Bokelskere.no

Pippi bør kunne leses av 1. klassinger. Jeg vil ikke ødelegge opplevelsen for dem ved å begynne å forklare at den gangen Lindgren skrev "Neger" var det ikke noe galt i det, for da betydde "svart" skitten, men etter at norsk språk har blitt påvirket av amerikansk språk og historie (og her må vi innom 400 års slavehistorie, og det kan vi jo ikke gjøre uten å forklare at hele den norske skipsfarten er bygget på slavehandlen, og da må vi jo også forklare hva skipsfart er for noe), har folk begynt å bruke ordet får å såre, og konnotasjonene har endret seg radikalt, slik at vi i dag ikke bruker det ordet om andre mennesker.

Da tror jeg jeg tar bedre vare på litteraturopplevelsen til ungene ved å si "sydhavskonge" ...

Når det er sagt, alt det andre bør de jo også lære, men gjerne ved en senere anledning.

Men da har vi kommet til N, ikke sant? Da anbefaler jeg Nekronauten! En gotisk skrekkroman helt utenom det vanlige.

Forskjellen på Kielland og eventyrene, er jo at eventyrene skal være forståelige for barn. Hvis ikke bevarer du det opprinnelige språket, men mister helt den opprinnelige målgruppa, og dermed den opprinnelige funksjonen.

Helt enig. Folkeeventyr skal fortelles, ikke leses. Unger i dag skjønner faktisk ikke et ord av hva som står i A&M, ikke bare fordi det er fullt av døde ord, men også fordi setningsoppbyggingen og grammatikken er fremmed.

Å, jeg har kosa meg sånn! Måtte gudene signe Avils tastatur så den neste boka kommer fort, fort!

mer her

Jeg kan lese mens jeg går - hvis føret er godt og boka er god men ikke alt for viktig. Og når jeg blir oppslukt av en bok kan ungen min hoppe på meg mens han hyler uten at jeg enser det. Jeg forsøker med andre ord å unngå å bli oppslukt så lenge jeg har ansvaret for andre ...

Dette er den boka som vekket min interesse for språk. Jeg hadde aldri blitt språklektor om det ikke var for Gerd Brantenberg!

Selv om enkelte opplysninger kan være feil, gir gode historiske romaner oss et bilde av en tid, og så får vi heller bytte ut feilinfo med riktig etter hvert som vi kommer over den. Det blir mye lettere å forholde seg til informasjon når man har en ramme å putte den inn i!

Så hyggelig! :-D

Jeg er utgitt/kommer på Gyldendal og bøkene skal være å få i en bokhandel nær deg. Desverre er mange utsolgt for Vingespenn, men kjeden har, du kan kjøpe på nett fra forlaget, og den kommer i pocket i løpet av våren. Ctr+Alt+Delete skal være i bokhandlene før 5. februar.

Dette er spenningsromaner. Vingespenn handler om en fjortenåring som selger sex til voksne og presser dem for penger etterpå, og Ctr+Alt+Delete handler om en kvinne som mener hun har funnet den ultimate løsningen på klimakrisa. Hvis man bare blir kvitt 95% av menneskene, vil resten av menneskehetens fremtid være sikret ... Begge bøkene handler dessuten mye om hvordan hovedpersonene har blitt så skakkjørte som de er. For Vingespenn inkluderer det en oppvekst i en rimelig skrudd familie, og i Ctr+Alt+Delete ligger mye av forklaringen i hendelser under den varme/kalde krigen i nordnorge, sovjet og det sørlige Afrika.

Men hvis de vanskelige ordene trengs, er de pr. def. ikke unødvendige ... Jeg er som sagt ikke motstander av tunge bøker, bare av UNØDIG tunge bøker. Ettersom ingen er nevnt, er det slett ikke sikkert vi er uenige om noe som helst :)

"Mine to oldemødre" av Lisa Aisato er helt nydelig!

Takk, Linda. Det er forskjell på å bruke sitt gode ordforråd med fornuft og å knote til det man prøver å si med unødig kompliserte perioder fulle av unødvendige ord! Jeg får innimellom inntrykk av at enkelte forsøker å dekke over at de ikke har noe å si ved å bruke alle ordene de kan for å si det.

Åååå! Nå er jeg ganske misunnelig på deg som har DEN opplevelsen til gode! Måtte du kose deg så du aldri får rettet ut tærne eller senket munnvikene igjen.

Jeg tror jeg har en innmari svak leseutvikling … Hva jeg liker/har behov for å lese om forandrer seg jo, men når det gjelder sjanger og ”tyngde” har jeg vært latterlig stabil hele mitt voksne liv. Jeg leser alle sjangre, og jeg leser gjerne tunge bøker, men bøker som er tyngre enn nødvendig provoserer meg. Jeg har ikke tid til sånt, og dessuten er det klysete gjort ovenfor folk som sliter med språket å skrive knotete bare for å brife med hvor mange ord man kan.

Riktignok merker jeg at jeg blir mer kresen i forhold til språk, struktur og originalitet jo flere bøker jeg leser, men det gjør ikke egentlig noen forskjell for hva slags bøker jeg velger. Det bare gir meg mindre å velge i …

Jeg er forfatter. Jeg debuterte med "Vingespenn" for et år siden, og kommer med "Ctr+Alt+Delete" i februar. Nå sniker jeg meg rundt her inne, listende på tå med tung pust og skummel musikk i bakgrunnen, for å kikke anstendige bokelskere over skuldra. Muahahaha.

red: forresten syns jeg det står respekt av folk som tør å spørre om det de er nysgjerrige på. Ække bare-bare, det, når man risikerer å få tyn for den minste lille ting!

I 2009 leste jeg mye norsk samtidslitteratur fordi jeg følte meg litt forplikta. I 2010 skal jeg lese masse fantasy igjen (ironisk nok begynner jeg med Song for Eirabu som også er en norsk debutantbok som jeg ikke bare vil men også burde lese), masse på engelsk (begynner med Stella Duffy og Bernadine Evaristo) og masse tegneserier (Har begynt med Neil Gaiman). Jippi!

Jeg er helt enig i at forfatterens liv ikke i seg selv er interessant, men når du nevner Hamsun, lekker jo mannens synspunkter inn i tekstene hans, da. Hvis du tar en liten titt på hva han skriver om demokrati, politikere, samer og madagaskere, ser du kanskje at det kan være greit å ha forfatterens personlige sympatier med seg i bakhodet når man leser en tekst? Det kan jo hjelpe oss til å ikke bare akseptere de mest hårreisende ytringer bare fordi de er fantastisk godt formulerte.

Sånn sett kan det jo være greit å være klar over at Bjørneboe levde et ytterst usømmelig liv. På samme måte som Hamsun sniker tekstene fulle av anti-demokratisk og rasisteisk piss, er Bjørneboes tekster fulle av forsvar for de utstøtte, de usømmelige, det upassende. Hvis man ikke ønsker å bli påvirket i liberal retning på disse områdene er det kanskje greit å la bøkene hans ligge?

Hos Mari er det fryktelig vanskelig å velge, for hun har lest mye fint! Så mye at det hun har blant sine favoritter som jeg ikke har lest, skal jeg jamen lese. Anbefalingen blir "La den rette komme inn" av John Ajvide Lindquist. Her smyges fantastiske elementer så nensomt inn i sosialdemokratisk realisme at man nesten tror hvert ord han skriver ...Fantastisk bok, som alle de andre bøkene hans.