Bokelskere.no

Tittelen er ganske grotesk, og det er deler av innholdet også. Etter kun et titalls sider, ønsket jeg denne morens død velkommen!
Boka er forfatterens egen historie, fra hun som seksåring ble skuespiller og fram til hun sluttet to tiår senere. Det var moren til Jennette som ønsket at datteren skulle bli skuespiller. Hun fikk kreft i fjerde stadium da datteren var to år, men overlevde mot alle odds. Det såkalte «kreftkortet» blir brukt i tide og utide, mest det siste. Jennette elsker moren over alt på jord og gjør alt for at hun skal være glad og fornøyd. At dette koster henne barne-og ungdomsårene, blir hun oppmerksom på når det er for sent. Spiseforstyrrelser og alkoholisme er bare noen av problemene som oppstår i kjølvannet av det usunne forholdet mellom mor og datter.
En dypt opprørende bok. Anbefales på det sterkeste!

Ei uke har allerede gått siden Litteratursymposiet i Odda - hvor emnet var MAGISK!. På grunn av en kranglevoren rygg fikk jeg ikke gjort alt jeg ønsket å gjøre, like fullt har jeg gode minner fra å ha ansvaret for å følge Simon Stranger rundt, bl.a i en leilighet med opplesning av den siste boka hans. Var med på det samme i fjor, da sammen med Maria Navarro Skaranger. Simon er en utrolig fin fyr, og vi hadde flere fine samtaler disse dagene. Han var ikke vond å be når jeg ytret et fromt ønske om en signering i boka jeg kjøpte - han skrev en fin hilsen i tillegg.

En fast gjest på symposiet vårt er Pedro Carmona-Alvarez. I år også deltok han med egne tekster og som paneldeltager i ulike samtaler. Han og Simon deltok på to av de samme samtalene. Jeg leste ferdig boka hans Chiquitita senest i går, torsdag. Den raste rett inn på favorittlista jeg har her på bokelskere.no. Hvordan Pedro trakterer det å være ei lita jente, ung kvinne og voksen kvinne, er enestående. Bakgrunnshistorien er familien "hennes" og deres opplevelse av Pinochet sitt kupp, flukten til Brasil, og deretter Bergen. Poetisk og vakkert, hardt og brutalt.

Nå er det tilbake til naive Norge sett gjennom øynene til Joly og Witoszek. Ønsker alle en god helg og uke mellom permer og med lyd på ørene :-)

Hannah er hjemmeværende mor i et privilegert boligstrøk utenfor Detroit. Året er 1976. En barnemorder går løs. Ofrene er hvite og like privilegerte som Hannah og hennes familie.
Hannah innleder en affære med en mystisk mann hun ikke engang kjenner navnet på. De møtes i 61. etasje på et hotell i byen, der ingen kjenner Hannah.
Unge Mikey jobber for Hannahs elsker, og får virkelig kjenne på rettferdighetssansen og sine etiske grenser.
Rasismen til Hannahs ektemann får fatale konsekvenser, og det burde være utrolig sjokkerende, men det er dessverre å se på nyhetene nesten ukentlig.
Det er en kjent sak at Oates er en av mine favorittforfattere, og med god grunn. Hun skriver drivende godt, er brutalt ærlig, og historiene hun forteller er alltid aktuelle.

Endelig ferie! Den siste uka brukte jeg til å lese Svart Vann av Joyce Carol Oates. Ei lettlest men god bok om en bilulykke - hvis hovedtema egentlig handler om bl.a autoriteters syn på sine (kvinnelige) undersåtter, og sistnevnte sine (ofte) naive syn på førstnevnte. Boka har en betydelig del av Metoo i seg. En femmer fra meg til JCO for dette verket.

Noen som husker Transocean-saken på 90-tallet? Saken hvor en oljeplattform ble flyttet att og fram over grensa mellom Norge og Storbritannia flere ganger på få timer? Det fikk mange medieoppslag, kan jeg huske. Denne saken har fått et viktig kapittel i boka til Joly & Witoszek som jeg også leser på nå. Sentrale emner i dette kapittelet er hvilke råd og gjøremål advokater og andre rådgivere gir og gjør for å holde fokuset borte fra hva det egentlig handler om; skatteunndragelser. Og stakkars Økokrim og deres hovedsaksbehandler som ble en hoggestabbe i etterkant av etterforskningen. Gjett hvilken av aktørene som hadde mest midler å rutte med mens saken pågikk...

Nå har jeg kommet kitt ut i boka Chiquitita av Pedro Carmosa-Alvarez. Mye skryt fra kritikere, og foreløpig er jeg enig. Pedro er en flott fyr som jeg atter en gang får se og og høre og snakke med under Litteratursymposiet i Odda som starter onsdag. Frivillig for ørtende gang. Gleder meg!

Ønsker alle gode lesestunder framover :-)

Lesefri helg, for min del :-) Har siden sist lest Stakkar av Mathias Faldbakken. God start på boka, men var ikke helt fortrolig med siste fjerdedelen. Hoppet rett over til Doppler av Erlend Loe, og her dukket terningkast 6 opp igjen. Boka veksler mellom det kostelige og det alvorlige. Har kjøpt Svart Vann av nylig norgesbesøkende Joyce Carol Oates. Den blir kanskje påbegynt til uka. En liten pause har jeg tatt med boka Det Blåøyde Riket av damene Witoszek og Joly.

Var to hektiske uker med avslutningen på valgkampen og tre dager på Haukeland sykehus for en hjerteoperasjon. Begge deler gikk bra! Besøk hos kjæresten denne helga, da er behovet for lesing borte ;-)

En god helg og uke i bøkenes verden, ønskes alle.

Jeg ser nå at forslagsfristen er satt til 20. august - men det skal være september vel?

Dette er en liten bok med mye innhold. Den belyser veldig godt at ikke alt er så svart/hvitt som man i utgangspunktet tror/mener. Alt fra spørsmål angående hijab til porno blir belyst på en god måte. Det er tørre fakta, men langt fra kjedelig, heller opplysende, tankevekkende og interessant.

Jeg ser at lesesirkelen ikke har lest noe av Amalie Skram ennå. Hun er en av våre beste klassiske forfattere, synes nå jeg.
Jeg foreslår derfor Constance Ring denne gangen.
Dette er hennes debutroman, den ble utgitt i 1885. Med sin krasse kritikk av den seksuelle og økonomiske undertrykkingen i ekteskapet var den omgitt av skandale da den kom ut.

Synes boka startet utrolig tregt og repetitivt, full av syting fra hovedpersonen, Knut, som er forfatter. Han er irriterende og patetisk, og jeg heiet ikke mye på ham underveis. Den tar seg opp midtveis, og jeg lo godt og var ganske flau på Knuts vegne en rekke ganger. En litt under middels leseropplevelse for min del.

Jeg opplever jødene som et produkt av Jas' livlige fantasi, men det kan hende jeg tenker for enkelt?

Hun lærer på skolen om at jøder holdt seg skjult i kjellere og på loft under 2. verdenskrig, og jeg oppfatter at hun innbiller seg at jøder fremdeles gjemmer seg i kjelleren deres. Og får spise av den gode maten som moren lagrer der nede, og som barna i familien ikke får noe av.

Men som sagt - mulig jeg tenker for enkelt.

Jeg er også ferdig med boka.

Velskrevet, og veldig god, men ikke underholdning akkurat.
Tung og tragisk skildring av disse barna som sliter så veldig.
Det var nok ikke lett å vokse opp i denne familien før ulykken med storebroren heller, med hardt arbeid, kaldt hus, og strenge regler om alt fra pålegg til bading.

Men etter denne ulykken, hvor foreldrene blir helt lammet av sorg, blir jo barna overlatt helt til seg selv, ser det ut for. Og får utforske kropp og natur helt uten at noen ser dem, og med til dels dårlige konsekvenser.

Jeg undres veldig på denne jakka som Jas ikke vil ta av seg. Er den på en måte rustningen hennes?

Er veldig fornøyd med sommeren og den tidlige høstens leseopplevelser. Har brukt mye av tida mellom to permer på fjorårets norske romaner. Elling, Arvola, Seljestad, Jacobsen - flotte bøker, som sammen med Faldbakken (Ligger ulest foreløpig. Men ikke lenge!) gjorde 2022 til et gullår i min verden. Som en brytning valgte jeg den franske kometen Louis. Ikke et feil valg det heller.

Som politiker har jeg siden jeg oppdaga korrupsjonsjeger (og mye mer) Eva Joly, vært mer enn gjennomsnittlig interessert i skatteparadiser, korrupsjon, gråsoner, omgåelse av lovverk mv. Boka jeg har begynt på heter Det Blåøyde Riket, med undertittel Norske tillitspatologier. Den er skrevet av nettopp Joly pluss professor Nina Witoszek. Hovedspørsmålet i boka er om vi kan ha tillit til de store lederne i store selskaper, eller for den sak skyld, politikerne som omgås disse. I en tidligere bok spør Joly om hvor langt ned i det politiske systemet dette gjelder. Blir vi på lokalt nivå lurt? Er vi naive? Blåøyde? Jeg mener ja! Vi kneler når investorer lokker med en drøss arbeidsplasser - som det ofte ikke er hold i. Hvor kommer pengene fra? Fond i skatteparadiser... - skatteunndragelser er den rette betegnelsen.

Ønsker dere alle ei ny god leseuke :-)

17 år gammel, kommer Fritz til Wien for å jobbe hos tobakkshandleren Otto Trsnjek. Fritz er en enkel sjel fra landsbygda og er overveldet over alt bråket i byen.
En av stamkundene i butikken er den kjente Sigmund Freud. Han har blitt 80 år, men på tross av aldersforskjellen, danner de to et underlig, men sterkt vennskap. Da Fritz faller for Anezka, er det Freud han spør til råds.
Så endres plutselig Wien når nazistene ankommer, og alle de involverte er i fare på et eller annet vis. Skal de bli eller dra?

Nok en lavmælt bok fra Seethaler, der vanlige folks hverdag blir preget av en manns stormannsgalskap og hat mot alt som ikke er arisk.
Nydelig og beskrivende språk, men ikke like god som Et helt liv.

The young, now exiled prince Patroclus, comes to king Peleus's court, and feels alone and mocked by the other boys. The king's son, the golden boy, Achilles, is so different from Patroclus, and yet they are drawn together like magnets. Achilles's mother, Thetis, the sea goddess, does not approve of her son's companion, but for once he refuses to budge. The two boys grow up to be young men, and their friendship evolves into something deeper and more profound as each day passes. Achilles is skilled in many things and when he's summoned to war against the Troys, he has no choice but to go. A reluctant Patroclus follows. He knows what the prophecy says, and it breaks his heart.

I had no expectations when I started this book, but I was instantly smitten and entranced by it. The relationship between Achilles and Patroclus is so beautifully described, and their devotion for each other and their honesty are so precious.