Åh, jeg kunne ikke vært mer enig. Han er virkelig ingen fornøyelse å høre!
Sånn tenkte jeg også før, men nå har jeg innsett at det er noe tøv (for min del). Det er så latterlig mange bøker jeg har lyst til å lese, at å bruke tid på bøker som ikke gir meg så mye (bortsett fra pensum, selvfølgelig) blir heretter forkastet, eventuelt satt bort for en stund.
Åh, jo - jeg mener å ha hørt mange fine bøker der Kim Haugen leser. En annen favoritt er forøvrig Gisken Armand. Jeg får nesten lyst til å høre boken kun på grunn av henne.. (Hun leser bla alle Liza Marklunds krimbøker om Annika Bengtzon)
Jeg elsker å både kjøpe og eie bøker, og har en samling som vokser skremmende raskt.. Godt å bo alene og ikke ha noen å ta hensyn til ja, til tross for få kvadratmeter.
Åååh! Jeg gleder meg til jeg får barn og kan lese denne boken for dem!
Den boken jeg har lest flest ganger er nok Sofies verden av Jostein Gaarder. Er eller flere andre jeg kunne godt tenkt meg å lese igjen, er bare det at det er så mange andre bøker som må leses også!
"Fremmede, ja jeg skal gi deg beskjed; på mitt svar kan du stole."
Homer - Odysseen
Den guddommelige komedie av Dante og Ibsens Gengangere var de siste som fikk bli med meg hjem fra bokhandelen. De eneste pensumbøkene som ble kjøpt splitternye i butikken til full pris.
Jøss, for en allsidig bok. Nydelig skrevet, utrolig vakker, nokså spennende, og til tider skikkelig morsom. Den siste setningen er, sett i lys av resten av boken, et virkelig kunststykke.
Veldig mange forfattere har prøvd å skildre den gale morderen sinn, men de færreste får det til. Synes dog Süskild gjør en ganske god jobb. Liker også hvordan boken portretterer en i våre øyne naiv tidsalder med dens vitenskap, rettssystem, menneskesyn osv.
I likhet med Tore Renberg vil jeg anbefale oversettelsen fra 2002 (om man da ikke er språkmektig nok til å lese den på tysk) - oversettelsen fra 35 er forkortet med omtrent 200 sider og mangler til og med enkelte sentrale karakterer.
Denn der Duft war ein Bruder des Atems. Mit ihm ging er in die Menschen ein, sie konnten sich seiner nicht erwehren, wenn sie leben wollten.
Jeg forguder Renberg som forfatter, og en av de viktigste grunnene til dette er nettopp detaljerikheten i skildringene hans, det at det gis rom til mer enn bare det som driver handlingen fremover. For meg er ikke handlingen på langt nær så viktig som skrivemåten. Enig i at filmen er bra, men for meg blir det poengløst å engang sammenligne bok og film her: Boken gir så utrolig mye mer, på et helt annet nivå.
Selve handlingen i boken er vel mer så som så, helt OK og ganske søt, synes jeg. Og i og med at det er handlingen som er tatt videre i filmen (well, duh), blir den også helt OK og ganske søt. Måten Renberg skriver på, derimot, gir meg gåsehud, klump i halsen, den får meg til å gråte, til å le, gjør ufattelig vondt og herlig godt.
I tillegg, som nesten alle andre fimer som bygger på bøker, blir ikke filmen stort mer enn et sammendrag av boken, og den gir på ingen måte samme forståelse for karakterene og deres handlinger som det boken gjør.
Den dårligste boka jeg har lest av Skårderud. Den faller igjennom på mye, men kanskje mest at forfatteren avslører seg selv som en dårlig leser og en til tider ganske selvhøytidelig skribent. Dårlig tenkt og ganske lettbent.
Ser du har My Life as a Man på listen over favorittbøker. Tenkte den skulle bli den neste Rothboka for meg.
Jeg skjønner ingenting av hvorfor jeg ikke har lest Roth før, men det som er bra med det er at jeg har massevis å glede meg til.
Nemesis forteller om et helt vanlig usedvanlig menneske. Anbefales!
Man kan lære litt om sine medmennesker ved å se hva de skriver i margen. Det er blitt spekulert en hel del over Fermats forsvunne bevis. I en bok som handlet om det aldri beviste postulat om at men s det ofte er mulig å oppløse en annenpotens i summen av to andre annenpotenser, er dette ikke mulig med potenser høyere enn to, der hadde Fermat tilføyd i margen: "For denne setning har jeg funnet et vidunderlig bevis. Dessverre er margen for smal til at det blir plass til det her."
Litt vanskelig å kaste terning på denne boken, synes jeg. Den er langt fra et stort "litterært arbeid", hvis man skal være fin på det. Hadde jeg vært litt mer kynisk, hadde jeg sittet og irritert meg over diverse ting med strukturen, ordvalg, og så videre, og så videre.
Men, herregud, sa jeg til meg selv, man må ta det som det det er: en grusomt gripende og sørgelig historie. Jeg strigråt gjennom store deler av boken, og ble helt klart utrolig berørt av den. Og ble nesten litt redd, litt hypokonder: Det kan jo like godt skje meg!
Afrikansk litteratur - akkurat det jeg er ute etter. Men, jeg er på jakt etter en bok min søster (på 18) vil like. Hun leser ikke så veldig mye, så må ikke være for tungt, men synes Afrika er veldig spennende. Noen forslag?
Kjempestilig! Men ja, jeg bruker wordpress og har tenkt til å fortsette med det. Foreløpig har jeg ikke funnet noen måte å få inn javascript der, men om noen har et tips - spytt ut!!