Bokelskere.no

Da er det helg igjen, litt tidlig denne gangen siden det er påske og langhelg for de fleste.
Påsken er en kristen høytid, men nå som det er omtrent 50/50 med hvem som tror på Gud og ikke så er vel påsken for de fleste noen ekstra fridager der man kan fråtse i egg, appelsiner, marsipan, kvikk lunsj og gule kyllinger. Her er det dårlig med både egg og kyllinger, men jeg tenker å fortsette min ganske nye påsketradisjon med å lese Edgar Allen Poe og påskekrim.

Påsken begynner derfor The Terrifying Tales by Edgar Allan Poe med bl.a. Tell Tale Heart; The Masque of the Red Death; Purloined Letter; The Murders in the Rue Morgue. Det blir også en liten påskekrim av Jørn Lier Horst fra ifjor, dette er en liten bok med noen få krimnoveller.
Det blir ikke bare skrekk og gru, jeg regner også med å lese ut Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie iløpet av noen dager. Forhåpentligvis blir det tid til flere bøker, men det får komme senere.

God påske og god helg!

I skrivende stund har jeg prøvd å huske hva vi på norsk kaller for lace - blondestrikking? Slikt blir det når man bruker engelsk media (on-line/bøker/ravelry) daglig. Det stopper bare opp og topplokket er skrudd fast til ordet lace.

Jeg har via mulige kanaler å få fatt i lace-mønster bøker fra Estonia. De er skrevet både i engelsk og estisk. Unntatt for en, men det gjør ikke noe for jeg er i besittelse av oversatte skrevne strikkebegreper iht diagrammene.

Kva er det eg ikkje ser?
Tenkte at denne skulle vere påskelektyre i år, har stått på vent ei stund.
For eit par år sidan vart eg heilt hekta på Maria Magdalena, las fleire bøker om henne.
No hadde eg forventningar til at denne skulle gripe meg på same måten, men nei, det vart ein nedtur. Eg greidde ikkje å finne Eg- forma av Yeshua truverdig, det vart så annleis enn det bildet eg hadde frå før....
Så derfor avbraut eg, dessverre.

Også av meg fekk "Mønsteret rakner" terningkast 5, men ser at eg las den ferdig i februar....
Den aller beste boka i mars var for meg Ned til elva av Leif Enger.
Var nesten lei meg når den var slutt...
Trur eg tillet meg å legge til Lommelyktgutten av Ove Røsbak.
Av ulike årsaker har vi ikkje lytta heilt ferdig, men har svært lite igjen, dessverre! Dette er både poetisk og svært fornøyeleg!

Håper påskeværet er litt betre rundt om enn her hos oss- tjukk snøkave og vinter i dag, og det er ingen aprilspøk! :-)

Noen ekstreme, gjerne dyrevernere, går nok i den retningen du nevner, men de aller fleste klarer faktisk å holde to tanker i hodet samtidig. Noe annet synes jeg blir veldig svart-hvitt og lite nyansert. Om man måtte velge mellom dyreliv og menneskeliv så tror jeg de aller fleste ville valgt menneskeliv, til og med hundeeiere som ser på hunden som et familimedlem.
I det daglige slipper vi heldigvis dette dilemmaet, men jeg ser ikke at det kan sammenlignes med Morrissey og hans syn på slakting av dyr og Holocaust.

For ikke lenge siden leste jeg at Spania hadde gitt menneskeapene like rettigheter som mennesker har, jeg har ikke funnet bevis på at det faktisk har blitt innført i praksis men i 2008 gikk diskusjonen om det. De fleste vil nok synes det er litt ekstremt, og det tror jeg at jeg må si meg enig i, men det viser at vi må gjøre noe for å bevare disse flotte dyrene og unngå at de blir utnyttet.

Kan du forklare hvorfor du mener at menneskelivet i den store sammenheng er mer verdt enn dyreliv? Hva gjør oss så verdifulle i forhold til dyr?
Nå sier jeg ikke at dyr er mer verdifulle enn mennesker, men vi trenger dyrene for å overleve. Trenger dyrene oss for å overleve?

Nå tror jeg ikke prisøkningen er voldsom, men jeg forstår hva du mener. Om man tenker etter og hadde stått med de to alternativene foran seg så tror jeg de fleste ville valgt det billigste alternativet.

Fortsatt mener jeg du snakker om noe mer enn det de fleste hundeeiere står inne for. Har hunder moral? Ikke på den måten vi som mennesker snakker om, men vi kan til en viss grad lære de forskjell på rett og galt. Ikke i en større sammenheng, men som i -ikke ligg på sofaen eller -vent på tillatelse før du spiser. Om man tar det personlig om hunden gjør noe feil eller galt og tror hunden gjør det for å trosse deg eller at det har en dypere mening så nærmer vi oss kanskje det du mener.

Allikevel må jeg innrømme at mange muligens befinner seg på en tynn line når det gjelder balansegangen :-)

Å se på kjæledyr som en del av familien betyr ikke at man tillegger de menneskelige egenskaper, selv om det kan diskuteres hva menneskelige egenskaper er. Det er sikkert flere som har menneskelige familiemedlemmer som mangler moral, men de er likevel familie. Når det gjelder å sidestille et dyreliv med menneskeliv så har jeg som dyreelsker problemer med å se hva som er galt med det. Det er ikke mange år siden man trodde at mennesker var de eneste som hadde følelser, politikk eller verktøybruk. Hva som skiller mennesker fra andre dyr endres stadig.

Det Bjørg snakker om tror jeg de fleste som har hatt et kjæledyr kjenner seg igjen i, men når du nevner antropomorfisme så er vi over på et annet nivå. Det å menneskeliggjøre kjæledyret sitt ved å kle på det og bære det rundt som en baby tror jeg de fleste hundeeiere har problemer med. Det er mulig at du ikke forstår forholdet mange har til kjæledyret sitt, men det er ikke det samme som antropomorfisme.

Det er vel strengt tatt ikke nødvendig, men jeg tror det kan være en god ide allikevel.
Å oversette den lille teksten koster sikkert minimalt, men ved å gjøre det kan de skru opp prisen ganske drastisk. Norske bøker er jo tross alt kjent for å være dyre. Som du nevner, dette er god butikk for forlagene.
Ved å oversette tror jeg faktisk også de rekker ut til flere, noe som må være målet uansett hva det gjelder. Det er nok mange kunder som ikke hadde sett to ganger på en bok det står "Colour" på, men når det står "Farge" eller "Tegne" så blir de nysgjerrige.

For meg høres det ganske logisk ut, selv om jeg personlig har valgt de engelske utgavene. Det var riktignok kun basert på pris og ikke et bevisst valg utover det.

Nå vil jeg ikke si at jeg ikke lar det gå utover humøret, for det vil si at jeg gjør noe for det. Og det gjør jeg ikke, jeg er så heldig at det stort sett er greit av seg selv. Men å savne jobben gjør jeg, det å være nyttig og bidra til noe. Det er noe jeg tenker minst mulig på for da hadde jeg helt sikkert blitt deprimert.

Det finnes løsninger for det meste, men når du ikke liker å lage mat så er det jo greit. Jeg sliter også med å stå, men jeg har en stol jeg pleier å bruke når jeg ordner noe på kjøkkenet. Det er heller ikke uvanlig å finne meg sittende på gulvet med en bolle eller to :-)

Da har du fått noen tips hvertfall, forhåpentligvis noen du klarer å gjennomføre. Så fint at du allerede har smykkeprodukter, for det kan være en dyr hobby, hvertfall i begynnelsen.

Vanligvis foretrekker jeg nok gode, gamle Dracula-typen jeg og, men innimellom har jeg tydligvis ikke noe imot de som skimrer i sola :-)

Det meste av vintersporten faser vel ut i denne perioden, samtidig er det kanskje en stund til sommeridrettene starter opp. For min del er det hockey for alle penga, Zucca og Rangers gjør det knallbra akkurat nå :-)

Hyggelig å se deg her igjen, gretemor :-) Kan vi håpe på en "Beste bøker" i månedsskiftet eller har du gitt deg? Jeg tror det er flere som savner den muligheten til å reflektere over månedens leste bøker.

Vi har jo noen av de samme utfordringene, selv om jeg har vært så heldig å få beholde humøret, så jeg regner med at eventuelle hobbyer må være ganske rolige. Du har nevnt puslespill tidligere, så kanskje tipset om fargelegging faller i smak. Matlaging mener jeg å huske du ikke var spesielt glad i, men hva med håndarbeid? Det er ofte skjermen som vinner her og, men jeg prøver å brodere, strikke eller lage smykker når jeg har energi til det. Når rastløsheten setter inn så sliter jeg, siden jeg i stor grad er sengeliggende passer det dårlig å finne på noe særlig. Om jeg ikke klarer å la være så pleier det å bli vask, rydd eller matlaging, da har jeg hvertfall brukt energien på noe fornuftig :-)

Vampire Academy leste og likte jeg for noen år siden, men nå likte jo jeg Twilight og. Twilight traff virkelig den lille fjortisen i meg, men jeg tør ikke å lese de på nytt. Jeg frykter at jeg ser hvor dårlige de er ved en ny gjennomlesing.

Det har riktignok vært en ganske snøfattig vinter, men jeg lar meg også overraske over hvor uforberedt vi er på snøværet. Det var jo til og med meldt om store mengder snø flere dager i forkant.

De fleste hadde kanskje klart det selv, men jeg synes det vises at det ikke er en oppgave de fleste klarer/ønsker å ta. Skolen er en uavhengig arena som egner seg godt til denne oppgaven synes jeg. Om vi strekker det ennå litt lenger så kan vi spørre oss selv om vi ønsker at en forelder som misbruker barnet sitt skal ha ansvar for å lære dette barnet om grensesetting og seksualitet. Eller at den sterkt religiøse forelderen som mener at den eneste løsningen er å vente til ekteskapet skal lære barnet sitt om kjønnssykdommer og prevensjon.

Og tilfeldigvis står det en kronikk om akkurat dette emnet i Dagbladet idag.

Hver vår kommer vinteren tilbake en siste gang for å si takk for seg og denne gangen gjorde den det ordentlig. Våt, tung snø som visstnok skapte kaos over hele Østlandet. Det ser heldigvis ikke ut til å bli liggende lenge, men jeg lurer på om det er håp for den stakkars hestehoven som hadde våget seg fram litt for tidlig.

Her er det lite endring på lesefronten så jeg fortsetter med samme bøker som jeg leste forrige helg. Hovedbok er Americanah av Chimamanda Ngozi Adichie, en veldig god og tankevekkende bok. Uteboken er The colour of Magic av Terry Pratchett. Siden jeg kun har lest noen sider så har jeg ikke så mye å si, men jeg har på følelsen av at det blir litt av en reise. En absurd og snodig reise som jeg gleder meg til å bli med på.

Håper dere får en fin helg, bokelskere!

Tja...
Eg har ikkje lese andre bøker av denne forfattaren, og trur at dette blir "the one and only."
Mange lange, og kronglete setningar og sprikande innhald gjorde at eg tenkte å avbryte heile boka. Men, fullførte på eit vis, og heilt utan gode avsnitt og gode kapittel er den ikkje:

Det var en grense. Den grensen var lekselesing. Det hjalp ikke å lese. Han husket ikke det som ikke angikk ham. Han kunne lese en halv side om snyltevepsens forenklede tarmsystem. Han kunne sitte en hel dag og lese den halve siden. Så ble han hørt, og han husket ingenting.

eller

Tommy hadde lest Ernest Hemingways noveller både på engelsk og norsk. Ernest Hemingways noveller angikk ham. De var lette å lese. De var så lette å lese at Tommy ikke anså dem som litteratur.

Temaet med vanskelegstilte barn på internatskule interesserer meg, men denne greip meg berre delvis. Dessverre...

Er heilt enig! Eg vart nesten provosert av den bortskjemde guten, på veremåten hans overfor ei usikker mor med dårleg sjølvkjensle, ei mor som verka sjølvutslettande og nesten litt redd sonen sin? Kan verke oppkonstruert, ja.
Forholdet mellom mor Irene og dotter Linn er heller ikkje det beste - og det same kan ein vel sei om forholdet mellom dei to søstrene Irene og Elisabeth...
Alt i alt verkar det anstrengt og usikkert mellom dei fleste eg har møtt til no i boka. Den einaste som verkar bestemt og handlekraftig er kanskje Elisabeth....
Og så er det videokameraet - det spelar ei større og større rolle, ser det ut til. Eg skal til på kap 7

Nå tror jeg du er inne på noe. At læreren skal ha ansvar for dette blir, som du sier, pinlig for alle. Det er heller ikke noe de er spesielt utdannet til, såvidt jeg vet. Å ha egne personer som er utdannet innen dette tror jeg vil føre til en mer åpen og seriøs dialog, om man også skiller gutter og jenter så tror jeg mye er gjort. De fleste snakker ikke om dette hjemme og da er man dårlig forberedt når man møter på utfordringer og ukjente situasjoner ettersom man vokser opp. Om man er forberedt og har tatt et standpunkt så tror jeg kanskje noen av 13-14 åringene hadde tatt et annet valg. I den alderen er det lett å bli usikker og gjøre det som "forventes".

Det høres ut som jeg fikk deg til å tenke litt og det synes jeg er fint :-)

Her må jeg si at jeg er helt uenig med deg. Akkurat denne boken føler jeg kanskje ikke burde være på leselisten, utfra tittelen å dømme, men ungdommer prater uansett og når man i tillegg har Internett så blir det mye upålitelig info. Da tror jeg det hadde gjort seg med litt naturlig og nøktern info fra en fagperson. Nå snakker jeg ikke om selve akten, men mer info om grensesetting, sårbarhet og alt som rører seg i kroppen og topplokket. Kunnskap er makt, også når det gjelder sex. Jeg tror ikke det hadde ført til at ungdom har mer sex eller tidligere sex, for som du nevner, det er allerede på radaren deres.

Så hyggelig å høre :-) Sympati har jeg lite til overs for, men jeg tror de aller fleste mener det godt heldigvis.