Bokelskere.no

Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt alt for godt med på hva som har skjedd på barnebokfronten de siste tjue årene. Jeg har lest småbarnsbøker fordi jeg har hatt et lite barn, og nå som han er andreklassing går det i doktor Proktor og Harry Potter og Kurt og rampete Robin. Vi har jo lest Ronja Røverdatter og Pippi og sånt fra min barndom, men av de nye bøkene vi har lest er det ikke mange jentehelter, akkurat - og enda jeg er gammel feminist har jeg ikke tenkt så mye over det.

Men i forrige uke hadde jeg snikførslipp på min egen 9-12 bok med 120 unger i Bø i Vesterålen, og etterpå snakka jeg med noen elleve år gamle jenter som syns det var så rart at hovedpersonen Kaspara var jente. Ikke fordi jenter ikke kunne være hovedperson (som jeg først misforsto dem til), men fordi Kaspara var så modig. Og sterk nok til å fiske en spekkhugger! Det siste var kanskje ikke så realistisk, så jeg spurte om de kjente mange gutter som kunne fiske spekkhuggere. De gjorde ikke det, men de syns nå det var rarere med ei jente, likevel.

Da begynte jeg å tenke. Tøffe ungdomsbokjenter kommer jeg på mange av, men hvordan står det egentlig til med barneromanene? Kryr det av sterke, tøffe heltinner disse jentene har gått glipp av, eller vokser dagens barn opp i den tro at jenter ikke kan fiske spekkhuggere? Noen her som er superbeleste og har vektige synspunkter eller spennende teorier?

Det tror jeg for så vidt du har rett i. Og kanskje er det sånn at Bertrand - og jeg - så lett kan elske norsk språk og kultur fordi det ikke begrenser oss. Vi har jo andre språk og kulturer å falle tilbake på hvis det skulle bli behov for det. Mens norskhet som et resultat av den forferdelige, ensrettende nasjonsbyggingen på 1800-tallet oppleves som så snevert at det knapt er mulig for et moderne menneske å få plass i det?

Det er jo så mye som gjør oss norske, og så få ting som trekkes frem som typiske - som om det skulle finnes EN type norskinger? Akkurat som vi har en så fantastisk språkrikdom, men strenge normer. Dermed blir det radikalt og befriende å ta avstand fra norskhet og norsk språk - som jo egentlig er noe av det frieste som finnes ...

Jeg tror Bertrand har rett i at vi ikke elsker språket vårt høyt nok til å beskytte det. Hadde vi det gjort, hadde det vært et folkekrav at ikke bare e-boka, men alt norskspråklig e-innhold skulle ha momsfritak. Dessuten ville folk sagt opp avisene når korrekturleserne fikk sparken, og det ville pågått en kontinuerlig debatt om hva i språket som bør vernes fordi det fremmer funksjon og skjønnhet (de/dem, for eksempel! Samskriving og og/å!) og hva vi kan ta lettere på fordi bevaringen ikke egentlig har noen hensikt - arkaisk eller importert rettskriving, for eksempel.

Fordi jeg ikke kommer til å lese den igjen, og fordi den tar opp alt for mye plass i hylla, gir jeg bort "sword of truth" av terry Goodkind komplett til den første som kommer og henter dem.

Klassisk episk fantasyserie i tolv bind.Veldig amerikansk, men blant det bedre i sjangeren, likevel. (sier en som foretrekker det britiske :))

Jeg er helt enig i at å faktisk vinne Nobelprisen hadde vært helt angst, altså. Men det må være deilig å føle at man har fortjent den ...

Jeg vil skrive en bok som fortjener Nobelprisen. Det er helt greit om ingen andre skjønner at jeg har gjort det, men tenk dere den følelsen, da? Å virkelig føle at man har laga noe helt genialt? drømme

Veldig hyggelig at du likte den!

Takk, Strindin :)

Jeg skreiv en tekst til en antologi om menn som nok aldri vil se dagens lys. Dermed har jeg gitt bort teksten til lekekameratene mine på Sibekos Ordatorium i anledning 8. mars. Kanskje det er noen her inne som vil ha glede av den, også?

https://www.facebook.com/notes/sibekos-ordatorium/svart-kvinne-hvit-mann-8-marsgave-til-folket/10150114812149448

Værsågod!

Den dagen du finner en historie som engasjerer deg nok til at du klarer å holde deg til den til den er ferdig, har du garantert en historie som vil engasjere leserne til de er ferdige også :)

Jeg venter veldig på den andre Eirabu-boka til Kristine Tofte, men jeg veit at det er lenge igjen å vente. Av ting jeg regner med at kommer om ikke alt for lenge skal det bli godt å bli ferdig med Wheel of Time (jeg er den eneste jeg kjenner som har holdt ut helt til nest siste bok!) og så blir det fest når Robin Hobb kommer med den siste av the Rain Wild Chronicles.

Men skal jeg være helt ærlig venter jeg jo aller mest på barneboka "Blodmånenatta". Den kommer 26. april og jeg har skrivi'n sjæl ...

Du MÅ lese Nekronauten av Lajla Rollstad. Debutroman med så inmari pang! Og makaber så det holder.

Bøker er alltid bra, men hvis du veit at struktur er hovedproblemet ditt kan du jo ringe Forfattersentrum og spørre om de vet om kurs som ville være nyttige i forhold til akkurat det?

Dette er den morsomste diskusjonen jeg har lest her inne! Tusen takk til Tralte for at du fikk opp temperaturen - selv om det nok var helt ufrivillig.

Skjønner godt om du har gitt opp din egen tråd, men i håp om at du stikker innom igjen:

Jeg er master i nordisk didaktikk fra uio. Det er en fin ting, som jeg er stolt av. Merkelig at ikke andre kan være like stolte av hva de nå enn kan i stedet for å tolke det som nedlatende at vi gjerne forteller hva vi kan?

Jeg kan i alle fall lære folk å lese. Jeg er best på hjerner med standard oppbygning og koblinger, men har delvis som en del av studiet og delvis på egen hånd lest meg litt opp på noen av de andre hjernene også, og det syns jeg er fryktelig spennende. Jeg er den eneste hjernenerden jeg kjenner, så hvis det er noen andre her som liker å lese populærvitenskapelige hjernebøker (jeg er jo ikke nevrolog eller noe så rene fagbøker forstår jeg ikke svatt av) blir jeg glad.

Er det triologien i fem bind, eller kom det en enda mer fullstendig utgave?

Jeg skal skrive baksidetekst, og det er kanskje de viktigste linjene i boka, det. De lærere skummer når de står på biblioteket og prøver å veilede 28 elever samtidig. De besteforedre skummer i bokhandelen når de er på desperat jakt etter gave, de ungene selv staver seg gjennom på jakt etter en god bok, de veit at hvis de velger feil må de lese den likevel, det er en uke til neste time på skolebiblioteket og lesing er lekse hver dag.

Jeg er helt sikker på at ingen av dem vil angre hvis de velger Blodmånenatta. De har fortjent Kaspara, og Kaspara har fortjent dem. Så da gjelder det bare å snekre en tekst som er helt uimotståelig for både barn, foreldre og besteforeldre. Jeg har laga et forslag. Jeg vil at du skal si hva du syns om det. Kom igjen. Tenk så god karma du får?

Blodmånenatta

Hvordan får man haugfolk til å røpe hemmeligheter uten først å spise mark og biller i årevis? Hvordan får man tak i en svartebok? Og hva er egentlig huldretagl? Dette bare noe av det Kaspara må lære for å finne og fri moren sin som har sunket ned i det frådende, skummende havet og blitt borte.

Blodmånenatta er en spennende, skummel og vakker bok om å miste noen, og om å finne seg selv. Og hvis du noen gang skulle stå ansikt til ansikt med nøkken, kan denne boka redde livet ditt.

Jeg er jo litt sånn fremmedkulturell, men jeg må si jeg synes det ville være fryktelig respektløst med en sokk. Et rent, nystrøkent lommetørkle er det minste en god svigermor bør kunne forvente.

Kjære landsmenn.

Papirløse fugler trekker som skygger gjennom byen
en flokk med lute rygger som drømmer om å fly igjen
kjenner du medfølelsen spire?
vil du fri dem fra fortvilelsen
vil du kjempe mot fortielsen
om dem som mangler det rette papiret?

La heller hatet slippe frem!
Om det var deg som frøs som dem
ville de le før de gikk hjem
de kaller deg vantro! Grisevenn!
De fortjener ingen hvile.

La oss kriminalisere de som steller sårene
de som teller tårene
samler dem opp og lar dem regne over folk flest så det
salte vannet kan løse opp
papirtynne samvittigheter, skaller av papp
gi dem avskjed på en grå papirlapp

La oss forby å fø de matløse, beskytte de vergeløse,
la oss lage ærlig æreløse lover og gjøre de ulovlige lovløse

Når papirløse fugler trekker som skygger gjennom byen
la oss løse dem fra håpet om rette rygger og vinger som kan fly igjen

fri dem fra drømmen om å lande trygt.

Mvh. Regjeringen Stoltenberg

Kom på det! Den heter "En mamma og pappa til Gabriel".

Ja. Ja. og Ja.