Bokelskere.no

Lørdag 24. august 2019.

Velkommen tilbake etter sommerferien!

Kategori:
Nyere nordisk litteratur (utgitt etter 1975).

Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge (ny tråd etter
forslagsfristens utløp) bok, men alle kan delta i diskusjonen under og etter felleslesingen.

Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.

Forslagsfrist for Nn9:
Søndag 1. september, kl. 18.00

Søndag 8. september 2019, kl. 14

Fire timer til fristen går ut for å stemme på Nn9.

Jeg har flyttet én av mine stemmer fra Så mye hadde jeg til Rasmus Rebellen

Nei, nei.

Jo,jo! Jeg heier på Rebellen!

....og eg er glad for at rebellen vann! Skal gå på biblioteket og skaffe meg boka i dag! Har heldigvis litt godt å lese før samlesinga tek til :-)

Jeg fant den som ebok på biblioteket sin app: BookBites
Så da er jeg straks klar til å lese den.

Fredag 6. september

Har gitt en stemme til Så mye hadde jeg (Trude Marstein)

Hjertelig takk til alle forslagsstillere! Nå er jeg - igjen - blitt gjort oppmerksom på nye bøker og nye forfattere. Har ført opp flere bøker jeg vil lese uavhengig av utfallet av avstemningen.

Søndag 1. september 2019, kl. 18.03

Nå er det ikke lenger mulig å komme med forslag til Nn9

Jeg lager valgtråd snart

Eg vil tru at Øystein Orten er ein forfattar som har gått under radaren for mange. Det er det på tide å gjere noko med. Derfor foreslår eg Rasmus rebellen til felleslesinga.

Boka er ei forteljing om eit bondeopprør mot dei danske styresmaktene i 1650, og er slik eg forstår det tufta på verkelege hendingar. Boka har fått gode kritikkar, mellom anna i VG, og kritikkane summerast opp i lokalavisa Vikebladet Vestposten. Eg vil også oppmode til å lese Steinar Jøsok si bokmelding her på Bokelskere.

Eg har sjekka litt, og boka ser ut til å framleis vere i handelen hjå diverse nettbutikkar.

Den så meget interessant ut, så den tror jeg jeg kommer til å lese uansett. Takk for tipset.

Åja, eg gløymde å nemne at på Samlaget sine sider så kan ein bla i og lese dei første 25 sidene. Kanskje er dette til hjelp for å vurdere korvidt boka egnar seg til ei felleslesing?

Jeg følger trenden og foreslår også ei bok av en kvinnelig forfatter, "Gratis og uforpliktande verdivurdering" av Marit Eikemo.

Kom over en ganske positiv anmeldelse av boka i Dagens Næringsliv, og fikk lyst til å lese den.

Lenke til boka:

Gratis og uforpliktende verdivurdering av Marit Eikemo

Jeg foreslår en samling dikt denne gangen. På Twitter følger jeg Kjersti Bjørkmo og synes hun har så flotte kommentarer. Diktene hennes er sikkert annerledes, men jeg liker konseptet for den nyeste boken hennes, nemlig å dykke ned i kommuneslagord.

Det er sikkert ikke alle som er komfortable med å lese dikt, men jeg blir mer og mer tilhenger av forfattere som fatter seg i korthet. Håper flere blir med på reisen gjennom norske kommuner i Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå som handler mye om ensomhet.

Nå ble jeg nysgjerrig. Høres ut som en original og fascinerende idé – imponerende å skrive poesi med utgangspunkt i disse mer eller mindre aparte kommuneslagordene, hvis jeg har forstått konseptet riktig. (Hvorfor må alle kommuner ha et eget slagord?)

Og en bok i grevens tid; nå som vi får nye kommuner og kommunenavn. (Skal de også bruke masse energi og tid på å utvikle nye slagord eller visjoner som det så flott heter?)

Denne boken fikk jeg virkelig lyst til å lese.

Boken fikk god omtale i Dag og Tid i dag. Har ikke rettigheter til å dele den, men det sto blant annet «Trass i ein munter tone, rommar dikta ein openberr samfunnskritikk». Jeg kommer nok til å lese denne uansett utfallet av vår avstemning.

Lurte litt på kva som skulle vere mitt forslag denne gongen - men trur eg landar på Bli Bjørk av Mette Karlsvik.
Det er ein roman eg har hatt lyst til å lese, men som har hamna litt i bakleksa. Boka har fått gode kritikkar og handlar om ein islandsk artist og om folkelivet på Island ( etter det eg kan lese om).
Samlaget presenterer den prisnominerte boka slik:
"Med stor og begåva innleving skildrar Karlsvik personane og samspelet deira med naturen og kvarandre. I eit elektrisk, musikalsk og humoristisk språk får vi oppleve naturen, kulturen og samfunnet på Island på andre halvdel av 1900-talet. Dei små, daglegdagse hendingane i romanen blir fletta inn i dei store internasjonale...."

Vel overstått sommer, alle - eller ikke helt overstått her på mine kanter, men det er i alle fall godt å komme i gang med hverdagen igjen. Denne gangen foreslår jeg finsk: Nattsvermer av Katja Kettu. Noen av oss har lest Jordmora av samme forfatter, og reaksjonene på den var litt variable, men jeg likte godt den saftige og omsvøpsløse skrivestilen hennes og er nysgjerrig på historien i Nattsvermer.

Jeg var blant de (få?) som ikke var begeistret for «Jordmora», og det gjaldt nettopp språket som mange av dere berømmer. Jeg ser av mitt innlegg den gangen at jeg ikke klarte å sette fingeren på hvorfor. Alle de kraftfulle ordene til tross (ellers kanskje nettopp fordi det ble for voldsomt/pålesset?); språket traff meg rett og slett ikke.

Det betyr ikke at jeg er negativ til å gi forfatteren en ny sjanse. Det kunne jo være interessant å se om jeg oppfatter «Nattsvermer» på samme måte – eller får en gledelig overraskelse.

Jeg vil foreslå 'Så mye hadde jeg' av Trude Marstein.

""Monika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken."

https://www.dn.no/magasinet/boker/anmeldelser/trude-marstein/litteratur/hvorfor-lese-romaner/2-1-364365

https://www.nrk.no/kultur/bok/klokt-om-det-moderne-begjaeret-etter-alt-1.14109162

Legger til lenke til boka her på bokelskere.no:

Så mye hadde jeg av Trude Marstein

Jeg foreslår Leseren – ført i pennen av Alf van der Hagen.
Dette er en ny type bok for lesesirkelen, bygd opp omkring samtaler mellom Henning Hagerup og van der Hagen. Den gir ikke bare innsikt i et lesende, skrivende og spesielt menneskes liv. Den gir oss rikelig anledning til å diskutere spørsmål som ligger bokelskere på hjertet. Spørsmål knyttet til litteratur og lesing, som dette: Hva er det litteraturen gjør med en leser?
Boken har fått svært gode omtaler, både her hos oss og i media.

Jeg har lest Alf van der Hagens Kjell Askildsen, Et liv med stor glede og interesse.
I omtalen heter det at Hagen i denne boken «videreutvikler sin særegne blanding av intervju, biografi og memoarer. Van der Hagen har en unik evne til å lytte seg frem til det som er viktig, og Askildsen forteller åpenhjertig om livet sitt.»

«Leseren» er en bok av samme kaliber.

Har ikke lest mye av Vigdis Hjorth, men det jeg har lest (romaner og essay) er veldig bra.

11.09.2019 utkommer ny roman, så jeg foreslår den, først og fremst for å lese en (god?) bok ingen av oss har lest før. Og så kan vi jo stikke innom Ibsen og Hedda Gabler.
Utgivelsesdato passer også godt med antatt dato for start av felleslesing av Nn9

Mitt forslag:

Henrik Falk av Vigdis Hjorth

Hei igjen

Mitt forslag denne gangen blir:

"Tre vegar til havet" en roman av Brit Bildøen

Jeg leste en omtale av boken tidligere i år og kjøpte den med det samme.
Virket som en bok for meg : )

Sitat fra vaskeseddelen:

Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I «Tre vegar til havet» skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit menneske. Samstundes teiknar ho eit urovekkjande bilde av ei tid der fugleartar forsvinn i rasande fart, og der menneske kjenner seg åleine blant sine eigne.