Bokelskere.no

Ganske forøyelig lesning. Noen småting jeg reagerte på, men generelt sett ei bra bok.

Min bokomtale her:
http://avenannenverden.no/?p=1644

Det er jeg enig. Jeg kjenner boka, den er elendig.

Hei, nå ble jeg litt nysgjerrig. Hvem devaluerer hun?

Sofie - å ja! Det er fantastisk å være 14 år og elske bøker! Hm....nå ble jeg misunnelig....Heldigvis er det mange bøker som er veldig bra når man er over 30 også. Bøker er veien til magien, ikke sant? Det er det samme når man er 14 og 70, tror jeg.

"Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" av Kjersti Annesdatter Skomsvold. En knallgod debut fra 2009.

Skomsvold sitt talent ligger i de ordene hun velger. Hun velger ord med kraft. Og hun sier ikke for mye. Ikke for lite heller. Og så er hun faktisk også veldig morsom – reint språklig. Det er ikke ofte jeg spruter ut i latter når jeg leser. Nei, det er omtrent aldri, men her lo jeg plutselig og mye. Ofte med gråten i halsen.

God krim!

http://marismorkehjorne.blogspot.com/2010/01/rett-og-slett-god-krim.html

Folkeeventyrene gikk fra munn til munn i hundrevis av år, og jeg synes den muntlige fortellertradisjonen skulle få leve videre, og at eventyrene slik de er nedskrevet i en nå gammeldags språkdrakt fra midten av 1800-tallet er en "kunstig" bevaring av en tradisjon som i utgangspunktet er muntlig. Jeg synes det er fint å forandre språket i folkeeventyrene. Jeg synes Asbjørnsen og Moe var utrolig kjedelig da jeg var liten. Først da jeg hørte de fortalt av profesjonelle fortellere begynte jeg virkelig å like historiene. Jeg synes ikke språket skal forenkles, men gjerne forandres i forhold til tida vi lever i.

Hm....denne boka leste jeg og sønnen min halvveis i. Vi likte den supergodt. Hvorfor i all verden fullførte vi ikke den boka? Hm...nå må jeg ta den fram igjen.

Maria Gripe ble en av min ungdomstids store forfattere. Kanskje den største. Jeg leste alt av henne, og hver eneste bok var spesiell for meg.

Jeg har ikke lest Gripe på over 20 år, men for ikke lenge siden leste jeg Agnes Cecilia på nytt. Det er kanskje farlig å ta opp igjen litteratur som en gang har betydd så mye. Man forandrer seg som person, og opplevelsene knyttet til en spesiell bok henger sammen med hvem man var den gangen man leste den. Agnes Cecilia leste jeg da jeg var ung, lengtende og relativt uerfaren. Kanskje nettopp derfor traff historien om Noras søken meg så spesielt?

Boka tåler å bli gjenlest, selv om opplevelsen ikke er den samme. Det hadde jeg ikke regnet med heller. Det som er rart, og litt vemodig, er at jeg lettere husker meg selv som 14 åring når jeg leser Agnes Cecilia. Jeg kjenner igjen følelsene fra den gangen jeg leste den. Jeg husker opplevelsen jeg hadde av å lese akkurat denne boka. Det er som jeg kan finne et ekko fra den jeg selv var mellom permene i boka.

Det er rart.

Boka er full av mystikk og spenning. Innholdsmessig er den god, men jeg stusser over til tider dårlig språk. Kan hende det er oversettelsen som er dårlig, eller kanskje det bare er uvant å lese. Ikke vet jeg. Men min Maria Gripe kan ingen ta i fra meg. Jeg er overbevist om at hun har vært med på å forme den jeg er i dag. Det er fint å tenke på.

Jeg finner ikke denne boka noe sted. Jeg har vært innom så mange bokhandlere, men ingen har den. Jeg får vel bestille den på nettet. Har hørt så mye positivt om den.

I like!

http://marismorkehjorne.blogspot.com/2010/01/parallellspenning.html

Omslaget må være på, som mange andre her bruker jeg det som bokmerke. Og i vårt hjem er det bøker over alt. Hvordan skal jeg finne igjen det som til enhver tid er min bok, om alle ser like ut? Det gjør ikke noe om det blir slitt, slitte bøker er leste bøker. Pene bøker er dødt papir... :-)

Jeg MÅ lese på badet. Uansett. Har blitt sett løpende rundt i huset mens jeg roper "Jeg må tisse, hvor er boka mi??"... Måtte slutte med elektrisk tannbørste, det ble så vanskelig å lese når det rista sånn. På andres bad leser jeg tannkremtuber, shampoflasker, "må ikke tildekkes"-teksten på panelovnene... Jada...

Må selvfølgelig lese før jeg sovner og går aldri noe sted uten boka i veska. Det kan jo komme fem kjedelige minutter. Og leser helst ikke baksidetekster osv, de har alt for ofte spoilere...

Anbefales!

http://marismorkehjorne.blogspot.com/2010/01/da-jeg-sa-at-marie-hermanson-kom-med-ny.html

Enig!

http://marismorkehjorne.blogspot.com/2010/01/sann-skal-det-gjres.html

Vi har den stående på hytta og gutta mine elsker den. Selv nå, når eldstemann er 10 år. Tror de begynte å like den når de var fire år omtrent. Den er nesten litt dum å lese for de aller minste som ikke har begynt å være redd for mørket enda. Det blir litt baklengs, - nå skal jeg lære deg å være mørkredd liksom.

Denne står på leselista mi. Kjenner mange som har den som favoritt.