Litt vanskelig å si hva som er favoritten akkurat nå. Sjekk gjerne ut Tegneseriehylla mi. Jason, Øystein Runde, Joe Sacco, Guy Delisle, Steffen Kvernland og Lars Fiske er vel de jeg først kommer på. Tronsmo er gode. Ta også turen innom Deichmanske på Grünerløkka for inspirasjon. 2.etg er en gullgruve for tegneserieentusiaster.

Hva med å forsøke en tegneserieroman? Flere gode klassikere har blitt tegneserieromaner. Ellers kan jeg anbefale flere gode tegneseriereiseskildringer.

Noen tips til kodekrim:
Arven fra Stonehenge
21/12
Shakespeares hemmelighet
Tempelriddernes arv

Jeg tror også at bøkene til Glenn Cooper er kodekrim.

Rolf Stenersen (1899-1978) var en norsk finansmann, idrettsmann, forfatter og kunstsamler. Han hadde en stor samling av Edvard Munch sin kunst. Han var personlig venn av kunstneren som han portretterte i boken Edvard Munch. Nærbilde av et geni (1944). Den leser du sin helhet på Bokhylla.no

Store deler av hans samling er å se på Stenersenmuseet i Vika, Oslo. Flere ønsker at hans samling skal få en permanent utstilling i et eget museum. Les mer om dette i Dagbladet. Flere røster ønsker at Edvard Munch skal få et museum som er hans kunst verdig. Idag er han stuet vekk i ytterkanten av Oslo sentrum på Tøyen.

Rolf Stenersen sitt hjem Villa Steneren på Vindern er åpent for publikum. Villaen ble tegnet av Arne Korsmo i 1937. Den regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Jeg har vært og besøkt huset som museumsgjenger og anbefaler alle som har anledning til å besøke dette huset som har åpent en søndag i måneden. Mer om dette praktbygget og andre norske funkishus finner du i boken Norsk funkis av Lars Aarønæs, J. M. Stenersens Forlag, 2007.

Villa Ekely, der Edvard Munch levde sine siste dager er jevnet med jorden. Mer om denne kulturvandalismen leser du blant annet i artikkelen Den enes død, den andres brød av Lena Limdgren i Morgenbladet. Artikkelen vakte debatt. Også dette leser du i Morgenbladet. Der kan du blant annet se kunstneren Per Ung posere med det som skal være rester fra Villa Ekely: en dørklinke til en dør som for alltid er lukket. Litteraturtidsskriftet Vinduet avslutter 2012 med åpne et nytt vindu med et nummer viet i sin helhet til Edvard Munch og Rolf Stenersen.

Lanseringen av Vinduet 4/2012 finner sted lørdag 22. desember, Last Train i Oslo. Programmet for den festaftenen er skissert på Vinduet.no

Et gjennomsnittsmenneskes livsanskuelse

Julian Barnes (f. 1946) er født og oppvokst i England, og han har i årene fra 1980 skrevet 11 bøker. Gjennombruddet kom da han utga "Flauberts papegøye" i 1984 - en bok han oppnådde å bli nominert til Bookerprisen for. Siden er han blitt nominert enda et par ganger (for "England, England" i 1998 og for "Arthur & George" i 2005). Han vant imidlertid Bookerprisen først da "The Sense of an Ending" kom i 2011 (på norsk "Fornemmelsen for slutten" i 2012). Forfatteren har en egen nettside for dem som er interessert i å lese mer om ham.

Jeg har tidligere ikke lest noe av Barnes, og jeg er litt i stuss over at jeg ikke rett og slett bare kjøpte denne boka da den kom (fordi jeg i grunnen har kastet meg over det meste jeg har ment var verdt det), men i stedet endte med å låne den på biblioteket.

Tony Webster gikk i sine guttedager på en typisk engelsk kostskole, avsondret fra verden generelt og jenter spesielt. Fantasier om jenter og sex tok derfor en stor plass i kostskoleguttenes liv. I bokas første del følger vi Tony og hans venner Colin og Alex - inntil en ny gutt dukket opp på skolen. Adrian var utrustet med atskillig mer intelligens enn alle de andre, og han var også i stand til å parere lærerne på en elegant måte, uten å virke direkte frekk. I alle fall slapp han unna med det meste.

"I mellomtiden var vi bokhungrige, sexhungrige, meritokratiske og anarkistiske. For oss virket alle politiske og sosiale systemer korrupte, likevel avviste vi alle andre alternativer enn det hedonistiske kaos. Adrian presset oss imidlertid til å tro på tankens bruk, at handlinger bør styres av prinsipper. Tidligere var Alex blitt betraktet som filosofen blant oss. Han hadde lest ting vi andre to ikke hadde lest, og kunne for eksempel plutselig proklamere: "Hvorom man ikke kan tale, om det kan man tie." Colin og jeg ville reflektere over utsagnet i taushet en stund, før vi flirte og fortsatte å snakke. Men Adrians ankomst løsrev Alex fra rollen hans - eller ga oss snarere valget av en annen filosof. Hvis Alex hadde lest Russell og Wittgenstein, hadde Adrian lest Camus og Nietzsche. Jeg hadde lest George Orwell og Aldous Huxley. Colin hadde lest Baudelaire og Dostovejskij. Dette er bare lett karrikert." (side 16)

Da guttene var ferdig på skolen, lovet de hverandre evig vennskap før de gikk hver til sitt. I stedet gled de fra hverandre, naturlig nok kanskje siden de begynte på ulike universiteter. Tony traff etter hvert Veronica, en jente han for det meste ikke forsto seg på. Etter at det ble slutt mellom dem, traff han Margaret, som han fikk datteren Susie med. I mellomtiden ble Veronica og Adrian et par, noe som ikke bare var komplett uforståelig for Tony, men også et forhold han ikke levnet en sjanse.

I del to møter vi Tony som en aldrende mann 40 år senere. Han er for lengst skilt fra Margaret og han bestreber seg på å ha et godt forhold til datteren. Alt i alt er han rimelig fornøyd med livet og synes han er en nokså ålreit kar selv, i grunnen. Han ser tilbake på den gangen Adrian døde som følge av selvmord, særlig etter at Veronicas mor går bort og etterlater ham 500 Pund og testamenterer Adrians dagbok til henne. Dette fremtvinger en del konsekvenser. Blant annet at Tony "må" ta kontakt med Veronica igjen for å få fatt i dagboken, bare for å oppdage at hun er uvillig til dette. Og etter hvert forstår vi at alle minnene Tony har lullet seg inn i om sin egen fortid, absolutt ikke stemmer med virkeligheten. Hukommelsen har definitivt sine svakheter, eller som Adrian pleide å si i guttedagene: "Historie er vissheten som oppstår der hukommelsens feilbarlighet møter dokumentasjonens utilstrekkelighet." Særlig da et gammelt brev dukker opp - et brev Tony selv har skrevet og fullstendig fortrengt - må han omdefinere hvordan han egentlig har fremstått som person i visse deler av sitt liv. Han er kanskje ikke den hyggelige karen han helst ønsker å tenke på seg selv som, når alt kommer til alt? Og har han egentlig noen grunn til å være tilfreds med det livet han har levd?

"Så tenkte jeg mer på Adrian. Han hadde sett klarere enn oss andre helt fra begynnelsen av. Mens vi andre fråtset i ungdommelig tungsinn og forestilte oss at vår kroniske misnøye var en original respons til menneskets situasjon, vendte Adrian blikket allerede mye lenger frem og mer vidt omkring. Han følte livet klarere også - til og med, eller kanskje særlig, da han bestemte seg for at det ikke var verdt bryet. Sammenlignet med ham hadde jeg vært et rotehode, ute av stand til å lære noe særlig av de få lærepengene livet bød på. Etter mine begreper slo jeg meg til ro med livets realiteter, og underkastet meg dets nødvendighet: hvis ditt, så datt, og slik gikk årene. Etter Adrians begreper sluttet jeg å leve, sluttet å undersøke livet, tok det som det kom. Og derfor begynte jeg for første gang å føle en mer generell anger - en følelse et eller annet sted mellom selvmedlidenhet og hat mot meg selv - over hele mitt liv. Alt sammen. Jeg hadde mistet vennene fra ungdomstiden. Jeg hadde mistet mitt livs kjærlighet. Jeg hadde forlatt ambisjonene jeg en gang hadde. Jeg hadde ønsket at livet ikke skulle plage meg for mye, og hadde lykkes - enn så stakkarslig det var. Gjennomsnittlig, det var det jeg hadde vært, helt siden jeg sluttet på skolen ..." (side 125)

I boka bygges det opp et slags plott som først finner sin løsning helt på slutten - og det så finurlig at jeg fikk lyst til å snu boka og begynne forfra igjen - i håp om å finne noen tråder som jeg muligens kunne ha oversett underveis. Når jeg likevel ikke gjorde dette, var det ut fra en fornemmelse om at dette likevel ikke ville ha gitt meg alle svarene. Temaet i boka er rett og slett hukommelsens skjøre minne, der vi plukker med oss det som passer, og fortrenger resten - særlig det som gjør at vi ikke kan se oss selv inn i øynene hver eneste dag i noen lunde rimelig visshet om at vi er ålreite mennesker tross alt.

Julian Barnes´tynne lille flis av en bok rommer stor litteratur, synes jeg. Jeg nøt formuleringene underveis, de presise beskrivelsene av persongalleriet og det som hendte, og lenge trodde jeg at hovedpersonen virkelig hadde overblikket både overfor seg selv og andre, bare for å oppleve hvordan alt han hadde bygget møysommelig opp gjennom et helt liv, raste sammen på slutten. Dette er en bok jeg etter hvert kommer til å ønske å eie - fordi jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å ha lyst til å lese den om igjen. Det er mye sårhet i teksten, samtidig som det også er mye galgenhumor mellom linjene. Sånn sett en bok som gikk rett hjem hos meg, og som jeg vurderer til terningkast seks! Og så avslutter jeg med nok et sitat fra boka:

"Hva visste vel jeg om livet, jeg som hadde levd så forsiktig? Som verken hadde vunnet eller tapt, som bare hadde latt livet skje meg? Som hadde de vanlige ambisjonene, og som slo seg altfor raskt til ro med at de ikke kunne realiseres? Som unngikk å bli såret, og kalte det evne til overlevelse? Som betalte regningene mine og holdt meg på god fot med så mange som mulig? For hvem ord som ekstase og fortvilelse snart bare ble ord jeg en gang hadde lest i romaner? En hvis selvkritikk aldri medførte smerte? Vel, det var alt dette å reflektere over mens jeg gikk gjennom en spesiell form for anger: en smerte endelig påført en som alltid hadde trodd han visste hvordan smerte kunne unngås - og påført nettopp av den grunn." (side 177)

Den kommer på norsk 15. mars til neste år. Har skrevet om det her

Og du kjenner selvfølgelig til denne siden: Om AJAX

Lørdag 8. desember i år holdt Torbjørn Færøvik et foredrag i forbindelse med lanseringen av denne boka. Her er min omtale av hans foredrag - basert på notater jeg gjorde meg underveis.

Jeg anbefaler Amitav Ghosh. Han har skrevet flere og jeg anbefaler alle! Dessuten Rohinton Mistrys bøker. Foruten Balansekunst som du jo har lest har han skrevet Familieanliggender og Så lang en reise som begge er veldige gode. Dyrets folk av Indra Sinha er og en spennende bok som bygger på en sann tragedie Union Carbide var ansvarlige for. Arundhati Roys bøker er også spennende. Jeg ser at du allerede har lest Guden for små ting, men hun har også skrevet Et landskap av umulige lengsler. Til slutt anbefaler jeg sterkt: Jeg, Phoolan Devi som er en selvbiografi av en utrolig modig indisk jente. God lesing og god tur! Du må endelig ta en tur med richshaw i Old Delhi!

Ja, blant annet. Han gjør også en god figur som innleser av Stig Sæterbakken sin Usynlige hender. Men etter min mening er og blir Per Sunderland den ubestridte hørespillmesteren.

Ikke glem Jan Grønli.

Listen er nå oppdatert. Savner du din lydbokfavoritt?

Etter å bladd igjennom 25 år med lydbokutgivelser fra blant annet Lydbokforlaget, Fono Forlag, Cappelen Damm, Musico, Karviland og NRK, så har jeg funnet noen lydbøker som kanskje vil glede andre.

Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar med din lydbokfavoritt. Kanskje blir det deg som har en lydbok i posten til uka?

Ser fram til å høre fra deg!

Leser Månen som ville lyse som ei sol av Elin Grimstad og hører lydboken Anna Karenina av Leo Tolstoj. Innlest av Birgitte Victoria Svendsen. Nesten et døgn med russisk kvalitetslitteratur. Står den seg 15 år etter sist jeg leste den? Jeg husker at hørespillet Anna Karenina var en fin kortversjon av boken.

I anledning dagen (imorgen), lørdag den 8. desember, så deler jeg ut en lydbokoverraskelse til en heldig bokfrende.

Hvis du har fulgt med på listen med lydbokomslag og dens oppdateringer hver dag, så har du sett at det har dukket opp titler innenfor ulike sjangre.

Har du en lydbokfavoritt? Skriv ned et par lydbøker du har hatt sansen for. Hvilken rolle spilte omslaget for valget av lydbok? Synes du omslaget passet godt til innholdet.

Skriv ned dine favoritter som svar på dette innlegget, eller skriv en personlig melding her på bokelskere.no Alternativt er å skrive det som kommentar på huvenes.no

Etter at jeg har trukket ut en heldig vinner så vil jeg spørre etter adressen din.

Ha en fortsatt fin helg.

Et noe uoriginalt tips er å lese eller lytte til Julemysteriet av Jostein Gaarder. Selv leste jeg for ti år siden Popsongar av Frode Grytten som min eneste julekalender.

Forfatteren, oversetteren, musikeren, filmskaperen, jubilanten osv. Tore Renberg er ute med en ny E-novelle. Novellen Familien Helgevold fra Storhaug ble skrevet i forbindelse med litteraraturfestivalen Kapittel 12.

Via de ulike nettbokhandelene, blant annet Haugenbok.no, får du tak i e-novellen Familien Helgevold fra Storhaug. Det er Forlaget Oktober som gir ut hans novelle. Novellen koster deg 19 kroner (17 kroner hos Haugenbok.no).

Tidligere i år skrev Tore Renberg novellen Onkel Jesper for bloggen Skriv.no. Link til pdfen med novellen finner du på skriv.no.

Ellers får du tak i hans tidligere bøker uten å betale "et øre rødt" via Bokhylla.no

Og du dør så langsomt at du tror du lever av Bertrand Besigye. En diktsamling som står seg godt etter snart tyve år.

Besøk Lydbokforlagets hjemmeside. Ved å svare på lydbokrelaterte spørsmål er du med i trekningen om den aktuelle lydboken på Lydbokforlagets julekalender. Ellers har de tilbud på julelydbøker.

På Øyvind Holen sin blogg finner du Donald-landets julekalender som kretser seg om hans nyeste bok Donald-landet - Hvordan en and i matrosdress formet det moderne Norge. Du har muligheten for å sikre deg boken om Donald Duck.

Donald Duck har sin egen julekalender på Donald.no

Cappelen Damm har sin velrenomerte forlagsblogg og selvfølgelig har de en julekalender. I år har de en kviss med spørsmål og fete premier.

Man kan aldri få nok av dikt. Post Forlag deler et dikt hver dag fram mot julaften. Besøk Post forlag sin hjemmeside for flere godbiter.

Bokselskap.no er et digitalt bibliotek for bevaringsverdig norsk litteratur. Bokselskap.no er utviklet av Det norske språk- og litteraturselskap (NSL) i samarbeid med Henrik Ibsens skrifter (HIS), Universitetet i Oslo, Norsk visearkiv, Ludvig Holbergs Skrifter og Nasjonalbiblioteket. Ved å følge dem på Twitter og Facebook så får du servert en tekst hver dag fram til jul. Ellers deler de en stor katalog med klassiske norske tekster i originale utgaver.

Her linken til Tante Pose i bokhylla.no: Tante Pose