Bokelskere.no

Interessant bok med mange gode eksempler, som får frem hvor stor betydning viljestyrke kan ha for den enkelte i ulike situasjoner. Boken synliggjør også til en viss grad hvordan hjernen fungerer og hvorfor det kan være vanskelig å opprettholde viljestyrken over tid, samtidig som det er mulig å trene opp utholdenhet...

(Jeg har i etterkant lest boken "Marshmellow testen" av Walter Michel. Den er mer utførlig og gir et klarere bilde av de psykologiske mekanismene som påvirker viljestyrken.)

Søndag 1. september 2019

Ny tråd: Valg av Nn9

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(unntak: Innlegg for å heve tråden).

Frist for å avgi stemme:
SØNDAG 8. SEPTEMBER, KL. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt
på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemme.

Se ellers Forslag til Nn9.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne forslag, skriver jeg (+1 stemme) ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

GODT VALG!

Søndag 1. september 2019, kl. 18.03

Nå er det ikke lenger mulig å komme med forslag til Nn9

Jeg lager valgtråd snart

Lenke til boka:

Gratis og uforpliktende verdivurdering av Marit Eikemo

Hva gjør man når man får følelser for andre, og samtidig føle at man ikke strekker til?

Unormalt opptatt av forelskelse?
Det skjer med Caroline. Hun er en kvinne i midten av trettiårene, men når man leser boka, er det som om man leser om en fjortis. Fordi denne kvinnen er svært opptatt av forelskelse og nærhet. Hun er så opptatt av det, at det er nesten ubehagelig å lese om henne. Skjønner at nærhet er viktig for de fleste, men synes det tok for mye plass i boka.

Husbytte er en psyskologisk thriller om et par som forsøker å leve sammen på nytt etter et svik. Derfor lar de Carolines mor passe deres sønn, mens Caroline og Francis er på ferie alene en ukes tid. Ved den anledning, har de bestilt et hus gjennom en annonse Caroline kom over. De flytter inn i et hus på landet, mens eieren av det huset, låner byleiligheten deres i mellomtiden. Dette paret har nettopp hatt en krise i forholdet. Caroline har flørtet og vært sammen med en yngre mann, som også er hennes kollega. Hun har møtt ham i smug til tross for dårlig samvittighet, mens Francis har jobbet redusert på grunn av depresjon. De prøver å komme over denne kneika, og finne tilbake til hverandre igjen. Det har gått bedre i det siste, men det føles fremdeles anstrengt. Vil denne lille ferien sammen redde siste rest av forholdet, eller blir det bare forgjeves?

Kvelende følelser
Konseptet virket veldig interessant i begynnelsen. Det er ikke spesielt originalt eller forfriskende, men det er noe med konseptet som var forlokkende. Dessverre kveles det hele av følelser, nærhet og det å være trengende på en måte. Trenger man andre for å overleve, eller kan man leve alene? Hvis et forhold går over, er det mulig å komme seg videre? Finner man noen gang ut av hvem man virkelig elsker?

Boka skifter fra Carolines og Francis perspektiv hvordan de forsøker å nærme seg hverandre, og gli fra hverandre. Det er veldig mye frem og tilbake. Er kjærligheten sterk nok til å overleve alt? Det var morsomt å lese fra Francis perspektiv fordi han kommer med noen kommentarer som man nesten ler av. De er ikke ment å være morsomme, men er det likevel. Caroline blir man nesten sliten av å lese om i lengden for hun blir på en måte mye av alt. For mye å håndtere, og til slutt bryr man seg ikke så mye om henne. Man klarer ikke helt å synes synd i henne med tanke på hva hun har gjort. Man føler ikke særlig synd på henne når hun føler seg terroristert. I huset de leier for en uke, finner hun spor som minner henne på noe som er personlig. og det føles ut som det er noen som vil henne vondt. Hvorfor og hvem?

Nesten ingen connection
Dette kunne ha vært en spennende psykologisk thriller hvis det ikke hadde vært så mye om nærhet og begjær. Synes ikke det er så spennende å lese om når det gjelder godt voksne mennesker, og følte heller ikke at man ble godt nok kjent med dem. Man blir ikke godt nok kjent med dem til å skape en slags connection mens man leser, og da bryr man seg lite om både persongalleri og handling. Man klarer da ikke helt å leve seg inn i det som skjer. Man gir nærmest blaffen.

Noen spennende partier var det å lese om, men mye føltes ikke helt ekte. Det meste blir veldig søkt og tilfeldig. En grei bok å lese hvis man vil ha noe lett, men det er ikke en bok man klarer å ta på alvor. Noen ganger er det greit å lese noe, bare for å få litt underholdning. Ikke noe galt i det.

Fra min blogg: I Bokhylla

Legger til lenke til boka her på bokelskere.no:

Så mye hadde jeg av Trude Marstein

Jeg brukte ytringsfriheten min og ga mitt besyv med Hildas kommentar. Utover dette har jeg ingen kommentar.

Enig med deg, Hilda.
Diskusjoner som ikke er relatert til litteratur hører så absolutt hjemme i et annet forum. Som deg, har jeg vurdert å kutte ut min deltakelse her. Det som holder meg tilbake er gammel vane og den genuine interessen de fleste deltakerne her inne har for litteratur. Derfor har jeg hittil valgt «å tro» at det som fører til at enkelte bokelskere «henger» seg opp i ikke-litterære temaer skyldes uvitenhet om forumets intensjoner, - men det holder hardt.

Har ikke lest mye av Vigdis Hjorth, men det jeg har lest (romaner og essay) er veldig bra.

11.09.2019 utkommer ny roman, så jeg foreslår den, først og fremst for å lese en (god?) bok ingen av oss har lest før. Og så kan vi jo stikke innom Ibsen og Hedda Gabler.
Utgivelsesdato passer også godt med antatt dato for start av felleslesing av Nn9

Mitt forslag:

Henrik Falk av Vigdis Hjorth

Lørdag 24. august 2019.

Ny tråd:
LS 2014. Forslag til Nn9