Bokelskere.no

Her burde du kanskje vurdere å hake av for "Jeg er i ferd med å røpe noe fra handlingen i en bok". Bare et tips :-)

Takk skal du ha! Ja, det gikk bedre enn forventet. Flott å høre, og skal utvide horisonten min ved å lese flere av bøkene du omtaler på bloggen også. ;)

Takk, det gjør nok det. Det ligger mest sannsynlig noen måneder fram i tid, men vi er på utkikk :-)

Det er da ikke noe å være flau over. Lesetempoet varierer naturlig nok, og du har vel en ekstra god grunn.. :-)

Alle fire bøkene om Arn er favoritter hos meg, håper du liker de like godt :-)

Det er jo egentlig en trøst det og, tenk om man ikke hadde husket det. Det hadde vært trist det. Jeg kjenner ikke til at det skal markeres, hvertfall ikke noe organisert, men det kan selvfølgelig hende noen har satt igang noe. Lys er absolutt en god ide, det synes jeg de som føler for det skal gjøre :-)

Denne helgen kunne jeg egentlig kopiert innlegget mitt fra forrige helg, det står helt stille med lesingen for tiden. Flytteplaner og utredninger tar på, noe som gjør det nesten umulig å konsentrere seg om innholdet i bøker. På lørdag er det også 10 år siden Marita Ona ble påkjørt og etterlatt alene i veikanten i Rælingen. Dette var en ung jente som skulle hatt mange flere år å leve, dessverre ble hun bare 26 år.

Så blir det en ganske kjapp overgang til det dette innlegget egentlig skal handle om, bøker. Stueboken min går det ganske bra med, ett par sider om gangen passer meg bra. Jeg regner derfor med å komme videre i Når kvinner ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde
av Robin Norwood. Interessant å lese om hvordan mange av disse kvinnene viderefører rutiner de har innarbeidet seg fra de var små.
Jeg har også I blodets grep av Val McDermid, men det ser ut som den blir liggende akkurat nå.

Håper dere får en fin helg! Leser dere noe spennende?

Har du likt de andre bøkene til Marina Fiorato, vil du like denne her også. Den er spennende tvers igjennom, og maler et stemningsfullt bilde av landet og tiden. Som vanlig har forfatteren tvunnet romanen rundt en hel del historiske hendelser, og de historiske merknadene på slutten, gjør romanen fullkommen. Her står det om kjente bygninger, personer og tradisjoner som fremdeles holdes i hevd. (Mer på bloggen)

"typisk litt eldre kvinner å henge seg opp i livets små skjønnhetsflekker, samtidig som de glemmer å fryde seg over helheten".

Jeg pleier vanligvis ikke kommentere slike innlegg, men når jeg ser din reaksjon på andre sin reaksjon, så lurer jeg på hva det er som gjør at du ikke forstår at din form for kommunikasjon "trigger" noe i leseren.

Slike setninger som du presenterer her, inneholder et "opptrappende" språk. En måte å prate på som vekker motstand hos mottaker, fordi det oppfattes som både en personifisering og beskyldning, som igjen tar fokus vekk fra det saklige og tekstens innhold for øvrig. En får et inntrykk av at du mer ønsker å "vinne" en diskusjon, enn å diskutere, - og når de saklige argumentene ikke "fungerer", erstattes de med denne typen "forsvarsargumenter".

Klarer du å holde deg på et saklig nivå hele diskusjonen gjennom, er jeg sikker på at du vil kunne få i gang gode diskusjoner med andre her inne på forumet.

Denne debatten har jeg registrert, og siden jeg er også er bokblogger er jo dette veldig interessant for meg. Nå bor jeg dessverre langt unna Trondheim, så jeg kommer meg ikke dit selv. Men jeg håper virkelig at det blir laget er referat eller et sammendrag av debatten som kan publiseres etter...

Føler virkelig med deg, det kan være frustrerende og trist når man føler at lysten er der uten at man får det til å fungere.

Min erfaring er at det ikke er så mye å gjøre med det. Jeg regner med at du har prøvd det meste? Lese din yndligssjanger eller gjenlese en tidligere favoritt? Ser det er flere som nevner barne- eller ungdomsbøker. Det tipset er jeg helt med på, ungdomsbøker er ofte skrevet på en måte som engasjerer og gjør at det flyter veldig bra.

Om det er andre ting man tenker på som gjør det vanskelig å konsentrere seg må man først bearbeide eller bli ferdig med det. Nå vet jeg selvfølgelig ikke om det er tilfellet for deg, men det er hvertfall et tips.

Lykke til, håper det ordner seg for deg.

Dette er en spennende roman, med bra driv og mye fremdrift. Jeg brukte litt energi på å pønske ut hva det egentlig er som skjer med den parallelle historien, og hva det i kursiv skulle bety. Egentlig liker jeg ikke å måtte sitte å lure når jeg leser, for å evt. skjønne det helt på slutten. Men, historien om Johanne utgjorde en så stor og selvstendig del av handlingen, at jeg så gjennom fingrene med det jeg ikke skjønte.
Karakteren Johanne er utrolig naiv og har ingen evne til å stå opp for seg selv. Hun blir jaget gjennom gatene og klarer så vidt å redde seg inn i leiligheten sin. Senere blir hun slått ned inne i leiligheten sin, og får en utrolig kraftig hjernerystelse. Hadde dette skjedd med meg, hadde jeg blitt et nervevrak. Hun sa det ikke til kjæresten sin en gang. Når hun etter noen dager får tutlet seg til legen, blir hun sykemeldt i 14 dager, men går straks på jobb igjen, fordi hun er redd for sjefen sin. Dette er vel ikke reelt i Norge i dag? Kanskje det er sånn det er å jobbe i advokatfirma, men i andre bransjer respekterer alle en sykemelding.
Som du sikkert skjønner synes jeg at detaljer i handlingen er ganske virkelighetsfjern, men boken er spennende og underholdende så det rekker.

I utgangspunktet burde det være det samme, men jeg må innrømme at jeg kvier meg litt for å starte på en 1000-siders bok. Det har nok noe forpliktelsen å gjøre, det å tenke på at jeg muligens blir sittende fast i den samme historien i flere uker. Bøker på 100 sider gjør meg også litt skeptisk. Får man egentlig tid til å bli kjent med karakterene og historiene på så kort tid?

Er boken spennende og har godt driv så betyr selvfølgelig ikke sideantallet noe, men det vet jeg jo ikke før jeg har begynt. Dermed blir ofte de tykke og tynne bøkene sittende i hylla litt lenger enn deres "gjennomsnittlige" nabo.

Det kan være mange grunner til at noen er opptatt av sideantall, jeg har faktisk vanskelig for å forstå at noen har problemer med å forstå det.
En ting er om man dropper å lese en bok fordi den er på 300 sider istedet for på 250, men de fleste har jo ulike preferanser.

Med mange bøker på vent, ble denne litt for treg til at jeg orket å fortsette. Jeg pleier å presse meg gjennom, men her tok det aldri av, og etter 200 sider ga jeg etter for fristelsen, og la vekk boken. Siden det var en biblioteksbok gikk jeg rett tilbake med den, sånn at andre som står i den lange køen skal få gleden.

[Historien utspiller seg i Spania på 1700 tallet. Når den tidligere slavinnen Caridad ankommer Spania fra Cuba, er eieren hennes død, og han har gitt henne fribrev.
Det er ikke lett for Caridad å forstå at hun er fri, og hun møter mye motgang når hun først setter sine ben på spansk jord. Bestefar Melchor er den som tar henne med hjem til sigøynerstrøket, mens barnebarnet Milagros, er den som tar seg av henne, og blir hennes venn. Det viser seg at Caridad sine kunnskaper om tobakk og sigarrulling er gode nyheter for Melchor, som driver med smugling, så hun blir blandet inn i et barskt miljø.
Den spanske gitano-befolkningen kom opprinnelig fra India. De spredde seg, og i det 14. århundre nådde dette eksotiske nomadefolket Spania. De ble først tatt godt imot, men de nektet å innordne seg kongens lover og i løpet av noen hundre år, ble de stadig oftere forsøkt utryddet.
I denne historien, som finner sted fra 1749 og 5-6 år fremover, blir vi tilskuere til en av disse utryddningene. På samme dag over hele Spania gikk myndighetene til aksjon, og over 12000 gitanoer ble tatt til fange og sendt i arbeidsleir. Midt i kaoset som oppstår befinner Milagros og Caridad seg, og de unngår å bli tatt til fange. Sammen med gamle Maria vil de forsøke å finne igjen Melchor, som de heller ikke fikk fatt på.
Historien blir tredelt, når Milagros, Caridad og Melchor kommer bort fra hverandre.
Milagros synger og danser flamenco, begge deler like lidenskapelig utført, og denne kunsten fører Milagros, sammen med mann og barn til Madrid. Her blir hun tvunget til å arbeide i et teater, og etter hun har lært å beherske sanseligheten sin, blir hun en suksess. Men medaljen har en bakside, for hennes elskede mann Pedro, drikker og horer opp alle pengene hun tjener. Hun aner heller ikke hvor i verden hennes kjære familie befinner seg, og det volder henne stor smerte.

Dette er begynnelsen på en spennende og hjerteskjærende historie, som bare ble sterkere og bedre etterhvert som jeg leste. Det er en historisk korrekt roman som gir innblikk i en verden som jeg aldri kunne forestilt meg. Vi er i Spania med de stormende følelsene som hersker, blant et sigøynerfolk som setter ære og frihet høyere enn alt.]1

Tusen takk for kjekke tips og info :D Vi snakkes kanskje der da :) !

Boken er delt inn i 12 kapitler, et for hver måned. Det var i januar Irina selv tok utfordringen fra to venninner, og vi følger dem i deres streben for å holde seg vekke fra uvettig pengebruk.
Med kapitalistiske øyne, var det jappetiden (1983-1987) som tok rotta på Norge. I denne boken lærer en mye om psykologien bak mange av våre valg, når det kommer til pengebruk. Hvilken shopper er du? Tilbudsshopper? Trofèshopper? Bulemisk shopper? Samleshopper? Det er mange gode grunner til å åpne lommeboken, og de fleste av oss vet kanskje ikke hvorfor vi velger å betale for det vi gjør.
Boken gir oss mye fakta om hvordan ting henger sammen. At full sysselsetting er noe vi ønsker oss, men at dette avhenger av høyt forbruk, noe vi egentlig ikke streber etter. Vi har 237.000 studenter ved universitetet men kun 17.000 mennesker som studerer yrkesfag. Muligens det burde vært omvendt?
Mitt private forbruk er faktisk ikke så ille. Jeg er flink å lage lister, og ha kontrollspørsmål som: "Har du en fra før"? og "Har du noe annet du kan bruke"? Det har fått meg fra å kjøpe aspargespanne, vindusvaskebøtte, og en masse annet som bare fyller opp i skapene. Allikevel har dette vært en nyttig bok å lese, og jeg kjenner at det er viktig å sette fokus på hvor pengene forsvinner, siden jeg helst vil ha sprengfull konto når jeg skal planlegge ferieturer. Boken var fantastisk inspirerende, og sammen med Erik B. Larssens Helvetesuka skal jeg nok få skikk på uvanene mine.

Er dere klare for helg igjen?

Det går fortsatt litt tregt med meg, jeg fortsetter derfor på den samme hovedboken som jeg hadde forrige helg, I blodets grep av Val McDermid. Jeg er ennå ikke halvveis, men jeg er usikker på om det er på grunn av boken eller meg.
Litt innimellom leser jeg Når kvinner ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde av Robin Norwood. Den er så langt veldig interessant og jeg håper jeg sitter igjen med en forståelse for hvorfor noen ikke klarer å bryte mønsteret.

God helg!