Bokelskere.no

Det står at den forventes i salg 1.9. Da regner jeg med den er å få tak i på bibliotek og andre steder til uken :)

Jeg likte den kjempegodt. Det er ikke en bok hvor det hender så mye, eller som er en pageturner i ordets forstand. Men det er likevel noe med boken som virkelig tok meg.

Jeg har lest gjennom innleggene på denne diskusjonstråden, og jeg tenker følgende:

Folk må vel få lov til å spørre om hva som helst ... ? Hvor mye den enkelte har lett eller ikke lett etter relevant litteratur, er vel heller ikke noe andre har noe med å overprøve. Mitt bestemte inntrykk er i alle fall at de interessante diskusjonene på ingen måte drukner i "dumme" forespørsler.

Det er dessuten opp til hver enkelt om man vil engasjere seg i å svare.

Jeg for min del er mer engstelig for at all påpakning om ditt og datt - det være seg at man ikke skal få lov til å starte nye diskusjonstråder, at spørsmålene ikke hører hjemme her (fordi man kan vær så god å gjøre jobben sjæl), at man gir for mange eller for få stjerner - you name it! - skal drepe lysten enkelte har til å delta på dette forumet. Vær litt raus, da! ;-)

Nydelig og sterk bok.

Jeg har ikke lest noe av Umberto Eco før, men denne fikk veldig bra kritikker og hørtes spennende ut. Til tross for både lun humor, en god del sarkasme og god skriveteknikk ble det for mye for meg å holde styr på. Etter 150 sider ga jeg opp. Antagelig er det en god bok, men jeg klarte ikke å holde alle personene på riktig plass i historien og ga rett og slett opp!

Jeg avbryter rett som det er bøker, og har overhode ikke dårlig samvittighet for dette. Kanskje skyldes dette at jeg nesten aldri avbryter bøker som er anerkjent som klassikere eller som meget god litteratur. Den siste boka jeg husker at jeg virkelig slet meg gjennom, og hvor det gikk så sakte, så sakte, var "Donau" av Claudio Magris. Den var for øvrig så eksellent at jeg hadde stor glede av å slite meg gjennom den. ;-) Men når jeg leser en så tung og ikke minst tykk bok, er det viktig at jeg holder på med en annen parallelt. Jeg har nemlig opplevd lange perioder med lesevegring etter at jeg har satt meg fast i en bok uten å komme videre. En bok som utløste en lesevegringperiode på to-tre måneder var "Beleiringen av Lisboa" av Saramago. At på til var jeg midt i flytting og store oppussingsarbeider. Det ble for tungt i en slik periode. Men den boka SKAL jeg ta opp igjen!

Bøker jeg aldri har dårlig samvittighet for å avbryte er bestselgere, hvor jeg tidlig merker at jeg ikke liker språket, historien fenger ikke etc. Noen ganger innser jeg at det også handler om feil timing. Å lese f.eks "Potensgiverne" mellom to tunge, alvorlige bøker ble feil for meg tidligere i sommer. Det skjønte jeg etter svært kort tid. På et annet tidspunkt kan det imidlertid være nettopp en slik lett og morsom bok jeg trenger. I slike tilfeller er det viktig for meg ikke å tvinge meg til å lese videre, for dersom jeg da avbryter på et langt senere tidspunkt, blir boka aldri tatt opp igjen noen sinne. Uten den minste dårlige samvittighet for øvrig. Og hvis jeg i tillegg har noen å gi aktuelle bok til, hvor jeg vet at den blir satt pris på, har jeg heller ikke dårlig samvittighet for å ha brukt penger på den. Noen ganger - når jeg har kjøpt en flunkende ny bok til 3-400 kroner - hender det imidlertid at jeg leser den ferdig i ren trass. Og forbanner meg selv for ikke å ha gjort god nok research før jeg kjøpte det jeg trodde var en perle, men som i realiteten bare var "kiosklitteratur" i pen innpakning ... ;-) Men så opplever jeg også innimellom at jeg gir en for meg fullstendig ukjent forfatter en sjanse, og oppdager at det faktisk ER en perle! Hvilken fryd! Så kanskje man som storleser må innse at det hører med "å kysse noen frosker" for å finne en prins innimellom .... He-he ...

Livet er uansett for kort til å lese dårlige bøker!

Tusen, tusen takk for at du minnet meg på denne boka som jeg rent hadde glemt! Aller kjæreste søster var absolutt en av mine favoritter da jeg var barn – husker jeg brukte timevis på å fortape meg i tegningene (de var så utrolig detaljerte og spennende) og drømme meg bort i verdenen Lindgren skapte. Astrid Lindgren var en fantastisk barnebokforfatter (ærlig talt: finnes det noen som når henne til knærne en gang?) og i denne boka greide hun igjen å sette ord på følelsen av ensomhet og behovet for en fantasiverden mange barn har. Vakkert, rett og slett. Det er bare en ting å si; jeg skal sporenstreks legge den til i favoritt-hylla mi ;)

;) Det er sånn jeg velger å se på det også. Jeg tenker at ei bok er en mye mer personlig gave enn det meste annet.. Enten den reflekterer giverens eller mottakerens personlighet eller smak. Uansett er du heldig som får mange bøker i gave, kjenner jeg er en smule misunnelig ;)

Ja, jeg gir bøker som gaver til mottakere jeg vet leser og vil sette pris på dem. Venner/familiemedlemmer som ikke leser, får selvsagt andre gaver. Bøker er for meg noen av de flotteste gavene jeg kan gi, siden jeg er svært opptatt av at gaven (boka!) skal passe til mottakeren. Når gaven er overrakt, kommer jeg gjerne med en kommentar eller to til bursdagsbarnet, slik at han/hun får vite hvorfor jeg valgte akkurat denne boka. Bokvalget er selvsagt personlig.

Min erfaring er motsatt av din: i løpet av livet har jeg til sammen mottatt færre enn 20 bøker som bursdags- eller julegave. Jeg ønsker meg selvsagt alltid bøker, men familien min og vennene mine synes det er vanskelig å kjøpe bøker til meg, siden jeg stort sett har lest flere og/eller gjerne foretrekker andre typer bøker enn dem.

Bøker har det fellestrekk med andre gaver at de er gitt i forsøk på nettopp å glede mottakeren – deg. Derfor leser jeg med glede alle bøker jeg får av venner eller familie. Det er en grunn til at personen har plukket ut nettopp dette verket til deg. Det er faktisk ganske spennende å lese bøker andre har “bestemt” for meg. Gaven sier mye om hvor godt giveren kjenner mottakeren, samtidig som den kan få mottakeren til å skjønne giveren bedre.. Og: til tross for at smaken noen ganger kan være forskjellig, er det vel alltid morsomt å lese ei bok plukket ut for deg av andre? Jeg vil mye heller få ei bok, til tross for at (eller nettopp fordi!) jeg ikke ville valgt den selv, enn en eller annen intetsigende pyntegjenstand.

Jeg er enig med deg i at vi her inne på bokelskere kan være overmåte aksepterende og ydmyke ovenfor andres syn. Selvsagt er det flott at vi har en gemyttlig og hyggelig tone oss imellom, men det hadde vært kjekt med flere friske uttalelser. Selv er jeg innimellom for feig til å trykke skikkelig til. Grunnen er ikke nødvendigvis at jeg er redd for å støte noen, heller dreier det seg om at jeg er redd for å bli stemplet som “forståsegpåer”. Dette blant annet på grunn av en tråd som glødet rødt av innlegg i sommer, og som i alle fall jeg til tider syntes var litt ekkel. Det var som om “noen” mente det finnes et menings- og smakspoliti her inne, som har som agenda å latterliggjøre andre som ikke deler deres syn… Huff! Etter denne meningsutvekslingen, som ironisk nok ikke var tannløs (og derfor nettopp er det vi etterlyser…), mistet jeg en tid lysten til både å lese og skrive om bøkene jeg har lest. Det var som om det ble negativt å skrive om klassikere eller si sin mening og kritisere bøker av det lettere slaget. Jeg synes det er helt legitimt å diskutere bøker og deres fordeler og/eller mangler, anstendighetsgrensen for meg overskrides når man karakteriserer andre bokelskere på en eller annen måte.

Selv om jeg ikke deler ditt syn på at “alt var så mye bedre før” – tror heller det dreier seg om at noen bokelsker-travere holder seg borte fra emner/bøker de allerede har diskutert - er jeg enig i at enkelte debatter mangler brodd. Så lenge man diskuterer sak og ikke person, ser jeg ikke at det skulle være noe negativt om vi blir krassere og tydeligere i våre uttalelser.

Nei, fotball er slett ikke kunst, til tross for at enkelte spilleres ferdigheter gjør at de kalles ballkunstnere. Min bror vil nok være svært uenig i min påstand, siden han brukte store deler av 80-tallet på å forsøke å forklare meg det vakre i et brassespark.. Fotball er idrett og omfavnes derav av kulturbegrepet, men kunst kan denne eller andre sporter ikke kalles.

For at noe i mine øyne skal kalles kunst, må det være en tanke, en plan, et mål bak kunsten som utføres. Det handler ikke bare om estetikk eller (i noens øyne) mangelen av denne, men om et behov kunstneren har for å uttrykke seg, meddele noe. Hvilket statement gir et mål eller en dribling annet enn å underholde eller irritere?

Supert altså! Du er en knupp!!!!! ;-)

Null problem. Følte meg ikke ille berørt. Ønsker dine kommentarer og ytringer velkommen både her og ikke minst på nettsiden. Skulle ønske at bokelskere hadde en funksjon for kulurbegivenheter. Da kunne man skrive den direkte her. Vi prekes!

"Ingenting" av Jane Teller er en rimelig outrert barnebok (som kanskje egentlig ikke er en barnebok?). Ellers må det være "Guddommelig sult" av Slavenka Drakulic, som handler om en kvinne som ender opp med å spise sin elsker. Jeg ser at andre har nevnt "American Psycho" nedenfor .... Naturlig at denne blir nevnt her, synes jeg.

beklager, glemte jo twitter...

Det er viktig å diskutere i ulike fora. Men hovedteksten lar jeg være der den blir forfattet. Det er greiest å ha styring på den selv.

Takk, det er ikke alle som vet hva "LEVE" står for. Det har ikke vært min intensjon å få noen til å føle seg tråkket på. Emnet er følsomt. Vanskelig å berøre. Etter en del skriving ble det til slutt en utfyllende plakat for arrangementet på Litteraturhuset som jeg selv ville ha gått på hvis jeg var i Oslo i helgen.

Tiden strekker ikke til at jeg skal dele tekstene hos facebook, underskog, salongen, bokelskere.no, cheltenham.no etc. Derfor blir det en altfor kort henvisning til nettsiden min.

Denne gangen ble den vel kort og godt i korteste laget.

Ja! En av grunnene til at jeg liker bokelskere.no så godt er at her inne kan en møte MANGE likesinnede. Før jeg “fant” dette nettstedet, tenkte jeg på å blogge selv – slik at jeg kunne treffe andre med pasjon for lesing og bøker. Men: om en kommenterer en bokblogg, uansett hvor velskrevet og velrennomert den er, kommuniserer en gjerne bare med den ene bloggeren og/eller noen få av dem som følger han/henne.

Det er sjeldent jeg gidder å sjekke ut innlegg av typen “Denne boka har jeg skrevet om på bloggen – se her!”. Til det finnes det alt for mange velskrevne innlegg nettopp her inne på bokelskere.no. Det interessante for oss som velger denne siden for å kommentere bøker, er vel å lese (og eventuelt kommentere) anmeldelsene av verker og de påfølgende, til tider rødglødende, trådene.

Til slutt: en blogger kan vel legge ut samme innlegg her inne som på bloggen sin?? Jeg vet at blant annet Rose-Marie gjør det – og hennes innlegg er alltid velskrevne og interessante. Heldigvis går jeg ikke glipp av dem, siden hun poster anmeldelsene i sin helhet på denne nettsiden også.

Det skjønner jeg godt! Selvmord er et svært vanskelig - og for mange av oss svært personlig - tema, og det er lett å la seg provosere om en tror at noen ser lett på en problematikk en selv har følt på kroppen.

Gretemor: Jeg tror ikke trådstarter prøver å provosere. I sin blogg skriver han om arrangementet at det er LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord som står bak dette arrangementet Litteratur og selvmord på Litteraturhuset. I løpet av fredag 2. september - lørdag 3. september får vi møte forfattere som har skrevet om selvmord. Arrangementet er ment for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. Les mer om LEVE på deres nettside. Tvert i mot tror jeg han nevner seminaret fordi det kan være av interesse for alle oss som har opplevd selvmord i familie/omgangskrets og ønsker å lese og lære om temaet.

Det eneste ankerpunktet jeg har mot det opprinnelige innlegget er at jeg skulle ønske bloggerne som refererer til egen nettside/blogg skriver litt mer utfyllende om de nevnte innleggene her inne på bokelskere.no…