Nils Ole Oftebros stemme passar perfekt til denne lydboka. Første gong lydboka var med på ferietur høyrde vi den tre gonger i eitt strekk (og ho varer tre timar), og korkje treåringen eller foreldra vart leie. Sidan har vi høyrt henne om att og om att, og treåringen er blitt åtte, men ingen er blitt lei. Fantastisk historie kombinert med ei fantastisk stemme.
Trass i dårleg forlagsarbeid (korrekturlesarar og redaktørar som kuttar littegranne er påkrevd også når det gjeld barnebøker!) er dette ei fin bok. Både koseleg historie og flotte illustrasjonar gjer at resultatet vert fint og lesverdig.
Bjørn F. Rørvik som les Bjørn F. Rørvik er supert! Trur det vil vere vanskeleg for einkvar surpomp å ikkje trekke på smilebåndet.
I følge forfattar Terje Torkildsen formidlar ikkje bibliotekarar denne boka til ungdommen. Mogleg at eg er eit unntak då. Eg både likte henne og har anbefalt henne til ungdommar i biblioteket mitt.
Både fjasing og Ravatn hjelper. Kan absolutt anbefale sistnemnde. Den eg les no er ei "artikkelsamling" med ein serie som har stått i Dag og tid tidlegare. Eg skriv hermeteikn rundt, for eg veit ikkje om artikkel er eit dekkande ord for det Ravatn leverer her. I alle fall er det stor humor, og sjølv om eg har lese mange av dei tidlegare i avisa, kosar eg meg godt med dei. Takk for skiftet til deg og.
Det kan dei! Det mest negative eg kan seie om Nesbø, er at bøkene hans er vanskelege å leggje frå seg, noko som kan føre til at ein lar vere å fyre i omnen eller å gå den obligatoriske turen. Dermed kan ein lett få både stiv nakke og vårforkjøling å hanskast med. I dag er det ullsokkar, nasespray, appelsinar og lang tur på stranda som gjeld. I tillegg til små dosar Agnes Ravatn mellom slaga. Håper Åsa Larsson smakar!
Takk for fine tips! Å ha god litterær oversikt tyder ikkje alltid at ein får lese alt ein skulle ønske. Har vurdert både Breitig og Tiller før, men aldri kome så langt. Men det var dette som skulle til. No er dei på leselista mi.
Eg har og raptusar når det gjeld krim. Førre raptus galdt svenske Åsa Larsson. Kan anbefalast! Elles les eg alltid den siste nye til Jo Nesbø så snart ventelistene på biblioteket har lagt seg... Denne veka galdt det Panserhjerte. Veit at det ikkje er alle som er like begeistra for Nesbø, men.
Fann denne diskusjonen først no - men dette verkar gildt! :-)
Til Vaffelhjerte:
Eg tykkjer generelt det er lettare å anbefale bøker når eg snakkar med folk, men leiken her er jo nettopp å gjere seg eit inntrykk via bokhyllene og deretter kome med tips. Eg vil gjerne anbefale ei av dei beste vaksenboka eg har lese i år, nemleg Anya Ulinichs Petropolis. Men eg kan ikkje la vere å anbefale nokre barne- og ungdomsbøker og. Det kan sjå ut til at du kanskje har nokre små du les for, og då må eg la deg få smakebitar utanom dei gamle klassikarane (som eg ser du har inne): For min niåring har eg nett lese Moni Nilssons Salmiakk og Hedda, som er framhald av Salmiakk og Spokke. Stor suksess begge to. Dessutan har eg nett funne ei nydeleg norsk biletbok, nemleg Trond Brænnes Bestefar er en rev. Og sidan eg anar at du er i klassikarmodus: Ein ny, norsk klassikar frå i fjor er Maria Parrs Tonje Glimmerdal - den kjem til å vare i hundre år, minst! (Eg har ikkje oppdatert bokhyllene mine på barnelitteratur lese tidlegare enn 2010, så det kjem ikkje fram at dette er ein av mine store favorittar.) Dessutan ei ungdomsbok på tampen: Randa Abdel-Fattah: Ser hodet mitt stort ut i denne?, som eg lo meg gjenkjennande gjennom.
Håper noko av dette vil freiste og smake! :-)
"Det lukter..." sa Kaja. "Møkk," sa Harry. "Type ku. Velkommen til Jæren."
Denne gjorde sterkt inntrykk på meg då eg las henne siste år på vidaregåande. Ho var ei av dei første bøkene eg kjøpte som ikkje var pensum. Las også resten av trilogien, og var like fascinert.
Samd! Eg har førebels bare lese boka ein gong, men eg kjem garantert til å lese henne om att.
Forstår deg eigentleg godt, sjølv om eg til slutt ga boka ein firar. Det var ikkje ei bok eg gledde meg til å lese i, men eg ville likevel få med meg korleis det gjekk...
Interessant historie, ikkje minst innblikket i stemningar i Tyskland før andre verdskrigen. Men eg tykte at boka var for kjedeleg skriven. Kunne nok også vore korta ned ein del. Dei siste hundre sidene var eigentleg dei beste, tykte eg.
Eg lo så mykje og så høgt av denne at mannen min kom springande og lurte på om noko var gale...
Et utsnitt av Alexandrias aske illustrerer vakkert og konsist hvordan det å kunne formidle seg "åpner dører". Salutogenese er et sentralt uttrykk i dagens helsedebatt; dette med å oppleve mening står sentralt her. Det at en kjenner på en følelse av å mestre og å kunne påvirke er viktige faktorer for den mentale hygienen. Språket er jo så absolutt nødvendig i så måte. Kommer ikke på noen andre dikt om språk i farten, men det må jo finnes en hel haug av dem, skulle en tro?
Jeg vet om en tysk bokkrysser som samler på denne boken; målet hans er å ha et eksemplar av den i hvert språk den er utgitt på! Han skrev på det skandinaviske forumet på Bookcrossing og spurte om noen kunne være behjelpelige med å skaffe ham denne boken, slik fikk jeg høre om Kaptein Blåbjørns 13 1/2 liv. Har ikke lest den - tror ikke engang jeg har den i hylla (hjertelig takk for påminnelsen om den!). Søt historie uansett! Lurer på hvilken bok jeg skulle ville samle på samme vis...?
Terningkastet mitt er garantert noe ukritisk da jeg holder denne boken høyt av personlige årsaker; Bestefar seilte i konvoi under krigen og denne boken hjalp meg til å se en del av hans historie han sjelden snakket om. Husker altså ikke om boken er velskrevet eller ei.
En viktig del av norsk krigshistorie skildres slik at en kjenner det forjævlige ved noens skjebner/opplevelser langt inni ryggmargen.
"Mannen uten egenskaper" av Robert Musil. Har ikke satt av tid til den - og det vet jeg at jeg må om jeg skal gjennomføre. Tror at dersom jeg hadde tatt den (dem) med på ferie en gang hadde jeg lest ferdig. Selve bøkene/handlingen er - ettersom jeg forstår - med intensjon laget slik at en nettopp kan legge dem fra seg og plukke den opp igjen uten at det ødelegger leseropplevelsen. For meg måtte det i tilfelle bli ved annen gangs lesing. Gleder meg til lesingen, men har altså ikke villet/kunnet prioritere et "slikt prosjekt" til dags dato.
Leste den ifjor sommer, kjøpte den sporenstraks både på norsk og engelsk etter å tilfeldigvis ha bladd litt i den i en bokhandler. Husker jeg også likte den kjempegodt, type "slukebok". Det rare er at jeg ikke her og nå kan erindre slutten, dvs jeg hadde nok ikke synes det var merkelig om jeg ikke hadde lest deres kommentarer. Jaja.