under bordet, og det er kanskje litt vemmelig, men litt stilig også, å være så gæern enda du er søtti år.
At Jotun som femtenåring, som atten-tjueåring aldri røpet den, skyldes kanskje at han var den første som forsto at det vesentlige med en historie ikke er at den er sann, men at den overlater til leseren å fylle ut de tomme rubrikkene.
Emiliesk som svar til Ola Bølviken :
09:32, 9. september 2015* Diskusjon: Ola Bølviken om Seierherrene av Roy Jacobsen av Roy Jacobsen
Denne fortellerteknikken du beskriver er nettopp det jeg jeg liker så godt ved boka, og Roy Jacobsen generelt. Det muntlige språket og dialekten setter sitt preg på historien og gjør at forfatteren skiller seg ut fra andre forfattere(og bøker) jeg har lest. Skal likevel innrømme at jeg også begynte på denne en gang tidligere, og som hos deg ble den avbrutt etter relativt få sider. Jeg syntes ikke det var noe driv i historien, jeg var ikke spent på hva som ville skje senere, jeg mistet oversikten over hvem alle de forskjellig personene var og jeg synes språket var tungt.
Nå, et par år senere, har jeg derimot gitt boka en ny sjanse, og selv om jeg heller ikke nå følte det helt store gjennom hele første del(dette kan kanskje ha noe med at jeg personlig ikke har noen direkte tilknytning verken til dette stedet eller denne epoken i norsk historie). Men, da jeg kom til bokas andre del løsnet det virkelig. Her er den Roy Jakobsen jeg kjenner igjen fra "Vidunderbarn". Grunnen til at jeg likte denne bedre er at vi nå blir kjent med annengenrasjonen; vi bytter synsvinkel og fortelleren snakker nå direkte til leseren, det likte jeg. Språket er enklere, men fortsatt denne muntlige fortellierstilen med innslag av "lokale" ord, men jeg synes alt dette fungerte mye bedre her. Det er også mye mer humor og action i denne andre delen av boka.
Jeg mener ikke med dette at du på død og liv skal lese boka, som for med alt annet er jo ikke alt for alle. Jeg vil bare si at den blir bedre. Og om du likevel bestemmer deg for å ikke lese den, så les "Vidunderbarn", om du ikke allerede har gjort det. Den er fantastisk!
Sist sett
