Jeg vet ikke hvorfor Dagbladet slaktet den, men jeg er helt enig med Mari, denne boken er fantastisk. Du lærer historie fra alle mulige vinkler samtidig som du blir kjent med interessante karakterer og får lese om både krig, kjærlighet, klassekamp og vennskap. Det beste med denne boken er at den er like spennende uansett hvilke karakterer du følger, eller hvilket land du befinner deg i. Det finnes rett og slett ingen kjedelige øyeblikk, og det gjør den nesten umulig å legge fra seg. Jeg storkoser meg med denne og gleder meg villt til neste del av trilogien. Dagbladet får mene hva de vil...
"De ingen savner" er en meget god krimdebut av en forfatter vi helt sikkert kommer til å høre mer fra i årene som kommer. En vellykket, om enn noe mørk kriminalroman som fortjener et stort publikum.
Jeg ser frem til å lese en ny bok fra forfatteren og ikke minst bli enda bedre kjent med Elli som jeg likte kjempegodt. Men vær advart: dette er ikke en bok for sarte sjeler. Hanssen er svært så direkte når han skildrer miljøene i denne boken - det er brutalt og gruoppvekkende.
Jeg sier ikke nei takk til mer Harry Potter. Skulle også gjerne lest om årene før han ble født, om Sirius, Lupin, Lily, Snape og resten av den gjengen sin skolegang =)
Forlaget har ikke offentliggjort enda når bok ti kommer på norsk, forløpig er det usikkert. Jeg vil gjette at det skjer til neste år en gang.
Lauren Kate har nok en gang skrevet en svært stemningsfull, spennende og flott bok.
Paven lever flott i Latinum, han lever av sin avlatssum Drikker vin av slepne glass, la meg overta hans plass. Men nei, han er en stakkars hund, ingen mø får kysse hans munn, Ensom i sengen han sover, så den plassen hopper jeg over!
Sultanen lever i sus og dus, hans bolig er et kjempehus Med jomfruer så underskjønne, la meg få hans herredømme. Men nei, han er en stakkars mann, må leve i pakt med sin Koran Vin for ham er forbuden drikke, så sultantronen frister ikke!
Ikke et øyeblikk det synes som, noen lykke til dem kom, men la meg i deres spor trave: som halvveis sultan, halvveis pave, jeg ville kysse jomfruer fra vettet - en troende sultan gjør jo dette, og skåle i vin med brødre så kjære - en riktig god pave vil jeg være!
Og den som anlegger en flytende bro over Europas største elv, vil vel også kunne lykkes med å gjemme en dverg inne i et møbel?
Jeg er også innom den ofte, og hver gang jeg er på jobb må jeg innom der for å kunne logge meg på mentor. Jeg pleier som regel å lese nyheter og anmeldelser på boknett for å holde meg oppdatert på hva som skjer på bokfronten - selv om det kanskje er denne siden jeg bruker i størst grad til det formålet.
Her har du noen tips:
Også selger schibsted en serie med bøkene til Kim Harrison nå, er forløpig kommer 2 bøker på norsk.
Hvis du likte de to, er jeg sikker på at du vil like denne. Jeg har lett etter en bok som kunne gi meg den samme følelsen jeg fikk da jeg leste "Tusen strålende soler", men ikke opplevd det før jeg leste denne.
Språkmessig er den også mye mer velskrevet enn "Øya". Hun har til tider et litt poetisk språk.
"Det usynlige fjellet” er en fantastisk nydelig bok, som best kan beskrives som ”Øya” møter ”Tusen strålende soler”.
Jeg sitter igjen med en følelse av intens leselykke og av å ha funnet virkelig gull etter å ha lest denne boken. Schibsted forlag, som har utgitt "Øya" og "Drageløperen" tidligere, har nok en gang funnet en sjelden perle. "Det usynlige fjellet" var en stor og magisk leseopplevelse som jeg vil bære med meg lenge. Rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest i år. Hvis du kun skal lese en bok i høst, er dette romanen du bør velge. Du må lese denne boken.
Hun har skrevet bøkene i riktig rekkefølge og i Sverige er de også publisert i riktig rekkefølge. Det er i Norge noen har klusset med rekkefølgen.
Isprinsessen er den første, men de er gitt ut i feil rekkefølge i Norge.
Isprinsessen, predikanten, stenhuggeren, tyskerungen, snøstorm og mandelduft (kommer), havfruen og fyrvokteren. I den rekkefølgen.
Jeg fikk så lyst på min egen pingvin etter å ha lest den boken. Hvis ikke du har lest boken enda kan du glede deg til å bli bedre kjent med Misha og Misha-non-penguin og resten av gjengen =) Omslaget er tøft!
Jeg gleder meg til å lese Ken Folletts nye bok, Fall of Giants, når den kommer ut i slutten av september.
"The Treasurer and Admiral insisted that you should be put to the most painful and ignominious Death, by setting Fire on your House at Night; and the General was to attend with Twenty Thousand Men armed with poisoned Arrows, to shoot you on the Face and Hands."
Jonathan Swift: Gulliver's Travels
Jeg holder på å lese den nå, og koser meg med hvert øyeblikk. Den er utrolig detaljert og godt skrevet, og som du sier veldig spennende. Boken har gjort meg enda mer fascinert av Det Gamle Egypt enn det jeg var fra før, og jeg gleder meg til å lese videre.
The General trusts and approves of anyone in uniform, and he smiles delightedly. He thinks that no doubt the policeman has some weighty issues to deal with, and feels the need to take advantage of his wider and deeper experience. The policeman ushers him gently into the alleyway beside the pub where Peter the Great once stayed, when Godalming was on the main wool route to London. 'Do you realise, sir,' asks the officer, 'that you have gone shopping without your trousers on?' Sensitively he refrains from mentioning the lack of underwear. Fortunately the tails of the shirt are long, and any indecency is sufficiently concealed in shadow.
Jeg er også litt stolt over å ha lest Anna Karenina, men er uenig i at språket var tungt. Jeg ble faktisk overrasket over hvor greit det gikk å lese Tolstoy, og hadde trodd at språket skulle være vanskeligere å komme seg gjennom. Det som derimot var tungt var å holde styr på alle folkene i boken, for han bytter mellom å bruke fornavn, etternavn, kallenavn eller en eller annen tittel, og det var til tider meget vanskelig å huske hvem som var hvem.
Men nå skal det sies at jeg kun har lest en oversatt utgave (på engelsk). Språket kan nok være tyngre på russisk eller i andre oversettelser.
Det er ikke så mange bøker jeg føler stolthet over å ha lest. Skal jeg si jeg er stolt av noe er det min evne til å velge ut gode bøker å lese. Det er ikke ofte jeg leser bøker jeg ikke syns er spesielt gode, og det er ofte jeg kommer over nye favoritter. Man vet jo aldri om man kommer til å like en bok, men som regel treffer jeg bra. Jeg vet dermed også hvilke bøker som ikke vil falle i smak, og de gangene jeg har utfordret den bevisstheten og prøvd meg på bøker jeg ikke tror jeg vil like så har det omtrent alltid vist seg å stemme. Unntaket er vel Barnepiken.