Bokelskere.no

Ifølge ordboka er det visst det, da er det "tvert imot" jeg bruker annerledes. Når jeg tenker litt etter så ser jeg det, men ved første øyeblikk ble det helt galt.
Og nå har jeg tenkt så mye på det at alt har blitt en stor smørje :-)

Betyr det ikke "og motsatt". Har jeg brukt det feil i alle år?

Igjen har Audhild Skoglund levert en flott skrevet bok om et veldig alvorlig og skremmende tema. Hun balanserer godt det faglige på en måte som gjør at det er lett forståelig uten at alvoret forsvinner.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Har du begynt med e-bøker nå? Du imponerer stadig :-) Da håper jeg ikke du blir skuffet over "De Niros spill" nå som jeg har rost den opp i skyene..

Dette er Frode Eie Larsens tredje kriminalroman – og først av alt må jeg si at jeg er virkelig imponert over den utviklingen forfatteren har hatt. Tidligere har jeg lest Hemmeligheten og Frostrøyk - og som dere ser var det to bøker som falt på hver sin side av min «liker-skala». Språket i begge de to første bøkene var ganske enkelt og lettvint – men som i første boken ble reddet av den fantastiske, originale historien.
Ikke vet jeg hva forfatteren har gjort denne tredje gangen, men her har jeg overhodet ikke noe å utsette på språk og skrivemåte – jeg fryder meg når jeg følger en forfatter helt fra starten, og ser denne fantastisk positive utviklingen, at han blir bedre og bedre for hver bok.

Les hele min omtale på ritaleser.com

Det er fristende å gi den mer enn en 3er nå etter jeg har vært på Leseglede og møtt forfatteren. Jeg får la leseintrykket mitt foreviges i 3eren, men les gjerne min anmeldelse på bloggen

Det har vært flere bra bøker i september, men det er to som ga meg det lille ekstra.

De Niros spill av Rawi Hage.
Mitt liv, min frihet en selvbiografi av Ayaan Hirsi Ali

Begge har fått femmere, men jeg lurer på om jeg har vært litt gnien. De er å snuser på sekseren, mulig jeg endrer det etterhvert som jeg får tenkt på de.

Filmen synes jeg var utrolig god og sterk. Kan ha noe med at jeg eeelsker Emma Watson som skuespiller og ble meget imponert av henne i denne, men ahh- filmen var magisk.

Ayaan Hirsi Ali ble født i Somalia, flyktet til Saudi Arabia, Etiopia, Kenya og endte i voksen alder opp i Nederland der hun til slutt fikk statsborgerskap. I ettertid har hun også bodd i USA, før hun igjen flyttet tilbake til Nederland. Dette er boken om hennes oppvekst i en islamsk familie, hennes liv som muslimsk kvinne og hennes reise om å finne seg selv. Siste del av boken er viet hennes politiske liv og kontroversene rundt kortfilmen Submission, som hun laget med Theo van Gogh, som senere ble drept på grunn av den.

Bakgrunnen til forfatteren er nok ikke veldig unik, men for meg er dette en verden jeg har altfor lite innsikt i. Selvfølgelig har man hørt historier om undertrykkelse, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, men å høre hele historien fra en persons ståsted synes jeg var interessant. Selv om hennes syn skinner igjennom så synes jeg det var bra at politikken og hennes meninger egentlig ikke ble tatt opp før i siste del av boken. Det gir større forståelse for hennes synspunkt før vi må ta stilling til meningene hennes.

Dette er en bok som får meg til å tenke og utfordrer mitt syn. Jeg er fortsatt ikke sikker på hva jeg mener om det hun tar opp, men det er ikke så viktig. Dette er en tøff dame med sterke meninger, uansett hva hun mener så er det viktig at hun tør å ta opp det hun står for.

Anbefales!

Da er jeg ferdig med boken, og jeg står ved min anbefaling. Har skrevet ett lite innlegg her.

I 2008 fikk denne boken IMPAC-prisen, for meg som ikke har mye kjennskap til litteraturpriser sier ikke det så mye, men det er visstnok en imponerende pris. Imponerende er det også at han var den første debutanten som fikk denne prisen.

Bokens handling er lagt til borgerkrigen i Beirut. Der følger vi to unge gutter, barndomskamerater, som må ta stilling til virkeligheten i ett krigsherjet land. De er like, men har forskjellige drømmer. Begge drømmer nok innerst inne om en hverdag uten krig, men der den ene drømmer om å reise vekk, velger den andre å bli mer involvert i krigen.

Forfatteren har selv vokst opp i Beirut og emigrerte senere til Canada. Han er klar på at dette er fiksjon, men det er også lett å se at han har tatt inspirasjon fra sin egen historie. Alt er veldig troverdig og levende beskrevet. Det flotte språket og de vakre skildringene står i stor kontrast til det dystre temaet.
Dette fremstår ikke som en bok med ett spesielt budskap eller en moral, men det gir grunn til ettertanke. At man kommer seg ut av en situasjon betyr ikke nødvendigvis at situasjonene ikke forfølger deg.

Må jo prøve å se det komiske i ting, selv om jeg gjerne skulle gjort noe annet enn å ha "ferie". Du kommer nok gjennom det. Prøv å "kvinne" deg opp istedet, det fungerer like greit :-)

Har kronisk "ferie" jeg og, så jeg vet veldig godt hvordan du føler deg. Får du til å lese under undersøkelsen blir jeg imponert! Folk opplever det veldig forskjellig, men jeg hadde nok med å holde ut til det var ferdig. Håper ikke jeg skremmer vettet av deg nå, forhåpentligvis så går det lettere for deg :-)

Min kamp ble jeg lei av omtrent før de ble utgitt, men jeg får se om trass-alderen snart er over.

Det er jo det høsten handler om, sol og regn om hverandre. Når man tror sommeren er ferdig så kommer det plutselig litt sol igjen. Regnet kommer nok snart uansett. Ellers er jeg helt enig i at regnet er fantastisk. Favoritten min er når det plasker ned, samtidig som det tordner og lyner.

Da tror jeg absolutt du kommer til å like denne. Du har faktisk mye av "skylden" for at jeg ble interessert i den delen av verden og de mange konfliktene, spesielt gjennom "Kvinne blant Krigsherrer".

Dette synes jeg er veldig spennende, jeg har sett noen dokumentarer og en film om akkurat dette eksperimentet. Vi er nok mer lettpåvirkelig enn vi ønsker å tro. Fri vilje er noe vi må jobbe for og være bevisste på.

I ett eksperiment fylte de ett rom med røyk, de ville se hvor lang tid det tok før forsøkspersonen forlot rommet. I det ene forsøket satt testpersonen alene, da tok det ikke lang tid før de gikk. I neste eksperiment var rommet var fylt av skuespillere instruert til å overse røyken, det viste seg at forsøkspersonen ble sittende til hele rommet var fylt. Lignende eksperimenter med autoritetspersoner viser at det er skummelt hvor påvirkelige vi er.

Spennende å tenke på og absolutt noe man bør være oppmerksom på. I det siste har jeg sett flere dokumentarer om menneskets naturlige aggresjon og "Good vs Evil", blander man det med hvor lettpåvirkelige vi er, får vi en skummel blanding. Det er nok mange tilfeldigheter og opplevelser som gjør oss til den vi er.