Bokelskere.no

Jeg har den utgaven du nevner (utgitt 1964), men jeg tror jeg leser Verdensbibliotekets utgave denne gangen. Også den er oversatt av Leo Strøm.
Trodde jeg hadde en samling (pocket) med Hemingway-noveller, men den finner jeg ikke. Må kanskje se etter i sekundærbiblioteket (uteboden). Jeg tror Hemingway skrev en novelle som het noe sånt som "Snøen på Kilimanjaro". Googling neste.

Jeg kommer til å starte lesingen av Den gamle mannen og havet i løpet av neste uke (uke 23)
(Skal lese ut Edvard Hoems Broren din på prærien først).

Jeg skal lese Verdensbibliotekets utgave (2008) av romanen.

Jeg siterer fra omslaget:

Når man skal sammenfatte Ernest Hemingways liv, er det ikke så lett å skjelne mannen fra myten. Han bidro selv til å skape forestillingen om en hardkokt macho-mann som drev med farlig jakt og konsumerte kvinner og brennevin som få.
Hemingway ble født i Illinois i 1899. Som barn var han sterkt knyttet til faren, som lærte ham alt om jakt og fiske - allerede som tiåring fikk Ernest sitt første jaktgevær. Han var journalist før han dro til Italia for å jobbe som ambulansesjåfør i første verdenskrig, der han ble hardt såret. Hemingway slet lenge med ettervirkningene av sjokket han opplevde i møtet med krigens redsler. I mellomkrigstiden virket han som reporter i Paris, der han var en sentral skikkelse i det kreative miljøet av eksilamerikanere. Han deltok siden både i den spanske borgerkrigen og annen verdenskrig , som stridende og krigskorrespondent.
I 1961 tok Hemingway sitt eget liv med et jaktgevær. Den litterære produksjonen han etterlot seg inneholder ruvende verdensklassikere som Og solen går sin gang (1926), Farvel til våpnene (1929), Klokkene ringer for deg (1940) og Den gamle mannen og havet (1952), i tillegg til en lang rekke noveller. Hans knappe, men effektive skrivestil har vært forsøkt kopiert av utallige forfatterspirer - som regel uten hell. Hemingway selv beskrev den som isfjellteknikken: Sju åttendedeler befinner seg under overflaten, mens bare én åttendedel stikker opp i dagen.

Først skal jeg lese Tove Nilsens innledende essay til VB-utgaven.

Hvilken utgave av Den gamle mannen og havet leser dere?

Den kalde uken her på Vestlandet har gitt godt lesevær innendørs. Mest faglitteratur i anledning et kurs jeg deltar på for tiden. Når jeg kan ta en pause fra det faglige, håper jeg å få lest den nye Elling - boken til Ingvar Ambjørnsen, som har fått gode kritikker. Likte de fire første bøkene i serien. Ellers har jeg fortsatt ganske mye ulest i bokhyllene. God helg til alle :)

Fredag 31. mai 2019

Ny diskusjonstråd:
Felleslesing av Ev9: Den gamle mannen og havet

Velkommen til felleslesing av og diskusjon om
Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway.

Leseperiode: juni 2019

Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i starten av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (utgave?).

Lenke til hovedtråden

Når man må ta saken i egne hender ...

En tøff jente gjør alt for å finne søsterens morder
Sadie er ikke som andre jenter, men hun lar seg ikke pirke på av den grunn. Andre synes at hun er rar fordi hun stammer. Hvis noen reagerer på det, har hun heldigvis noen spydige kommentarer på lur. Hun er også en overbeskyttende jente, spesielt overfor lillesøsteren Mattie. Sadie har vært som en mor for henne. Hun føler seg forpliktet til å ta seg av lillesøsteren sin siden moren deres er mer opptatt av narkotika og menn, og det blir ikke lettere når hun så stikker av. Tilværelsen deres blir snudd opp ned når Mattie blir funnet drept, og Sadie gjør hva som helst for å finne den skyldige, og hun har en mistenkt. Hun kjøper en bil og legger ut på jakt etter denne mannen, som en gang var en av morens kjærester ... Samtidig lages det en podkast siden Sadie er sporløst forsvunnet. Mannen som leder denne podkasten har gitt den tittelen; Jentene. West McCray, som er mannen bak denne mysteriepodkasten, intervjuer de som har kjent eller har snakket med Sadie. Kommer han til å finne henne, eller vil dette bli et uløst mysterium?

Dette har vært inntil nå en ukjent bok, og tror det er en krimbok som er mest beregnet for ungdom, men den kan også fint leses for voksne. Skrivestilen og persongalleriet er spesielt, og boka skifter fra Sadies perspektiv mens hun er på jakt etter denne mannen, og denne podkasten. Podkasten blir beskrevet som en podkastepisode. Det er gjort på en oversiktelig og fin måte, men siden jeg ikke har hørt på podkast før, og aldri har hatt interesse av det, så likte jeg å lese fra Sadies perspektiv bedre. Det var mer naturlig og hun er en morsom og tøff jente og lese om. Så dette med podkastformatet ødela litt for min del, selv om det er en artig tanke å flette inn den type format i bøker også, for å gjøre det hele mer virkelig. Men syntes det ødela noe av flyten i det.

Blandede inntrykk
Etter noen undersøkelser, legger man merke til at denne boka har fått noen blandede tilbakemeldinger, noe som er forståelig. Jeg skjønner hvorfor noen elsker denne boka og hvorfor noen føler seg mer lunken. Jeg tror mye av det har med slutten å gjøre. Jeg kan ikke si så mye om slutten, for jeg vil selvfølgelig ikke røpe noe, men slutten er både fiffig og får en til å gruble lenge etterpå. Noen blir frustrert av det, mens andre elsker den type avslutning. Her må jeg si at jeg liker slutten bedre enn handlingen for den er gjort på en litt utspekulert måte, og jeg lover å ikke gå mer inn på det. Men som sagt, det er en slutt som får deg til å gruble og det er en av de bedre avslutningene jeg har lest i det siste.

Selv om slutten er god og tankevekkende, betyr det ikke at resten av boka er like god. Jeg liker som sagt slutten og hovedpersonen Sadie, men ble ikke altfor glad i skrivestilen eller oppsettet. Aner ikke hva som skurret med det, men ble bare ikke fortrolig med det. Hadde nok hatt sansen for boka hvis språket hadde vært mer rølpete og inneholdt mer sleng i seg. Det hadde vært morsomt, og ekte. For det er nettopp slik jeg ser for meg persongalleriet. Mennesker fra harde strøk som gjør sitt beste for å få verden til å gå rundt. Mennesker med tæl i, spesielt Sadie. Det hadde gjort større inntrykk hvis replikkene hennes ble skrevet med dialekt. Man blir glad i Sadie og poenget bak konseptet, men ble ikke helt bergtatt av utførelsen, dessverre. Heldigvis ble ikke denne boka bare skrevet som ren podkast. Det ville ha vært for spesielt. Falt desssverre ikke pladask for selve boka, men fikk sansen for denne Sadie. Hun var en interessant person å lese om. Det var dessverre det med podkastgreiene som ødela litt for meg. Ikke alle er helt med i tiden ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Pereira maintains he met him one summer’s day. A fine fresh sunny summer’s day and Lisbon was sparkling. It would seem that Pereira was in his office biting his pen, the editor-in-chief was away on holiday while he himself was saddled with getting together the culture page, because the Lisboa was now to have a culture page and he had been given the job. But he, Pereira was meditating on death.

Pereira Maintains by Antonio Tabucchi

Søndag 26. mai 2019, kl. 18.05

Valg av Ev9 er avsluttet.

Vinner ble:
Den gamle mannen og havet med 7 stemmer.

Gratulerer!

Antall stemmer for de andre bøkene:

6: Dekameronen
6: Tre kamerater
5: Den gode jord
5: Familien Moskat
4: Verden av i går
3: Canterbury-fortellingene
3: Hva nå, lille mann?

Jeg skal lage diskusjonstråd for Den gamle mannen og havet om en ukes tid.
Romanen er kort, men jeg foreslår å sette leseperioden til hele juni måned.
Deretter tar lesesirkelen sommerferie i et par måneder (juli-august).

Høres det greit ut?

Jeg har nettopp lest Vingebelastning av Helga Flatland og likte godt hennes måte å formidle jeg-personens tanker og følelser på. I denne boken veksler forfatteren mellom tre søsken og lar de formidle egne tanker og følelser. Selv om boken starter i det foreldrene kunngjør at de skal skille seg i en alter av 70 år, oppfatter jeg at boken egentlig handler om samliv og familie, og hvordan våre nærmeste påvirker hvem vi er, blir og kanskje hvordan vi oppfatter oss selv. Underliggende er diskusjonen om å beholde friheten til å ta egne valg og leve fritt uten forpliktelser mot kompromissene og bindingen som er nødvendig for å skape tillit og et velfungerende samliv. Flatland skuffer ikke denne gangen heller. Hun drar meg inn i fortellingen og holder meg godt fast helt til siste slutt.

Noen ganger leser man bøker man vanligvis ikke ville ha lest, men som man vil lese på grunn av et aktuelt tema. Noen å høre til er en sånn bok.

Det er ikke ofte jeg leser romaner, men det hender seg. Synes ikke at romaner er kjedelige eller tørre, men det er vanskelig å finne romaner man liker i forhold til andre sjangre. Det er vanskeligere å treffe på.

Dette er en dyp roman om det å komme seg ut av komfortsonen og det å involvere seg selv mer med andre før ensomheten tar fullstendig overhånd, eller er det for sent?

Aldri for sent å bli bedre kjent med seg selv ...
Oscar er en godt voksen mann som har en kollega som nærmeste venn. Stort sett er han alene med seg og sitt, konsentrerer seg med å telle skrittene han tar for å ha litt kontroll, og han er en mann som utfører rutinene sine med stor alvor. Noe skjer som gjør til at han får valget mellom å ta ferie, eller jobbe et annet sted i noen måneder. Etter litt grubling velger han å jobbe et annet sted, og i mellomtiden leier han ut leiligheten sin til noen få personer som bytter på å bo der, mot at de skriver i en dagbok som Oscar legger frem, klar til bruk. I dagboken dukker det opp litt av hvert, både humor, personangrep, sterke livshistorier og støtte. De helgene Oscar er innom leiligheten leser han i dagboka og blir fullstendig oppslukt av det leietakerne skriver. Han er også overrasket over hvor godt han trives med sin nye jobb, der han møter Carla og mange andre fantastiske kolleger. Han blir kjent med dem på en helt annen måte enn med andre mennesker tidligere. Årsaken er vanskelig oppvekst, og sosial angst som har utviklet seg sterkt med årene. Han fikk ingen kjærlighet av moren sin, og etter at bestemoren hans døde, ble det nesten glemt hvordan det var å være en del av noe. Det var hun som tok vare på ham og aksepterte ham. Etter at hun døde, har han nærmest sluknet og druknet seg selv i rutiner. Vil det nye stedet friske ham opp, og gjøre ham til en ny mann?

Vanskelig oppvekst
Dette er en god og beskrivende bok om den spanske kulturen, og det er nesten til å ta og føle å, selv om man ikke har vært i Spania. Man blir godt kjent med persongalleriet, både på godt og vondt. Av og til føltes det nesten som om man var der sammen med dem. Man vil nesten skyve Oscar i riktig retning og be ham om å slutte med all den nølingen, selv om det ikke er lett. Etter mange år med ensomhet, er det ikke bare, bare å hive seg ut i ting. Man trenger tid til å venne seg til det meste, både omgivelsene og menneskene. Sånn er det for Oscar som har levd i samme leilighet han har oppvokst i, og underholdt seg selv mens andre, spesielt moren har skjøvet ham bort. Det kan ikke ha vært enkelt.

Noen å høre til handler bunn i grunn om det å komme seg ut av komfortsonen, enten man vil det eller ikke, og ta sjanser når man minst venter det. Hvis ikke får man aldri vite om det blir bedre eller ikke. Boka er både lettlest og sjarmerende. Det er ikke en roman for alle da det er vel mye om følelser og forelskelse. Det er ikke alle som liker å lese om det, og synes det kan bli klissete. Slik er det med meg som gjerne vil heller ha mørkere lesestoff. Det er også en del gjentagelser og stive partier her og der. Det vil si, ikke alles historier er like spennende å lese om, som blant annet noen av dem som skrev i den dagboken.

Alt i alt; en fin og tankevekkende roman å få med seg, selv om det ikke ble en ny favoritt.

Fra min blogg: I Bokhylla