Bokelskere.no

Interessant

Typisk

Koselig

Variert og troverdig

Urovekkende fantastisk

Banal

Det er synd å si det, men jeg begynte faktisk å le et stykke uti boka, høyst ufrivillig. Dette ble bare så alt for teit. "Lukk øynene" fikk meg faktisk til å tenke på "The Blair Witch project". Ikke fordi historiene likner hverandre, men fordi de er like tåpelige...

Jeg tror at dette er ei bok man enten elsker eller hater. For meg ble den rett og slett for intetsigende.

Jeg tror at de også vil funke bra for ungdomsskoleelever og for elever på videregående som trenger litt enkle tekster. De er fantastisk morsomme, disse bøkene :)

Jeg begynte å kjede meg ganske tidlig. Uff. Dette er den typen bok jeg elsker å hate. Det ble rett og slett for mye blablabla....

Råta fortsetter der Odinsbarn slutter. Hirka, det halelause odinsbarnet, er kommet til vår verden. Nærmere bestemt til York i England. Hun kan ikke språket, klarer så vidt å gjøre seg forstått, men finner til slutt ly i kirka i York, hvor hun hjelper presten med arbeidet. Hun merker imidlertid snart at noen følger med henne. Hva de vil, er ikke like opplagt. Til slutt blir trusselen så reell at hun ikke ser noen annen løsning enn å rømme fra kirka. Flukten utløser et ras av hendelser, men Hirka får mot all formodning hjelp fra uventet hold…

Råta har ikke den samme trege starten som Odinsbarn hadde. Nei, her kastes vi rett inn i en historie som vi siden nødig vil forlate. Visst inneholder Råta en del språklige klisjeer, og enkelte ting gjentas kanskje et par ganger for mye. Likevel er dette en av de beste historiene jeg har lest i år. Personskildringene er flotte, særlig beskrivelsene av Hirka og Rime, som begge er umulig ikke å elske. Også Graal fremstår etter hvert som en solid, sammensatt person. Vanskeligere å forstå er kanskje Stefan og Naill, uten at jeg kan si at det trekker ned, motivene deres er rett og slett mer diffuse.

Siri Pettersen har i denne boka lekt seg med gral- og vampyrmytene, men blodslavene, eller Vardar som de kalles i Råta, er ikke som de romantiserte vampyrene i andre ungdomsbøker. De er noe helt for seg selv. Det er akkurat det som gjør Råta til den fantastiske boka den er. Siri Pettersen har skapt et unikt og originalt univers ulikt noe annet. En tvers igjennom troverdig verden, kjemisk fri for den gjengse ungdomsbokas pubertale nykker. Jeg skal ikke si så mye mer enn at historien ikke slutter her. Ravneringene er en fantasy-trilogi om parallelle univers, og veien går videre til en ny verden etter Råta. I denne sammenhengen spiller selvsagt Stonehenge-mytene en sentral rolle!

Råta er en vidunderlig crossover-roman på høyde med det beste innen fantasy. Må leses!

http://karisbokprat.wordpress.com/2014/10/13/siri-pettersen-ravneringene-2-rata/

Jeg plukker den stadig ut av hylle på biblioteket, men har aldri hatt tid til å lese den. Men nå har den endelig fått bli med meg hjem. Kanskje jeg skulle kaste meg over den...

Psssst. Du må lese Utrenskning. Den er virkelig god. Bedre enn jordmora. Den treffer rett i magen. Og det gjør vondt!

Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap handler om inderen Ajatashantru Satel Quavarsa som reiser ens ærende fra India til Frankrike for å kjøpe spikerseng på Ikea. Ajatashantru er både fakir og småsvindler, og han har lurt folket i landsbyen sin til å tro at han trenger denne senga som han egentlig har tenkt til å selge så snart han kommer hjem igjen. Reisen går imidlertid ikke helt som planlagt. Ikke bare erter Ajatashantru på seg den hevnlystne sigøyneren som kjører han til Ikea, han klarer også å bli innestengt i et Ikea-skap som uheldigvis blir sendt til England. Det markerer starten på ei lang, lærerik reise…

Humoren i Den fantastiske reisen til fakiren som gjemte seg i et Ikea-skap er lun og varm, og består blant annet av blødmer som dette: «Ajatashantru Satel Quavarsa (som blant annet av utlendinger kunne radbrekkes til Å-ja, Tarzan-trusa tel kua vårs)[...]». Boka er faktisk riktig så fornøyelig, men historien har også en alvorligere undertone: Et sentralt motiv er innvandringspolitikken i Europa, og boka maner til forståelse og nestekjærlighet. Som i reiseberetninger flest, modnes også vår oppfinnsomme helt Ajatashantru i løpet av reisen, som for øvrig ender med noe langt annet enn ei spikerseng fra Ikea…

Les hele anmeldelsen her

Camilla Otterlei (1980) er forfatter og frilansjournalist. Hun debuterte i 2009 med barneboka Klara og verdens fineste Pekal, som ble etterfulgt av Klara og gangsterklubben. Selma & Louise er hennes første ungdomsbok.

Hovedpersonen i Selma & Louise er Hildegard, eller Hilde som hun helst kaller seg. Hilde er 15 år, går på ungdomsskolen og er ikke spesielt lykkelig i livet sitt. Bestevenninna har sviktet henne, hun er frosset ut av fellesskapet, har ingen venner og er i tillegg belemret med ei kontrollerende mor og en tøffel av en far. Hun overlever på ren vilje og gleder seg febrilsk til sommerferien når kusina i Bergen, Selma, skal komme på besøk.

Sommerferien starter, Selma kommer, men det viser seg snart at hun har forandret seg. Selma er i opprør, har en kjæreste på 29 og bryter alle reglene som kan brytes. Så egentlig er det nok action allerede før Selma finner ut at hun og Hilde skal tjuvlåne bilen til tanta og kjøre til Voss…

Tittelen Selma & Louise er ei henvisning til filmklassikeren Thelma & Louise fra 1991, og som filmen er boka ei reiseskildring. Du trenger imidlertid ikke se filmen før du leser boka. Boka står helt fint på egne bein. Selma & Louise er skrevet i førsteperson og det er Hilde som fungerer som forteller. Språket i boka er muntlig, med en god del slang, og passer godt til settinga. Person- og miljøskildringene er gode, og selv om historien kanskje mangler litt dybde, tar boka opp et viktig tema – mobbing. Kort sagt er Selma & Louise ei litt røff ungdomsbok med et veldig godt driv, den er også ei flott reiseskildring med personer som modnes underveis. Jeg likte boka veldig godt, leste den ut i et jafs og jeg anbefaler den med glede videre. Selma & Louise passer godt både for ungdom og for voksne, og siden boka er lettlest, kan den godt anbefales for de som bare trenger litt å lese.

Denne anmeldelsen har stått på: http://bibliotekbloggen.wordpress.com/2014/09/03/camilla-otterlei-selma-louise/

Du må absolutt lese den. Den var krevende i begynnelsen, men vel verdt slitet.

Jeg utrykte meg kanskje litt klumsete. Det jeg mente var at forsvinningshistorien egentlig ikke hadde trengt å være der, den virket litt påklistret og fikk historien til å synes unaturlig. Ellers er jeg helt enig med deg.

Oppstandelse er valgt i stedet for Anna Karenina eller Krig og fred, Forvandlingen istedet for Prosessen. Idioten i stedet for Brødrene Karamasov. Og hva i all verden gjør Faen ta skjebnen på denne lista? Så bra er den ikke! Det er mye bra på denne lista, men utvalget er likevel merkelig. Det er rett og slett for mye engelskspråklig litteratur her, en del av den burde vært fjernet til fordel for klassikere på andre språk...

Ikke veldig enig :)

Flott tittel på ei veldig merkelig bok.Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal synes om den, jeg tror nesten den må fordøyes litt...