Bokelskere.no

Harry Potter på speed ... eller kanskje jeg skulle si ritalin. En bok alle dyslektiske ADHD-unger må elske, men desverre et godt eksempel på dårlig forlagshåndtverk. En utrolig god ide, og en god historie, alvorlig skjemmet av logiske brister, manglende informasjon og ujevnt språk.

Den er fin!

Vi leser hver kveld, og ellers innimellom når vi har noe tid å slå ihjel før barnetv eller etter en aketur - når det er behov for ro og ullteppe og varm drikke. Lesingen gir meg nye gode litterære opplevelser, et gjensyn med noen fra min egen barndom, nærhet til barnet mitt, felles opplevelser og referanser jeg kan bruke når vi snakker sammen ellers og trening i å lese høyt (noe jeg trenger i begge jobbene mine). Det gir barnet et mye større ordforråd, trening i oppmerksomhet og konsentrajon, næring til fantasien, opplevelser, anledning til innlevelse og oppøving av empati, nærhet til meg og ro i sjela.

Når det gjelder bøker, anbefaler jeg særlig doktor Proktors prompepulver, Charlie og sjokoladefabrikken og Mio min Mio. For barn som lærer å lese er f. eks. Taekwando-bøkene til Lise Blomquist supre - de er morsomme, men så enkle at ungene kan lese dem selv neste gang.

En bok og ikke minst en tv-serie som gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Men jeg husker ikke når jeg leste den? Hvor gamle barn må man ha før man får lese den igjen?

Jeg har i alle fall fått masse anbefalinger. Tusen takk!

Til Nallep: Du leser serier. Jeg kan ikke anbefale deg noen gode klassiske serieromaner, men jeg kan si at jeg vet om en fantasy-serie jeg tror du ville finne morsom. Den heter Deed of Paksenarrion på engelsk, men er oversatt til norsk, vet jeg. Den er full av drama og kjærlighet, klassereiser og tøffe damer.

Til Thomas Heggem: Jeg elsker bokhylla di, men den mangler Song for Eirabu.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Jeg er heller ikke glad i bøker som er fulle av pene ord som sier ingenting, og jeg syns nok det er rimelig mye av det i gruppa norsk samtidslitteratur. Men det er mye annet, også, har jeg oppdaget i det siste.

Noen nevnte Roy Jacobsen, og han og Herbjørg Wassmo er vel de "store" ikke-praterne. Mannen som elsket Yngve av Renberg syns jeg ikke er spesielt pratete, og "Jeg kunne gått hjem i blinde", en debutbok fra i fjor, er kanskje litt saktere og stillere enn du ønsker, men den prater lite og sier mye fint.

Det er selvsagt veldig hyggelig at Kristin nevner mine bøker, men selv om det ikke på noen måte er krim, er det jo spenningsromaner. Er du åpen for det, er du kanskje åpen for de to andre veldig unorske debutantene i fjor, fantasyromanen til Kristine Tofte, Song for Eirabu, og den gotiske skrekkromanen til Lajla Rolstad, Nekronauten. Bøker som deres er i alle fall ikke skrevet i Norge før.

Likte denne veldig godt. Tegner et flott bilde av hvordan mennesker kan leve ved siden av hverandre og likevel i helt ulike virkeligheter. Nydelig portrett av et søskenforhold og fint bilde av et språkløst ekteskap.

Jeg blir aldri lei. Men livet mitt tillater ikke i nærheten av to timers lesing om dagen, heller ... Likevel, jeg har jo levd sånn, da jeg var ung og barnløs student/elev og jeg ble ikke lei, da heller. Bare en eneste gang, da var jeg ti og lå syk i en uke uten tilgang til annet enn frøken detektiv. Da holdt jeg på å spy av bøker en kort stund ...

Den nærmeste heter "planetenes døgn" og har bare seksten sider, så jeg strekker meg et hakk lenger og finner Quicksilver av Neal Stephenson som kompenserer for forrige boks mangler med 927 sider :)

s. 57 setn. 5: He was one of those who could become staggeringly drunk and yet only wax quieter and calmer.

Mon tro om det var en oppfprdring?

Okeeeiiii ... Hedvig liker veldig mye veldig forskjellig. Mer opptatt av kvalitet enn av sjanger, det er i alle fall sikkert. Men jeg ser både historiske romaner og romaner fra ulike deler av verden og tror du ville like en god bok om en helt annen virkelighet enn vår egen - Nigeria i tiden før Biafra-krigen. Veldig lærerik, veldig spennende - og litt grusom, men tåler du Karin Fossum, tåler du dette også. Boka heter En halv gul sol og er skrevet av Chimmamanda Adieche.

Så glad jeg ble nå :)

Neil Gaiman, den er enkel. Men å velge mellom Simone De Beauvoir og Camilla Collett og Toni Morrison og Isabel Allende og Alice Walker og Amalie Skram og Ninni Roll Anker og Sarah Waters og Katherine Kerr og Regine Nordmann og Stella Duffy ... Nei, det går bare ikke. Jeg tror jeg må svare at jeg og Sarah Waters kan spise Stella Duffy til dessert.

Nå har jeg begynt å lese den for guttungen min. Det er nesten så jeg ikke kan vente til han skal legge seg, for det er så fiiiint. Og så tror jeg det må bli bra folk av unger som blir flaska opp på riddermoral og skjønnhet.

Jeg skulle veldig gjerne hatt en date med bokhylla di, altså. Den er full av god fantasy og sånne bøker som blir bedre hvis man har en viss forhåndskunnskap, og du har lest Eirabu og det ser ut til at du har vært på en laiv eller to? Jeg tror du kommer til å like "American Gods" av Neil Gaiman. En bok som er fantastisk i seg selv, men enda morsomere hvis man har en anelse kunnskap om mytologi av forskjellig slag.

Det er veldig, veldig sjelden at en oversettelse kan yte originalen full rettferdighet, men hvis språket i boka er mer komplisert enn ens eget mister man jo mye. Løsningen for Hobbiten er å lese den flere ganger, selvsagt, både på engelsk og norsk, for det tåler den :)

Jeg leser helst engelsk og dansk på originalspråket - men jeg sliter med svenske kavajer og trottoarer, altså, så svensk leser jeg helst oversatt.

Leser du engelsk burde du jo klare nynorsk? Song for Eirabu av Kristine Tofte er en real godbit. Den har alt du etterlyser (selv om den nok har lånt litt åpning fra Asassin-serien til Robin Hobb) og særlig et fantastisk språk. Akkurat den asassin-serien vil jeg for øvrig anbefale, ellers syns jeg Hobb ofte er langsom og kjedelig. Deverry er mitt favoritt-univers, alle Katherine Kerrs serier derfra er gode, og konseptet er originalt og gir rom for mange nye vrier. Robert Jordan har imponert meg med størrelse og kompleksitet, men jeg holder på med The gathering Storm nå, den første av tre bøker Brandon Sanderson har ført i pennen for å avslutte serien etter at Jordan døde, og jeg plages av språket, altså, det er innimellom utrolig semmert. (Jordan var vel heller ingen stor pøt, men det ble sjelden plagsomt, syns jeg).

Jeg legger ikke inn ting jeg ikke har lest, men jeg legger ikke inn alt jeg har lest, heller. Herregud, det hadde tatt sin tid. Men det kommer jo til etterhvert som jeg ser det, så en vakker dag blir vel hylla overfylt med Isfolket og Aimee Sommerfeldt. som jeg kom på nå at jeg ikke har lagt inn en eneste bok av. Det må jeg vel gjøre noe med en vakker dag.

Redigert: Nå har jeg prøvd. Men hva gjør man når bøkene ikke er registrert her? Finner verken sommerleiren, mens far var på Grini eller Grethe finner veien, jeg, altså ...

OG VINNEREN ER:

Kristin. Overlegent. Du må sende meg adressen min på gurosibeko@hotmail.com.

Her er den kjedelige løsningen:

1) Hvem var Sina Johnsen?

Serine Regine Nordmann Johnsen, bortsatt fattigjente fra Vesterålen, lærer og tvangsgift med en overreligiøs voldelig klokker i Bø under navnet Sina Johnsen, reiste til Oslo og ble feiret forfatter under navnet Regine Nordmann. Mest kjent for eventyrsamlingen Ringelihorn.

2) Hva het Delerium ved verdens begynnelse?

Den yngste av de Endeløse (Lillesøsteren til Death, Dream, Despair, Destruction, Desire og Destiny) het i begynnelsen Delight.

3) På hvilken måte er skjeen til søsteren til Jiri spesiell?

Som flere visste, den fyller magen også når den er tom og reddet Mio da han var fanget i ridder Katos tårn.

4) Hva spiser Silvia og Minte til dessert på Fagerheim?

Crème Brûlée. Denne er fra Vingespenn :)

5) Hvordan skaper man en drage i the Six Duchies?

Man hugger den i stein og fyller den med minner, presis som Ragnhild beskriver.

6) Hvem skrev

”hvis vi skal få møkka ut så må vi bruke kraftig lut det har vi lært det kan vi ut og inn.”?

Poet og feminist Kjersti Ericsson i diktet "Kvinnevisa".

7) Hvordan havnet barna på Lilleøya?

Her er det flere som har lest Gyldendalg Gode Pikebøker, det var godt å se. Barna blir plassert i en livbåt og driver i land der - men båten de reiste med synker faktisk ikke, og de blir senere gjenforent med foreldrene sine.

8) På hvilken utradisjonell måte bruker Tamlin halen sin?

Tone har besvart det spørsmålet svært inngående ... Tamlin er en demon som en liten pike ruger ut av egget og passer i dukkesengen sin. Men demoner vokser fort, og før jentungen er halvvoksen er hun forført, selvsagt. Og jada, vi snakker Sandemo.

9) Hvor er følgende sitat (minus feil tastatur) hentet fra? (Pluss for oversettelse)

Til ljods bid ek allar, Helgar kindir, Minni ok meiri, Møgu Heimdallar.

Dette er åpningslinjene fra Voluspå. Til å lytte byr jeg alle hellige slekter, store og små Heimdallsætlinger (fritt oversatt).

10) Hvorfor sitter Helenas bror Solomon i fengsel?

Han er arrestert for besittelse av store mengder heroin han aldri har hatt noen befatning med. De som trodde det ringte noen bjelle hørte nok ører, for denne er fra Ctr+Alt+Delete som kommer i butikk i løpet av uka.

Respekt og takk til alle deltakere.

Jeg tror vi setter fristen på denne til i kveld, jeg. Premieutdeling etter at ungen min er i seng :)

Da har vi kommet til Sør-Afrika og Doris Lessing. Vanskelig å velge en av hennes mange vidunderlige bøker, men jeg lander nok på Mara og Dann fra 1999. Europa har ligget under is i tusen år, men i Afrika finnes fortsatt en stamme lyshårede som synger om det tapte landet. Men Mara og Dann, som lever på sultegrensa og i skjul, har sitt eget kongerike å vekke til live. Lessing er en forfatter som klarer å gi meg nytt perspektiv eller nye ideer hver eneste gang jeg leser henne.