Bokelskere.no

Hadde store forhåpninger til en artig stund i lag med denne lille boken, ettersom jeg også har gjort meg mine tanker om norsk litteratur etter andre verdenskrig. Jeg tror jeg fniste et par ganger og at en av dem var grunnet en bemerkning om førkrigspermanent. That's it, liksom..

Jeg tror at finnerprosenten avhenger sterkt av hvor i verden en befinner seg.. Men det er noe med holdningen/tanken/ideen som gjør at folk ikke mister gløden tross for varierende grad av "tilbakemeldinger"/lykkelige funn. Jeg har hatt et par års pause, men har nå funnet tilbake til dette fantastiske konseptet. Har hele tiden vært bevisst på at dette er noe en kan ha som en livslang hobby og da er det for meg en selvfølge med et viss bølgende aktivitetsnivå. Dersom en ikke orker tanken på at bøkene kan bli kastet eller aldri funnet, kan en velge å slippe bøkene på andre og mer direkte måter; fx levere/sende til andre bokkryssere.

Anbefaler Min mosters migrene på det varmeste! Den er både muntert undeholdende og setter ord på mange refleksjoner og undringer mange av oss har gjort - og gjør oss! Ikke noe nytenkende, men likefremt "down-to-life"!
Det kan vi vel like?!

Jeg er bokkrysser, så for meg er det jo et poeng å etterlate spor i boken slik at den kan følges på sin livsvei. Det varierer hvordan jeg gjør dette, men det som er fast er at jeg limer inn et klister fra bookcrossing.com på innsiden av permen, der det står et ID-nummer. Jeg limer også inn en personlig hilsen til finner, og det hender jeg noterer ved siden av for hånd også. Dette gjelder da de bøkene jeg setter fri. Bøker jeg tenker å beholde pleier jeg å notere lite i. Skulle ønske jeg hadde notert dato lest og litt om hva jeg syntes om boken på lesetidspunktet, men har ikke klart å følge dette opp, dessverre. Har en notatbok hvor jeg samler sitat. Nydelig med tips om gjennomsiktige post-it - selv om jeg identifiserer meg mer med de av dere som foretrekker at bøkene ser brukte/leste/elsket ut! Bøker jeg gir i gave får som aller oftest en hilsen notert; dette fordi jeg setter umåtelig stor pris på slike personlige formidlinger selv.

Husker filmen pga C. Thomas Howell som jeg tror også spilte i den og de andre "skjønne guttene!". Det var tidlig tenårene - hvor det var "søte gutter" som sto i fokus. Ble også nysgjerrig på å lese boken, eventuelt spore opp filmen på nytt for å sette en handling til minnene også! ;-)

Snøkrystallene i denne boken er virkelig tunge..

Boken levde absolutt opp til både tittel og forventningene mine!

Hun (Hemmingsson) tegner i Nemi for tiden - til stor fornøyelse for undertegnede! Jeg har søkt etter henne på nettet, men klarte ikke å "gugle" meg fram til denne - så mange takk for tips!

Ønsker ikke å ha noen formening om en kunstners valg av tittel, egentlig. En oversetters valg, derimot... For eksempel denne "Tarzan kysser jente: baby, baby, baby" som het "The Hottest state" opprinnelig...

Synes forøvrig at "Kvinnen som ...." er en tittel som står helt perfekt til selve verket - og den blir dermed ikke klisjefull for meg.

Liker du den ikke på orginalspråket heller? Enig i at det klinger dårlig på norsk, kjenner nesten jeg blir litt fjollete hver gang jeg leser eller hører det, nesten som når noen sa "kondom" da vi gikk på barneskolen.

(((UT)))
Kommentaren din minner meg på at jeg for lenge siden påbegynte Robert Musils "Mannen uten egenskaper". Kanskje på tide på plukke den opp igjen!?

Sula handler blant annet om vennskap - eller gjør den egentlig det?

Uansett:
Sula og jeg ble aldri gode venner, ei heller distanserte bekjente. Til og med ikke et enigma jeg kjenner jeg trenger tid å grunne på.. Jeg kjenner at denne boken er (og var gjennom hele gjennomlesningen) meg totalt likegyldig.. Kjente ikke på nysgjerrighet eller andre følelser som fører til leseglede.. Litt trist..

"Markens grøde" av Knut Hamsun Triologien om Ragnhild av Olav Duun "Før hanen galer" av Jens Bjørneboe De fleste av George Elliot

Mange Agatha Christie-bøker (typisk på hytta)

Barnebøker og diktbøker leser jeg også ofte om igjen og om igjen, men "det ligger jo i deres natur", nevner derfor ingen ettersom det er så mange.

I tillegg har jeg noen bøker som jeg har sverget på å ikke lese om igjen og det er Knut Faldbakkens bøker som jeg leste som ungdom (unntaket her er "Adams dagbok" som jeg har lest et par ganger på nytt som voksen). Grunnen til det er at de gav meg så masse og jeg frykter at illusjonene vil briste om jeg leser dem på nytt; de skal liksom få være "fredet" på godt og vondt.

Ser flere her nevner LOTR-bøkene. Der har jeg besluttet å ikke lese; men å la magien fra filmene få råde.

Jeg har lest triologien om Ragnhild om igjen flere ganger siden ungdommen. For noen år siden så jeg stykket på teater. Jeg ble mildt sagt sjokkert over hvor totalt ulikt syn jeg dannet meg av den "levende" Ragnhild - enn den jeg hadde lest om gjennom så mange år og som jeg trodde jeg kjente så godt. Måtte rett hjem og lese bøkene på nytt - og inntrykket fra scenen er det som har festet seg hos meg. Min beundring for Olav Duun økte betraktelig etter den opplevelsen; han forførte meg på et vis med sine formleringsmåter... (Eller kanskje det var jeg som var/er blitt eldre og klokere?) ;-)

Sjelden jeg ser noen omtaler favorittforfatteren min, George Elliot; hyggelig! Liker forøvrig alle nevnte verk!

Glemte å avbestille denne boken i en bokklubb, noe som irriterer meg like grenseløst hver gang det skjer - for da er den som regel en bok jeg tenker jeg ikke kommer til å like. Startet altså å lese denne boken med temmelig høyt nivå av negativitet, men endte opp med å like den like godt som dere som har skrevet her før meg!! En bok jeg tror jeg må lese om igjen før eller siden!

En forordentlig "løkbok"!!

Du har all grunn til å vere stolt! :-)