Bokelskere.no

Jeg har sans for kulinariske gleder, og har et instinkt for gode kokker.

'Jeg liker å se sinte engelskmenn,' sa Poirot, 'De er fornøyelige. Jo sterkere beveget de er, jo dårligere behersker de språket.' [Men, omsetjar Axel S. Seeberg, det gjer jo ikkje De heller! Det heiter ikkje "jo ... jo", men "jo ... desto" på norsk!].

'Mon cher, jeg har for vane å ha orden i sakene. Her setter jeg opp en liten tabell over begivenhetene i kronologisk rekkefølge.'

Mens hun leste de fem Ave til minne om gjenløsningens smertefulle mysterier, følte hun at det var med sorgene sine hun torde søke ly under Guds moders kåpe. Med sorgen over de børnene som hun hadde mistet, med de tyngre sorgene over hvert skjebneslag som ramte hennes sønner uten at hun evnet bøte for dem. Maria, den fullkomne i renhet, i ydmyghet, i lydighet mot Faderens vilje, hadde sørget mest av alle mødre, og hennes miskunn vilde skjønne det svake og bleke gjenskjær i en syndig kones hjerte, som hadde brent av het og herjende elskov og alle de synder som er i elskovens natur - tross og ulydighet, forherdet uforsonlighet, egensindighet og hovmod - en mors hjerte var det likevel -.

I [1492] publiserte nemlig Spanias største humanist, Elio Antonio de Nebrija, den første grammatikken på det kastiljanske språket. Han var professor i retorikk i Salamanca da han overrakte [dronning] Isabella Europas første grammatikk for et moderne språk. Isabella var ikke nettopp kjent for sin høye utdannelse, og hun skal ha sett svært forvirret ut og spurt hva man skulle gjøre med en grammatikk. Nebrija svarte litt profetisk: 'Språket, Deres høyhet, er et imperiums fremste våpen.'

Kanskje vil [Wergeland] også engang, mot alle odds, få mer rett i sin historiske optimisme? I så fall ligger Henrik Wergelands tid ikke bak oss, men foran oss.

Det, at en Litteratur i vore Dage lever, viser sig i, at den sætter Problemer under Debat. [...]. At en Literatur Intet sætter under Debat er det samme, som at den er i Færd med at tabe al Betydning.

Igjen kom det over henne, det underlige feberlignende innsyn - elven tyktes vise henne et billede av hennes eget liv, slik hun rastløs hadde ilet gjennem den timelige tids villmark, reist sig i oprørt brus ved hver sten hun skulde over - svakt og brutt og blekt bare nådde det evige lys å speile sig i hennes liv. - Men det demret dunkelt for moren, at angsten og sorgen og kjærligheten - hver gang syndens frukt var modnet til sorg, da var det at hennes jordbundne og selvrådige sjel nådde å fange en atterglans av det himmelske lys -.

Hill og sæl, Maria, full av nåde. Signet er du blandt kvinnene og signet ditt livs frukt Jesus, som svedet blod for vår skyld -.

THEODOROS: Å utfordre Sokrates i diskusjon er som å utfordre kavaleriet i åpent landskap!

'Mor och far, jag är stor, jag är människa igen!' ropade han.