Bokelskere.no

Jeg slutter meg til Rufsetufsa fra et hufsetufsete Stavanger her like oppunder rakettoppskytingen; hardt vær som standarden er rundt disse tider, et vær som kan passe for en roman som Winter´s Bone: det er lenge siden jeg har blitt så opphugget av begeistring som jeg ble da jeg leste denne boka for noen måneder siden. Den blkur fort stående som en moderne klassiker, denne. Her griller vi våre egne ekorn, Ree, min venninne, min heltinne, skål, madam, for deg og dine galninger. Vi er med deg, for litteraturen har gitt oss muligheten til det. Godt nyttår, Rufsetufsa og Ree.

Interessant å tenke på hva som kom først; hvordan hun oppfører seg og hvordan hun blir behandlet. Mener at jeg tenkte at hun satt fast (hadde satt seg selv fast?) i endel forventninger fra omgivelsene om hvordan man burde være, som hun egentlig ikke hadde sjans til å leve opp til.

Det er egentlig litt trist at jeg må levere den tilbake til biblioteket i dag, men jeg har ikke lest den for siste gang. Les den, dere også!

Begynner å bli noen år siden jeg leste den nå, men slukte den rått. Hun er egentlig en tøff dame som prøver å være nonchalant og kul mens hun blir behandlet som et barn og ting faller sammen rundt henne uten at hun tør eller klarer å se det i øynene.

Jeg begynte å lese denne fordi forfatteren selv virker som en både interessant og mildt sagt noe spesiell fyr. Plottet er det klassisk temaet over det lukkede roms mysterium, her utvidet til den lukkede bygårds mysterium. Jeg leste hele, men irriterte meg stadig mer over språket, som man i 1968 gjerne hørte på radio og NRK, men folk snakka da vel ikke sånn vanligvis? Språket overskygga dessverre for min del handlinga innimellom. -Og at ei vaktmesterkone på Torshov i 1968 var en slags "gangvakt" som man ser i gamle franske filmer, dét får jeg slett ikke til å stemme.
Etterforskeren "K2" selv mangler ethvert snev av personlighet, og jeg synes det er rart at et mord på en såpass høyt profilert person bare skal etterforskes av én mann. På tross av alt dette synes jeg boka var lesverdig og spennende på sitt vis, selv om jeg ønska meg mer kjøtt på enkelte av ledetrådene. Nå har jeg gått i gang med den neste boka hans, Satellittmenneskene og forventer muligens mer enn den kan innfri.

Sitter her og er litt i stuss om jeg skal si noe om dette. Tror jeg skal si det på denne måten: Hei, Stig. Der var du jo. Var det ingen som klarte å snakke om deg før nå? Nei. Gjorde det såpass vondt? Ja.

Hei Jeanette! Det håper fordundre meg jeg også. Det skal hende noe seriøs skit hvis jeg ikke får skrevet noe :) Takkskalduha!

1: Utrolig løyen! 2: Proppfull av herlige bikarakterer! 3: Følelsen av å lese en velopplagt forfatter! 4: Dritmisunnelig på fortellergrepet i del en av denne tredelte romanen! 5: Del to fikk meg i gråt! 6: Del tre fikk meg i forbauselse! 7: Odda 4ever!

Vanvittig kjedelig. Det som sikkert skal komme som et stort sjokk for leseren er så innlysende at man nærmest håper at det skal være en tvist til det hele - noe det dessverre ikke er. Anbefales ikke!