Jeg er ikke enig med deg, det er mange gode krimforfattere i Norge. Men dårlige også, for all del! Jeg synes du er for kategorisk. Det er vel det samme med alle forfattere, noen skriver dårlig og noen skriver bra! Du må være mer spesifikk og forklare hva du mener!
Du kan lese alle de bøkene du vil. Det som utgjør en forskjell, er din vilje til å se deg selv i speilet.
Laura Schlesinger
Mindre dyktige ledere ser seg selv i speilet når det går bra. Når det går mindre bra, ser de ut av vinduet for å finne årsakene. Dyktige ledere ser seg selv i speilet når det går dårlig, og skylder på medarbeidere og hell når det går bra.
Fritt etter Jim Collins
En god bok om organisasjoner handler ikke om organisasjoner. Den handler om kjærlighet, hat, sjalusi, kameratskap, ambisjoner, lidenskap og glede. Dette har vært og vil alltid være det vi mennesker er mest opptatt av.
Fritt etter Herbert A. Simon
Skal coaching kunne overleve som metode, må den spesialiseres og tilpasse seg utfordringer som samfunnet etterlyser. Spesialiseringene bygger videre på de mer generelle metodene i coaching og prøver å imøtekomme konkrete behov hos enkeltindivider og team. Eksempler på spesialiseringer er:
Dersom lederen til stadighet har en atferd som virker negativt på omgivelsene, og denne atferden skyldes karaktertrekk eller personligheten til lederen, er det lite sannsynlig at coaching vil ha effekt.
Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: "Prøv å gjøre alle fornøyde!"
H.P. Sims og P. Lorenzi
Whitmore (1992/2002) var en av de første coachene som la vekt på en humanistisk metode, gjennom den såkalte "GROW-modellen" (Goal - Reality - Options - Will). For å oppnå vekst og personlig utvikling må individet sette klare mål, forstå den situasjonen det er i, forstå valg og ha vilje til å nå resultater. Metoden består av fire faser:
Boken bygger på fem basismetoder i coaching. Hver metode har stort sett fokus på én side ved det å være menneske. Disse metodene danner grunnlaget for såkalt eklektisk metode:
...
Ønsker vi å bruke en coachende lederstil eller fungere i rollen som coach, bør vi kunne trekke ut "det beste" fra de forskjellige metodene, og sette dette i sammenheng slik at det passer i den situasjonen vi står overfor. Vi får en såkalt eklektisk metode. Eklektikk er det greske ordet for å være utvelgende.
Freud sa at Adlers system var for enkelt. Det ville ta to år å lære psykoanalyse på grunn av kompleksiteten, mens Adlers teorier kunne mestres etter noen få uker. Grunnen var at Adlers teorier innevar at det var så lite å vite. Adler svarte at det var nettopp dette som var poenget. Det hadde tatt ham 40 år å gjøre sin psykologi enkel.
(Schultz & Schultz, 2004)
Betegnelsen coach har en historie som går over 500 år, fra landsbyen Kocs, gjennom universiteter og idrett, til ledelse og utvikling i det moderne samfunn. Reisen har foreløpig resultert i fem typer av definisjoner på coaching. Definisjonene fokuserer på tenkning, følelser, handling, læring og resultater. Dette innebærer utfordringer som vi kjenner igjen i den grunnleggende coachingmodellen i kapittel 1. Reisen har dessuten blitt inspirert av psykologi og har resultert i fem metoder innen coaching. Fra metodene kan det også trekkes linjer til coachingmodellen. Kognitiv coaching fokuserer spesielt på tanker, humanistisk coaching og psykodynamisk systemcoaching fokuserer på følelser, og atferdscoaching fokuserer på handlinger. Eksistensiell coaching fokuserer på mening.
Hovedidéen med coaching er å hjelpe folk til å fjerne hindringer slik at de kan nå sine mål. Hindringene sitter ofte i folks hoder. I tennis kan motstanden i eget hode være sterkere enn motstanderen på den andre siden av banen. Kjernen i effektiv coaching handler om en form for tankekontroll eller kognitiv ledelse (Gallwey, 2000).
Metoden i coaching innebærer å stille spørsmål som: Hvor er du? Hva vil du? Hvordan skal du komme dit? Ansvaret i voaching er todelt. Coachien har ansvaret for å formulere mål og realisere mål. Coachen har ansvaret for å utvikle en metode, der coachien både blir utfordret og støttet. Coach og coachie har et felles ansvar for å utvikle en god relasjon seg imellom.
Hvorfor ikke nye norske romaner? F.eks. Lars Saabye-Christensen: "Sluk" eller Per Petterson: "Jeg nekter". Ellers holder jeg på med en bok som nylig er oversatt til norsk og som fikk Booker-prisen i 2009: "Ulvetid" av Hilary Mantel. Jeg kunne fortsette i det uendelige, men dette er mitt bidrag i denne omgang! Lykke til med julegaveinnkjøpene dine!
Jeg kjøpte filmen på e-bay! Ellers er den vanskelig å få tak i!
Har akkurat fått denne i hus. Gleder meg.
Det er ett eller annet med Sanderson sin måte å skrive på som jeg liker. Jeg har jo lest hele Mistborn-serien hans tidligere, og hadde høye forventninger til denne. De innfris ikke helt. For å ta det positive først så er Sanderson en ener når det gjelder å skape gjennomtenkte, troverdige og interessante universer som funker som fy. The Shattered Plains er utrolig bra laget, han bygger brikke etter brikke og alle miljøer er veldig visuelle. Han gir oss mye bra bakgrunnsinformasjon og baker inn historie og kunnskap om samfunnet gjennom fortellingen. Det er mykt, fint og lett å lese. Også visuelt er bøkene veldig fine – det er tegninger og illustrasjoner som gjør den estetiske opplevelsen enda større.
Men – MEN – jeg har nevnt det før med Brandon Sanderson, og jeg nevner det igjen: Han bruker for god tid, han er for tro mot sin egen tanke om hva boka skal være, han glemmer leseren sin, og det blir for langt og for trått innimellom. Igjen kunne han med hell ha kuttet med hard hånd – sikkert 300 sider til sammen. Minst. Jeg tåler det ganske bra, fordi jeg synes det han skriver er såpass stemningsfullt. Mannen min derimot, har gitt opp Brandon Sanderson for godt etter denne boka, nettopp fordi det blir for kjedelig.
Har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-way-of-kings-part-i-og-part-ii-brandon-sanderson/
Jeg er SUPERFAN av Kate Morton, og likte denne boka også, selv om den ikke nådde helt opp hos meg. Når jeg skriver at boka ikke når helt opp, så er det kanskje først og fremst fordi jeg synes plottet er såpass avansert, at en del av fortellingen blir konstruert – litt stivt – for å klare å holde linjene og for at det hele skal henge sammen.
Har skrevet om boka her: http://knirk.no/2012/11/the-secret-keeper-kate-morton/
Jeg har listen min her:
http://knirk.no/prosjekt-fantastisk-litteratur/
Jo, dette var bare positivt ment! Jeg har en annen hobby også, quilting, og det er akkurat det samme der! Jeg kan ikke gå inn i en stoffbutikk uten å komme ut med minst 4 stoffer! Du skulle se mine lagre av stoffer. Nå har jeg sydd endel til en julemesse vi skal ha, men jeg kan allikevel snart åpne butikk med stoffer. Og som med bøkene, jeg får ikke brukt halvparten før jeg dør og jeg får heller ikke lest halvparten av alle bøkene mine før jeg dør! Big problem!!! Ha en fin helg!
Jeg er så enig med deg! Det har så lett for å bli "må lese" og så får man en slags selvpålagt dårlig samvittighet. Helt sykt! Jeg innrømmer så gjerne at det kommer stadig bøker som jeg bare "må" lese, men så leser jeg ikke altfor fort og leser egentlig ganske grundig. Googler litt om forfattere innimellom. Og det ender ofte med at biografier må leses! Og sånn baller det på seg. Nå har jeg nettopp vært inne i en Thomas Bernhard periode, om jeg må si det sånn! En veldig spesiell forfatter, skriver knakende godt og har et vakkert språk, men han er tung og nå har jeg lest "Havaristen" som dro med seg et innkjøp av "Goldbergvariasjonene" av Johann Sebastian Bach på CD spilt av Glenn Gould. Når du leser boken skjønner du hvorfor den måtte kjøpes! Nå har jeg kommet halvveis i hans selvbiografi "19 år" som egentlig er i 5 deler fra forskjellige perioder av livet hans, som ikke var enkelt! Den ble etterhvert så deprimerende lesing (særlig dårlig måned å lese tung litteratur i) så den er nå lagt til side. Ellers kan jeg ramse opp bøker som ligger på vent her: Mo Yan: Rødt Korn, Irene Nemirowsky; Sjelenes herre og Storm i juni. Amitav Ghosh: En elv av røyk, Torbjørn Færøvik: Maos rike og sånn kan jeg fortsette i det uendelige! Livet er ikke langt nok til å få lest alt man gjerne skulle lest! Nå setter jeg i alle fall igang med en sterkt anbefalt bok: Hilary Mantel:" Ulvetid" som handler om Thomas Cromwell og Henrik VIII i Tudortiden! Boken fikk Bookerprisen i 2009. Og jeg skal kose meg med boken og ikke tenke på hvor lang tid jeg trenger til å lese den ferdig. God lesing!