I 2008 fikk denne boken IMPAC-prisen, for meg som ikke har mye kjennskap til litteraturpriser sier ikke det så mye, men det er visstnok en imponerende pris. Imponerende er det også at han var den første debutanten som fikk denne prisen.
Bokens handling er lagt til borgerkrigen i Beirut. Der følger vi to unge gutter, barndomskamerater, som må ta stilling til virkeligheten i ett krigsherjet land. De er like, men har forskjellige drømmer. Begge drømmer nok innerst inne om en hverdag uten krig, men der den ene drømmer om å reise vekk, velger den andre å bli mer involvert i krigen.
Forfatteren har selv vokst opp i Beirut og emigrerte senere til Canada. Han er klar på at dette er fiksjon, men det er også lett å se at han har tatt inspirasjon fra sin egen historie. Alt er veldig troverdig og levende beskrevet. Det flotte språket og de vakre skildringene står i stor kontrast til det dystre temaet.
Dette fremstår ikke som en bok med ett spesielt budskap eller en moral, men det gir grunn til ettertanke. At man kommer seg ut av en situasjon betyr ikke nødvendigvis at situasjonene ikke forfølger deg.
Sist sett
