Motsetningen mellom den uendelighet som bor i oss og vår samtidige begrensning og jordbundenhet er drivkraften for all litteratur og for all kunst, tror jeg
Spørsmålet om hvorfor jeg skriver høres enkelt ut, men enkeltheten er forræderisk, for nå har jeg sittet her foran skrivebordet mitt i det søndre Sverige i tre dager uten å komme noen vei med det
Det vesentlige ved bøkene, tror jeg, var at de utgjorde et sted i verden hvor jeg kunne være, som ikke krevde noe av meg, men tvert imot ga meg noe jeg ville ha
Ah, Maskeblomstfamilien! Første boka jeg leste av LSC. Om det ikke var Halvbroren.. Uansett, etter det var jeg frelst. 8(!) år siden jeg leste den ser jeg nå, men ubehaget sitter fortsatt igjen. Jeg satt igjen med så mange spørsmål etter jeg hadde lest boka, og det er så mange ulike måter å tolke historien på. Uhyre interessant. Spent på hva du synes! Så filmen også, men den synes jeg ikke noe om.
Forøvrig har jeg lest(og grått) meg gjennom to bøker denne helgen. Først "Min fetter Ola og meg" av Arne Schrøder Kvalvik. Da jeg selv har jobbet en del med barn og unge med nedsatt funksjonsevne, var dette ganske sterk lesning. Ola er som han selv sier, "med i hodet men ikke i legemet". En meget reflektert og oppgående mann tidlig i 20-årene som har mange meninger og et enormt pågangsmot. Denne boka ga meg absolutt noen nye perspektiver.
Ellers må jeg bare nevne boken "James Franco spytter når han snakker" av Erik Eikehaug. At jeg har en forkjærlighet for oppvekstromaner var nok et godt utgangspunkt ;-) Men likevel. At dette er en debutroman, og ikke minst at den er norsk, kan jeg nesten ikke tro. Et helt unikt språk, måten boken er bygget opp på og ikke minst fortellingen i seg selv, er ulikt noe annet jeg har lest. Jeg synes forfatteren har vært modig med denne boken, og håper på mer! Historien rørte meg, og den var til tider nesten vond å lese. Jeg fikk en enorm sympati med hovedpersonen, og språket, bare det i seg selv er så fint at det er til å bil rørt av. Denne seilet raskt opp som en av mine favoritter. Anbefales!
Var jeg et bedre menneske, hadde jeg fortalt dem at jeg også er fra Skien, men da åpner jeg altfor mange dører, plutselig er vi venner, jeg må vise dem rundt hele byen, ta dem med ut på mine favorittrestauranter og klubber, vise dem mitt New York. Det er sånn det fungerer med nordmenn i utlandet. Mens vi ignorerer hverandre hjemme, forholder oss bare til familie, nære venner og et knippe kolleger, blir enhver nordmann man møter utenfor landegrensene, en kjær venn. Derfor snakker jeg som om jeg var fra Kentucky
Jeg knytter neven min inne i lommen. Vil så gjerne dra den opp, overgi den til ham. Men fortauet er for folksomt. Og vi er for høye, jeg for hvit, han for svart
Jeg smiler til Alf, jeg smiler til alle. Men sier ingenting. For jeg kommer ikke på noe å si. Det er de som eier ordene her
Jeg er redd for hva fremtiden vil bringe, jeg er redd for hvordan oppveksten blir for de funksjonshemmede barna som fødes i dag. Jeg er redd for sorteringssamfunnet, og jeg er redd for budsjettkutt
Jeg møter så mange som mener at jeg ikke har livets rett at jeg begynner å bli usikker selv
Mens jeg blir mer og mer meg selv for hvert år, alt det rare med meg stadig rarere, er Sindre ugjenkjennelig. Fregnene som en gang regjerte hele ham, har trukket inn i huden, etterlatt ham skinnende hvit. Det lange, bulkete ansiktet, fiskeaktig på grunn av de utstående strumaøynene, har jevnet seg ut. Under den keitete guttehuden ventet noe vakkert
For noen er det å være familie det enkleste i verden
Sykelig blir jeg først når folk synes synd på meg
Ålesund kommune hadde ikke noe tilbud for slike som meg, hjelpeløst funksjonshemmet, men intelligent nok til å tenke, prate og å stille krav. Med i hodet men ikke i legemet. Det er uvanlig. Det er det verste en kommune kan tenke seg
Men etter hvert som jeg ble eldre og slutten på barneskolen nærmet seg, da slo realiteten over meg som en flodbølge, en tsunami. Jeg var ikke som de andre rundt meg. Jeg var ikke et seksuelt vesen. Jeg kunne like en jente, men en jente kunne ikke like meg
Noen har et lett liv, mens mange har det vanskelig. Enten lever du lenge, eller så lever du kort. Sånn er livet. Om du er en av oss som snart skal dø, bruk tiden du har igjen med dem du er glad i. Lær barna dine alt du har å lære bort av dårlige vitser og god moral. Og ikke sett en sluttdato, for vi mennesker går aldri ut på dato, vi lever lenge etter vår død
Tidligere forsto jeg ikke hvordan det kunne bli så rotete hos andre, jeg tolket det som svak karakter eller dårlig prioritetingsevne. Men etter at jeg kom til Skien, har jeg ikke klart å holde orden
Ikke sant :-) Blir nok å holde på iPaden til Kindle eventuelt kommer en slik løsning. Jeg kunne absolutt tenkt meg et brett som kun var til lesing. Merker at jeg kan bli litt distrahert og trykke meg inn på andre ting(les:det store Internettet) når jeg bruker iPaden. Ellers har jeg utelukkende positive erfaringer med e-bøker og har ikke angret et sekund!
Jeg var en av de som var skeptisk til elektroniske bøker. Selv leser jeg mye, men kjøper nesten aldri bøkene jeg leser. Jeg har brukt biblioteket aktivt siden jeg begynte å lese som barn og har fortsatt med det. Nå som jeg leser såpass mye, og gjerne vil ha tilgang til de nyeste bøkene blir det fort kostbart. Ulempen er jo at man kanskje må vente litt for å få tilgang til de nyeste, men da hender det jeg kjøper. Mitt tyngste argument for at jeg nesten kun låner bøker at jeg ikke orker å eie så mange ting. Jeg leser stort sett bøker én gang. Liker jeg de spesielt godt kan det hende jeg kjøper dem, men dette er sjeldent.
Tilbake til poenget:jeg hadde for ett år siden ingen erfaring verken med elektroniske bøker eller lesebrett. Googlet i vei, men fant egentlig ut at en Kindle ikke passet for meg da jeg ikke kjøper bøkene mine og stort sett leser norske bøker. Jeg ville ha et lesebrett hvor jeg kunne låne bøker fra biblioteket gjennom appen bibliofil. Da jeg først begynte å lese elektroniske bøker leste jeg faktisk på telefonen. Dette var ikke helt optimalt, så jeg har endt opp med å gå til anskaffelse av en ipad mini. Det fine med bibliofil er at man kan justere farge på skjermen og størrelse på bokstavene. Jeg synes også størrelsen på ipaden gjør den praktisk å både holde i og lese på. Skjermen er på størrelse med en vanlig bok. I tillegg kan jeg bruke ipaden til andre ting.
Likevel forstår jeg de som er skeptiske til elektroniske bøker-jeg har selv vært der. Men etter at jeg stort sett har gått over til bruken av dette, har jeg økt lesemengden min betraktelig. Det er noe med det å bare kunne sitte hjemme i stua, søke opp en bok og vipps så har du den tilgjengelig. I tillegg er det oftere kortere ventetid enn på de fysiske bøkene. I tillegg til bibliofil bruker jeg ark e-bok når jeg en sjelden gang kjøper.
Jeg prekte om den eneveldige dommer vi alle en dag skulle møte. Han som skulle granske våre gjerninger, mens vi sto der gjennomsiktige som glass med alle våte brister og mangler. Så øste jeg tre skuffer mild og sendte ham til det helvetet hvor han hørte hjemme
Lusa er som synden, sa jeg. Vi rammes alle av den rett som det er