Bokelskere.no

Sjekk ut boklageret i oslo!

"Vanære" og "Barndom" er jo skrevet av en annen Nobelprisvinner - Coetzee - og han og Clézio har noe ulik fortellerstemme. Jeg oppfatter kanskje Clézio som mer poetisk, mens Coetzee er mer brutal. Det skader i alle fall ikke å prøve "Afrikaneren". Jeg mener: det er en liten og høyst overkommelig bok! ;-)

Det denne lille boka mangler i tykkelse, tar den rikelig igjen på mange andre plan. Her forteller forfatteren om sitt forhold til faren, afrikaneren, som han traff for første gang som åtteåring i Nigeria i 1948. Faren var lege i Afrika, og andre verdenskrig gjorde det umulig for familien å gjenforenes i de årene krigen varte. Kun to år av sin barndom tilbrakte forfatteren i Afrika, men disse to årene skulle prege mer av hans liv og forfatterskap enn resten av barndommen til sammen.

Ikke bare beskriver forfatteren sin far, men han beskriver også Afrika slik han opplevde dette. Og det er et Afrika så totalt annerledes det vi ellers er vant til å lese om når hvite afrikanere forteller sine historier fra dette kontinentet. Det er nemlig en historie der rasisme og hersker-tjener-betraktninger er totalt fraværende. I stedet formidles en stor kjærlighet til landet og de ulike folkeslagene, og til alt som Afrika har så alt for mye av; heten, insektene, tropesykdommene, alle farene ...

Det er med undring den lille åtteåringen betrakter sin far. Den strenge faren som ikke tåler at barn høres, som ikke tolererer at de svarer ham, som anlegger en beinhard kadaverdisiplin i guttenes oppdragelse. Var han slik fra før av, eller var det Afrika som gjorde ham slik? undrer forfatteren - og heller vel mest til det første. Og så undres han på hva som er forbindelsen mellom ham og den ukjente faren.

"Hvert menneske er summen av en far og en mor. Man kan la være å anerkjenne dem, la være å elske dem, man kan tvile på dem. Men de er der, med sine ansikter, holdninger, manerer og manier, illusjoner og håp, formen på hender og tær, fargen på øyne og hår, måten å snakke på, sine tanker, sannsynligvis også med hvor gamle de var da de døde. Alt dette har gått over i oss."

Helt avslutningsvis har jeg lyst til å sitere noe fra boka:

"Noe er blitt gitt meg, og noe er blitt tatt fra meg igjen. Det absolutt fraværende i min barndom er å ha hatt en far, å ha vokst opp med ham i et varmt familiehjem. Jeg vet at jeg har savnet det, uten sorg, uten noen spesielle illusjoner. Når en mann dag etter dag ser lyset skifte i ansiktet til kvinnen han elsker, når han vokter på hvert stjålne glimt i sitt barns øyne. Alt det ingen portretter eller fotografier noensinne kan fange. Men jeg husker alt jeg fikk da jeg kom til Afrika for første gang: En frihet så intens at den brente meg, beruset meg, som jeg nøt inntil det smertefulle. Det handler ikke om smak for det fremmedartede; barn har absolutt ikke noe forhold til denne lasten ..."

Sårheten og savnet etter en far med mer varme i seg er tidvis påtrengende, og svært, svært vakkert beskrevet. For meg er det overhode ingen gåte at denne forfatteren fikk Nobels litteraturpris i 2008! Jeg benytter samtidig anledningen til å anbefale hans bok "Gullfisken". "Afrikaneren" er en liten perle av en bok!

Terningkast fem fra meg - en meget sterk sådan!

Emile - eller om oppdragelse av Jean-Jacques Rousseau.

Takk for fin støtte, Karin! :-)

Ypperlig! Takker for lenken :-)

Skal du også innom til Drammen?

Vi har kommet til King Edward III, et av de mest omstridte stykkene. De lærde er slett ikke sikre på at Shakespeare er opphavsmannen... Noe som i grunnen gjør det ekstra interessant å lese nettopp dette stykket.

Jeg har blitt invitert til å fortelle om bokelskere.no på konferansen "Fra trykt til utrygt" i regi av Kulturrådet.

For dem som vil kikke på at en smånervøs programmerer presenterer dette nettstedet, skal det etter det jeg forstår strømmes live på nettet. (Min presentasjon blir fredag klokka 11:45).

URL for dette er imidlertid ikke fastsatt ennå. (Hvis noen har den, post i denne tråden)

Hvis du er en bokelsker og også skal på denne konferansen, så kanskje vi treffes! :-)

Ønsket er notert!

I øyeblikket har vi ikke en slik visning, men jeg skriver ned ønsket!

Tusen takk, det var hyggelig å høre!

Vi er vel rundt halvveis i Shakespeare-opplegget nå og jeg koser meg stort. Kanskje du kan være med på å diskutere noen av stykkene? Rekkefølgen ligger i så fall under Shakespeare-tråden.

Når det gjelder Ibsen, er jeg innstilt på å behandle han på samme måte som Shakespeare. Vi kan jo ikke opptre diskriminerende mot vår store dramatiker! Gleder meg til å diskutere hans stykker med deg ;)

Forlaget skriver om boken:

Teksten handler om en godt voksen kvinne som har kommet til Svalbard for å arbeide i gruvene. Gjennom nærværet på stedet søker hun å komme nær faren sin, som døde i Kings Bay-ulykken på 60-tallet. Og hun forsøker der igjennom å komme nær noe i seg selv. Boken er et resultat av et spennende prosjekt som hadde utspring i at 15 norske og franske kunstnere reiste til Svalbard i 2004. Et fem dagers opphold i Arktis resulterte i utstillingen "Svalbard – Arktisk Land – rien que l'Arctique" en utstilling som blant annet har vært vist i Tromsø og Oslo. Det var Frankrike som kom med initiativet skulle uttrykke et kunstnerisksamarbeidet mellom Norge og Frankrike.

Tekstene er omgitt av Pierre Dubas nærmest trollske akvareller, blandet med industrielle fotografier som collager. Inne i mellom får vi nesten rene barnetegninger og et par røde røfler som går igjen over sidene. Det er en vakker bok.

Ørstavik er kjent for å få godt frem romanfigurenes tanker, følelser og fornemmelser - samtidig som assosiasjoner, tankespinn og personens forestillinger kommer frem. Det som er så bra er at hun klarer å få til alt dette i et og samme avsnitt. Tekstene hennes gir et stort rom for egne tanker, og ofte så konsentrerte og inderlige at det kan bli krevende lesning. Jeg var på et et foredrag i Lillehammer i forbindelse med Litteraturfestivalen med Hanne Ørstavik, og opplevde møtet ganske likt som i møtet med bøkene hennes. http://www.litteraturblogg.com/2010/06/hanne-rstavik-nansenskolen-260510.html Der alt er klart handler om en kvinne som har mistet sin far og hvordan hun nærmer seg faren ved å møte dette faktum. Det er en vakker bok om tap og savn, om noe som er borte. Boken åpner med denne teksten:

Pappa holdt meg hardt da jeg var liten. Han kom hjem og løftet meg opp og klemte meg inntil seg så jeg ikke fikk puste. Jeg likte det. Det var tydelig

En annen tekst er denne;

Om morgenen når jeg våkner, er det lyst.

Jeg tekker opp rullgardinen, jeg står ved vinduet og ser ut. Jeg ser fjorden, bitene av is som flyter i vannet, vannet er brunt. Det ligger snø på fjellene på den andre siden. Det er mørke striper nedover fjellene der snøen har glidd av, det blir et mønster av striper bortover. Der jeg vokste opp, var det ingen høye fjell. Men det var kaldt om vinteren, og om sommeren, og på vidda var det ingen trær. Sånn ligner naturen på hvordan det er her.

Avslutter med denne lille vakre teksten her:

Det er dette: Linjene, lyset, fjorden, fjellet og kulden. Haugene bortenfor, der ligger du. Det er her, alt sammen, rett foran meg.

Det ligger her, helt klart og tydelig.

Har også skrevet litt om Hermanas: http://www.litteraturblogg.com/search/label/Torgrim%20Eggen

Har skrevet litt om denne boken her, ta en titt og les hvis du er interessert. Jeg liker også hennes kloke ord. http://www.litteraturblogg.com/search/label/Eva%20Dahlgren

Har skrevet litt om denne boken her.: http://www.litteraturblogg.com/search/label/Eva%20Dahlgren

Det ble jeg veldig glad for å høre, Tonemor! ;-) Nemirovsky skriver utrolig innsiktsfullt om mennesker, og jeg synes det er et poeng å få flere til å få øynene opp for denne fantastiske forfatteren!

http://gjennomordene.blogspot.com/2010/11/komposisjon-i-hvitt-og-grnt.html

Har skrevet en bokanmeldelse om denne boken her, den er en av de beste bøkene jeg har let på lenge!Anbefales.

Høres interessant ut, vil sjekke opp denne: )

Var på biblioteket for å få tak i en bok med de Staël, de hadde dessverre ikke, men har nå bestilt fra et annen bibliotek: )