Bokelskere.no

Denne boken er akkurat som en pose m, når du først har åpnet den, er det klin umulig å legge den fra seg

Den så interessant ut, men så oppdaget jeg at den er skrevet av en innsatt. Da blir jeg med en gang skeptisk. Det har en tendens til å bli en slags forsvarstale eller en stakkars oss-vinkling. Kan du si noe om hvordan du synes han fremstår? Har lest litt rundt på nettet og det kan se ut som det er noen av de tendensene der.

Her er det mye å ta av, uten noen retningslinjer blir det veldig generelt, men dette er noen av de jeg likte veldig godt. Du får sjekke de ut og se hva du er interessert i, det finnes også ett godt utvalg i hyllene mine.

Sammen til verdens ende av Espen og Tone-Elisabeth Simonsen.

Martine -jakten på rettferdighet av Marianne Vikås

Jeg tenker nok du skjønner det sjøl og Jeg elsker deg og jeg finner deg uansett
av Jon Gangdal

En uskyldig mann -en sann historie om mord og justismord av John Grisham.

Kvinne blant krigsherrer Afghanistans modigste stemme av Malalai Joya, Derrick O'Keefe

Det har vært mange gode bøker i August, men en som skiller seg ut er Count To Ten av Sheila Mary Taylor. Taylors sønn fikk kreft i ung alder, i denne boken forteller hun åpenhjertig om utfordringene og ned- og oppturene de hadde mens både sønn og familie kjempet seg gjennom det. En trist, men også oppløftende historie om Andrews optimisme og vilje til å få til det han alltid hadde ønsket, å bli flyver.
Behind the Tears, andre bok i Behind the Lives-serien av Marita A. Hansen er også en favoritt denne måneden. Dette er en mørk og brutal historie om tre brødre som er preget av en voldsom oppvekst. Serien er lagt til New Zealand, den er veldig grafisk og passer nok ikke for alle, derav merkingen R18.

Etter å ha lest 1/4 av Mitt liv, min frihet ser jeg hvorfor du trekker fram den.
God høst!

Takk for opplysning om samanhengar som eg ikkje var klar over!

Krim eller såpeopera? Jeg må innrømme at jeg synes denne boka var treg i starten. Det var så mye personlig om de enkelte karakterene. Nå er jo dette første bok i en serie, så det er vel naturlig at vi skal lære dem å kjenne. Men jeg var nesten sikker på at jeg leste en krimbok, og da ble det lite sak og mye personlig.
Så fikk jeg den andre boken i serien i posten, og ser at disse bøkene blir presentert som historier i krysningspunktet mellom krim og chic lit – og da skjønte jeg mer. Det er rart hva forventningene gjør med en. Jeg er jo ikke overvettes glad i chic lit, det blir for mye trivielt drama, med kjærlighetsproblemer, utroskap, fortidens demoner som spiller inn i nåtidens liv… som vi aldri helt og fullt får svar på, bare stykkevis og delt for å holde på leserens nysgjerrighet.
Les hele min omtale på ritaleser.com

På bloggen kan du lese hva jeg synes :)

Språk er noe som engasjerer mange bokelskere, her er en artikkel om oppdateringen av feilbrukte ord.

Ja, det mener jeg bestemt at jeg kunne. Nå er jeg i et forhold der begge leser, men det er likevel ikke så ofte vi diskuterer bøker. Jeg har også gode venner som ikke leser, - da diskuterer og prater vi om mange andre ting.

Joda, selvfølgelig hadde det vært fint å kunne ligge henslengt i hver sin ende av sofaen, med rødvinsglasset på halvskakke, og begi oss inn i de dype og gode samtalene om bøkene, - men det går faktisk an å gjøre det samme med andre emner :-)

Foreldrene mine har helt klart bidratt til å vise meg gleden ved bøker, men jeg tror også det har kommet ganske naturlig for min del. Det at foreldrene mine hadde en velfylt bokhylle ga meg selvfølgelig lett tilgang, i tillegg hadde jeg en lærer på ungdomsskolen som var flink og hjalp meg å finne bøker. Jeg har stort sett alltid lest bøker, med unntak av 1.5-2 år som jeg ikke hadde mulighet, så jeg tror ikke jeg kan si at det er en person eller forfatter som har bidratt mer enn andre. Helt fra jeg lærte å lese har jeg vært opptatt av språk, det viste seg spesielt da vi dro på ferie og jeg leste opp alle skilt og reklameplakater på veien. Siden jeg ble hyper av reisesyketablettene kan jeg tenke meg at det var noen slitsomme timer i bilen :-)

Det får bli mine fiktive barn, men om jeg skulle hatt barn hadde jeg nok håpet at de fant gleden ved å lese.

Det passet jo bra med denne helgens innlegg :-)

Du har nok rett, i mange tilfeller gjelder det å finne riktig bok for deg akkurat da. Noen ganger tror jeg også man bare trenger en liten pause for å samle tankene.

Prisverdig initiativ! Eg har lese det aller meste av dette før, men felleslesing er jo artig uansett. Eg har lenge hatt In Dubious Battle ståande ulsesen, så kanskje les eg den romanen samtidig med opplegget ditt.

Helt enig med deg, de siste årene har jeg også begynt å sette mer pris på kvinner som står opp for det de mener er riktig, selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i alt. Nå hat ikke jeg kommet langt nok til å kunne kommentere enighet eller uenighet, jeg er fortsatt på barndomsdelen, men det er forfriskende å lese noe som kanskje kan provosere litt også.

Ja, det kan jeg! Det å ikke lese bøker er heldigvis ikke ensbetydende med å ha luft mellom ørene, på samme måte som det å være blond med stort frontpart ikke betyr at man skyr unna bøker. Samboeren min leser en bok annethvert år tror jeg, men det betyr ikke at han ikke interesserer seg for det som skjer i verden. Hadde jeg vært så ensformig at jeg kun snakket om bøker ville det nok blitt ett problem, men heldigvis har vi andre ting til felles. Vi kan også fint diskutere noe jeg har lest selv om han ikke har lest det samme.

Da er det helg igjen :-)

Tidligere idag begynte jeg på Svarte røtter, dette er en krim av svenske Inger Frimansson. Det er for tidlig å si om jeg liker den, men det er noe som gjør at jeg får lyst til å lese videre.
Stueboken er Mitt liv, min frihet av Ayaan Hirsi Ali, spennende å lese om hennes erfaringer fra forskjellige kulturer.

Nå kan jeg melde at lesesysten er tilbake, selv om konsentrasjonen fortsatt svikter litt. Av erfaring så vet jeg at det går seg til etterhvert. Er det flere som til tider sliter med konsentrasjonen eller opplever dere å forsvinne like lett inn i bøkenes verden hver gang?

God helg!

Litt erotikk i hverdagen, sjekk omtale :)

Les hele min omtale på ritaleser.com
Dette er bok nummer to om Kyrre Kaupang og han blir ført stadig lenger inn i arbeidet hos Stiftelsen – denne hemmelige organisasjonen med videre fullmakter enn noen annen instans i Norge i dag.
Bokens innhold ble i dag (29.98.13) skremmende aktuell, idet flere medier avslørte at E-tjenesten har påstått hemmelige arkiver på flere hundre nordmenn. Og som i Karlssons første bok Gerhardsens testamente er dette en historie som like gjerne kan være sann og det er nettopp det som gjør det så utrolig bra. Fiktive karakterer blandes sammen med ekte mennesker – ekte mennesker i fremtredende roller – på en slik måte at man til tider kunne tro at man satt å leste en dokumentar.

Omtale, hun greier det igjen!

Har du noen eksempler på hva som er godt? Må innrømme at jeg ikke vet mye om Norges nasjonalretter :-)