Bokelskere.no

Både romanen og filmen er blant mine favoritter!

Har akkurat kjøpt boka og gleder meg vilt. Hvis den er noe opp imot Invisible så blir det en stor nytelse!

Vet du; denne jula skal virkelig bli en ”skuldrene ned-jul” hva lesing angår! Min familie leser lite og gir sjelden bort bøker - dette er jeg vant til og har derfor som vanlig tatt mine forhåndsregler. Jeg har flere titalls uleste klassikere i bokhylla mi, samt flerfoldige bøker ”åpnet” på nb.no og andre nettsider. Jeg gleder meg virkelig til å la innfallene råde og lese akkurat det jeg vil, der og da. Endelig har jeg tid til å gi meg litteraturen i vold, uten at hverdagen griper inn!

Jeg har vært inne og snoket i boksamlingen din og ser at vi har lest en god del av de samme krimbøkene, dette gjør det vanskelig å anbefale noe nytt til deg. Mine favoritter i denne sjangeren er Colin Dexters Morse-bøker, P.D. James bøker om Dalgliesh, B. Akunins Fandorinbøker og Arnaldur Indridasons bøker om Erlendur - jeg ser du har lest bøker av alle disse forfatterne.

De eneste gode krimbøkene jeg kommer på, som det ser ut til at du ikke har lest ennå, er svenskene Roslund og Hellströms bøker. Bøkene er samfunnskritiske og har ofte gode plot - forfatterne viderefører med andre ord den svenske krimtradisjonen.

Jeg fikk åtte bøker i år, og er kjempefornøyd! Bl.a. fikk jeg "Rettshistorier" av Bjarne Markussen. Boka handler om litteratur, film og juss, og må derfor betegnes som en fulltreffer!

En av de mest overraskende bøkene jeg fikk var "Skugga-Baldur" av den islandske forfatteren Sjón. Forfatteren fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 2005. Like fullt gikk denne boka meg hus forbi den gangen, så jeg gleder meg til å bli kjent med forfatteren!

For øvrig fikk jeg "Hvem skjøt William Nygaard" av Odd Isungset, "Kvinnen fra månen" av Milena Agus, "Gebelawis barn" av Naguib Mahfouz, "Shakespeare - the complete works", "Rust" av Pedro Carmona-Alvarex og "Stormens tid" av Ken Follett.

Jeg blir ikke bokløs med det første! ;-)

Gled deg! ;-)

Fra før av har jeg kun lest "Kaptein Nemos bibliotek" og "Boken om Blanche og Marie" av Per Olov Enquist. Jeg er imidlertid glad for at jeg hadde så pass kjennskap til forfatteren og hans særegne måte å skrive på, for ellers tror jeg fort at jeg kunne ha slengt fra meg denne lille boka som noe forvirrende greier jeg ikke skjønte noe som helst av etter kun få sider.

I typisk Enquist-stil innledes denne boka med en del løse og høyst uforståelige sekvenser med referanser til ting jeg ikke på noen måte hadde noen forutsetning for å få noe ut av. Ikke før jeg hadde lest hele boka, faktisk ... Da var jeg imidlertid der at jeg hadde lyst til å lese den om igjen med en eneste gang. Jeg leste noen sider om igjen riktignok, men lot det altså bli med det. Mest av alt fordi jeg skulte bort på min haug med uleste bøker som ligger og roper på meg, og som har gjort det en god stund allerede ...

Denne gangen kommer jeg ikke til å forsøke meg på å lage et referat av handlingen. Ikke bare er det vanskelig, men jeg tror også at jeg kan risikere å ødelegge leseopplevelsen for dem som kommer etter meg. En del av opplevelsen med denne boka er faktisk å "knekke kodene" selv. Det jeg imidlertid kan gjøre, er å antyde hva den handler om.

På en måte kan man si at boka handler om hva det vil si å være menneske. Hvor går grensen mot det å ikke være et menneske? Finnes det en slik grense? Selv om Enquist i det alt vesentlige skriver om deformerte mennesker, såkalte monstre, som helt frem til begynnelsen av det 20. århundre ble vist frem som kurositeter på omreisende sirkus, tenker jeg at dette med å være et menneske, være noe i det hele tatt, ikke kan beskrives vakrere enn det Enquist selv gjør på side 9:

"Hvordan det gikk for seg, visste hun ikke riktig, men plutselig var hun bare et slangeskinn, som var blitt liggende igjen på en lysning i skogen. Han så henne ikke lenger. Det var som om hun ikke var til. Hun ville jo sees. Et menneske kan leve uten syn, en blind er også et menneske. Men blir man ikke sett, da er man ingenting."

I vårt sorteringssamfunn ser vi ikke fysisk deformerte mennesker lenger. Enquist sier det slik lenger ute i boka:

"Så ble det slutt på monstrene. Man kan si: de forbedrede medisinske betingelsene, nøyaktigere analyse- og diagnosemetoder, fostervannsprøver, operative muligheter og mer perfekte og mer lukkede oppbevaringsforhold har gjort dem usynlige. De har gjemt dem i oss, kan man si."

Boka handler imidlertid ikke kun om fysiske "monstre", men også om mennesker med psykiske lidelser - bl.a. om en ung svensk gutt som tilsynelatende uten noe motiv eller påviselig grunn kveler et barn. Og etter hvert enda et ... Hva får et menneske til å begå en slik gruoppvekkende handling? Når handlingen ikke en gang er seksuelt motivert?

Det som bergtok meg mest med denne boka var beskrivelsen av den tohodede Pasqual Pinon og hans kone Maria - om deres kjærlighet-hat-forhold uten at de noen sinne kunne slippe fra hverandre fordi de var to hoder på en kropp ... ikke før i ca. syv minutter helt til slutt ...

Dette er en bok som gjør inntrykk. I perioder er den nærmest hudløs. Jeg leste et sted at Enquist skrev denne boka da han misbrukte alkohol på det aller verste. Han skrev på boka om morgenen, før han satte i gang med å drikke. Kanskje er det derfor den av og til virker litt forvirrende? Jeg er i alle fall ikke i tvil om at Enquist dypest sett må ha vært inderlig fortvilet da han skrev denne boka, og at det er derfor teksten virker så gjennomsiktig og hudløs. Kanskje lurte han selv på hva slags menneske han var i denne perioden av sitt liv? Boka regnes blant Enquists beste bøker, og er virkelig vel verdt å få med seg! Jeg synes den fortjener terningkast fem.

Nå har jeg lest boken og den holder hva kritikkene lover, en tvers igjennom velskrevet, drivende god detektivhistorie som antagelig godt kunne skjedd i det virkelige liv. Forfatteren har jo selv vært etterforsker i det svenske politiet. Les selv kritikken: http://www.dn.se/dnbok/bokrecensioner/leif-gw-persson-den-doende-detektiven-1.1160543. Jeg lover en god leseropplevelse uten makabre beskrivelser av blod og gørr!

Mitt mål for leseåret 2011 er å få lest flere av de bøkene jeg allerede har kjøpt, og vente med å kjøpe flere på en god, god stund. Det kommer til å ta atskillig med tid!

Helt konkret ønsker jeg å fortsette å lese flere bøker av Nobelprisvinnere, flere bøker fra Afrika, Asia og Latin-Amerika (det ble litt for få fra disse kontinentene i år) og enda flere av klassikerne. Jeg har også satt meg fore at jeg skal lese minst fem bøker på engelsk i løpet av 2011. Jeg håper dessuten at jeg får mer tid til lesing i året som kommer. I år klarer jeg rundt 80 bøker, og det er for lite!

Jeg har fulgt Ketil Bjørnstads forfatterskap gjennom snart 30 år, og har også vært på flere konserter med ham for drøyt 20 år siden. Han er temmelig underkjent i Norge, og jeg synes det er pussig at bøkene hans ikke får mer oppmerksomhet enn de gjør. For han skriver dypt og inderlig om kjærligheten, kunsten og livet.

Eilis Lacey vokser opp i Irland på 1950-tallet. Arbeidsledigheten er stor, og Eilis er derfor sjeleglad da hun får seg en søndagsjobb i frøken Kellys butikk. Ulempen er at hun må finne seg i alle frøken Kellys urimelige innfall og kontrollbehov. Det er en eneste stor ydmykelse å jobbe i butikken. Søsteren Rose har en god jobb på et kontor, og det er hennes inntekt Eilis, moren og Rose for en stor del lever av. Da moren er enke og er engstelig for å være alene, ligger det i kortene at det er Roses lodd her i livet å forbli ugift for å ta seg av moren.

Da det dukker opp en mulighet for å få jobb i New Yorks bydel Brooklyn, reiser Eilis avgårde. Spent på hva som vil møte henne på den andre siden av havet, og naiv og uskyldig som et lite barn, får hun losji hos irske fru Kehoe. Der deler hun husvære med en del andre enslige, unge kvinner. På tross av at kvinnene går på dans i helgene og lever et nokså ubekymret liv, er Eilis deprimert av hjemlengsel. Men så foreslår fader Flood i menigheten hun tilhører at hun bør vurdere å gå på kveldsskole. Eilis slår til og begynner på en utdannelse som bokholder.

Underveis treffer hun italienske Tony, som ivrer etter at de skal bli et par. Spørsmålet er imidlertid om Eilis elsker ham. Hun synes Tony går vel fort frem, samtidig som hun blir betatt av denne iherdige mannen som faktisk vil noe her i livet. Mens det meste synes å peke mot en trygg og god fremtid, får imidlertid Eilis dårlige nyheter hjemmefra. Hun bestemmer seg for å reise hjem til Irland på visitt. Og så gjenstår det å se hvilke konsekvenser dette får for hennes fremtid ...

Ja, hva synes jeg egentlig om denne boka? Jeg vurderte lenge hvorvidt jeg skulle kjøpe den eller ikke, og det som gjorde utslaget til slutt var nok sitatet på smussomslaget om at dette var et mesterverk. For å ta det viktigste først: dette er IKKE et mesterverk! Det er ikke det at boka er direkte dårlig skrevet, men jeg opplevde den heller ikke som spesielt litterær. Det ble for mye oppramsing av hendelser og relativt uinteressante detaljer, og det tok altfor lang tid før det begynte å skje noe som helst. Faktisk skjedde det ikke noe av interesse før sånn ca. 5/6 av boka var ferdiglest og jeg hadde rundt 50 sider igjen. Ungpikeroman er vel den karakteristikken jeg synes passer best på denne boka. Ikke at det er noe galt i dette, men jeg hadde ikke giddet å bruke tid på denne dersom jeg hadde visst dette på forhånd. Når jeg like fullt valgte å lese den ferdig, var det mer på trass enn noe annet.

Etter å ha tenkt meg lenge og vel om, har jeg likevel endt opp med å synes at terningkast fire er passende. Etter min smak ikke en spesielt sterk firer, men dog en firer ...

Spoiler Takk for linken! Det er nok en grunn til at jeg har brukt svært lang tid på denne boka, ja! Kjøpte den i sommer og ble ferdig med den først i går formiddag, etter iherdig innsats de siste dagene - jeg hadde bestemt meg for å komme gjennom den!

Vanligvis koser jeg meg med krim, spesielt krim lagt til England, og det er sjelden jeg bruker mer enn et par dager på ei bok. Dessverre fenget denne krimmen rett og slett ikke! Historien var lite troverdig (synd, for det kunne vært svært interessant i og med at det blant annet handlet om barn som dreper...), hovedpersonene er blitt karikaturer av seg selv og Ardery må jeg virkelig si var et svært lite hyggelig bekjentskap. Som "sårbar" og fraskilt alkoholiker skal hun vel appellere til Lynleys beskytterinstinkter og også få lesernes sympati, men for meg blir det bare ekkelt at de har en slags forbindelse. Når det i tillegg virker som om hun kommer til å være med i neste Lynley/Haversbok også, er jeg rett og slett i sterk tvil om at jeg kommer til å gidde å tilbringe mer tid i selskap med disse for meg en gang kjære figurene.

Bokvennens julenøtter 2010 avsluttes med å utrope Morten Halvorsen til vinner av luke 24. Gratulerer! Du kan velge en valgfri bok fra Bokvennen, Vidarforlaget og Transit.

Etter en strålende oppslutning rundt Bokvennens julenøtter, fant jeg ut at jeg ville lage en liten romjulsnøtt. Hvis du finner de titlene jeg har benyttet meg av i denne lille teksten og samtidig skriver ned hvem som er forfatter av bøkene så ville jeg ha sendt en privat melding med ditt svar til Bokvennen sin profil. Du er dermed med i trekningen av en valgfri bok fra sortimentet til Bokvennen, Vidarforlaget og Transit. Treknigen gjør jeg etter at julen er over: 7. januar.

Engelen Travesti

På en dag som denne passer det godt med et lite eventyr. Ja, hva sier du til spaserturen gjennom backlisten til Bokvennen, Vidarforlaget og Transit? En liten løsrivelse fra stress og forstyrrelse. Ingenting er som å finne titler skjult i en liten historie!

Historien stammer fra røveren Jakopo´s siste brev i kapitlet «forførenes dagbok» før han mottok dødsdommen. Han møtte nemlig motstand i retten som ingen kunne målbinde. Brevet er nedskrevet av assistenten Jakob von Gunten ved Amras i Uroens dal. Dette i selskap med billigspiserne Herr Bima og herr Bramati. De drakk beskt brygg, blant annet djevelens eleksirer og lyttet til kammermusikk. Seansen var helt i tråd med testamentet etter Vergils død. Søsknene Tanner; Lucinde, Barbara og Malina fikk i arv Raktrent slott i Forvirringens dal, jaktslottet ved Ulvegraven og Slott Gripsholm i den hemmelige hagen over alle tinder. Beretningene om arvtakerne utgjør tre fortellinger:

Lucinde giftet seg med den brysomme mannen Anton Reiser. De fikk en mislykket sønn; Gargantuna. Han ble en menneskejeger med mang en reise uten destinasjon. På en reise gjennom et kaldt land ble han tvunget til å gurgle tjære. En natt etter en dag så lang hadde han en drøm om mer eller mindre fagre kvinner. Han våknet under en sypress ved enden av en regnbue med en solsikke i hånden. Han lider av Con amore, sa teatermakeren. Råka av røyndom, sa pratmakeren.

Barbara giftet seg med den eventyrlige Simplicissimus. Sammen fikk de Emile som mønstret på krabbeskipet. Han opplevde ung uvisshet, barfrost, russiske netter og nattarbeid. Han fikk virkelig kjenne det på kroppen. Etter mange år med herosime og svik returnerte han hjem og hadde fått det på hjernen som man sa; Amygdala. Han påstod at Böhmen ligger ved havet og at fuglene var hans. Det gikk ganske enkelt troll i ord, sa teatermakeren. Han gjekk gjennom eld og vatn, sa pratmakeren.

Malina giftet seg med mannen fra mengden, Herr Teste. De var unge sjæle. Første kjærlighet ble en ulykkelig kjærlighet. Et blindspor. Sammen fikk de Bouvard og Pecuhet. De diskuterte fysikk, retorikk, politikk og poetikk. Det som skjer det skjer, sa teatermakeren. Vagt sett vagt sagt, sa pratmakeren.

Lykke til!

Vi har gitt ut et par titler angående Henrik Ibsen på Bokvennnen. Kanskje noen vil være hypp på de!

Disse bøkene burde du så absolutt ha lest i riktig rekkefølge. Jeg har gjort det, og selvom jeg ikke er fra Stavanger har jeg bodd der i 5 år og kjenner byen ganske godt. Derfor er det ekstra morsomt å lese disse bøkene. Jeg synes han skriver veldig drivende og gleder meg til den siste boken i kvartetten!

Vinneren av en valgfri bok fra Bokvennen, Vidarforlaget og Transit pluss en ekstragave er mari (era_vulgaris). Gratulerer! Dagens nøtt: hva handler boken Skrift og strid om? Send ditt svar som en privat melding til Bokvennen sin profil. Med vennlig julehilsen fra Fred i Bokvennen.