Bokelskere.no

En Rolig og sakte bok, liker jeg å kalle denne type bøker. Bøker med handling som ikke spinner av sted i rasende fart, bøker som ikke handler om å skape spenninga men følelser. For her er det følelsene som står i fokus. Følelsene til en mor som går gjennom en skilsmisse. En rolig og sakte bok som får en til å tenke og føle seg gjennom et bredt spekter i løpet av sine 200 små sider. Slike bøker er herlige å lese og sjeldne å komme over. Samtidig kjenner jeg at de 200 + sidene var akkurat passeleg dose, for igjen - et klart og tydelig plott, en utvikling av hebdelser - det mangler og kan bli litt vel tamt i lengden. Som en bok jeg leser mellom to lengre krimbøker fungerer den derimot utmerket og gir meg akkurat den avkoplingen jeg trengte. Dette er en bok jeg kan tenke meg å lese om igjen ved en senere anledning, tror nemlig en vil kunne oppleve boka på ulike vis avhengig av hvordan en selv har det òg hvordan en egens livssituasjon er. Liker forresten også veldig godt måten boka er satt opp på - meget korte kapitler på alt fra 1 linje til halvannen side. Altså er det mulig å lese bare litt av gangen fremfor å lese fra perm til perm. En slik bok en kan plukke opp på tog eller buss til og fra jobb, F. Eks, uten å liste tråden. Og. Språket er FANTASTISK. Her finnes mange gullkorn og boka mi har fått seg en god del eselører.

Hurra for helgeåtråden! :-)

Har gått meg vill i podcastcerdenen føler jeg, blir så utålmodig av å lytte til "nye" podder at jeg egentlig ikke gir dem nok tid til å bestemme meg for å "vrake eller dumpe"-så lista mi over aktuelle podder vokser og vokser og er et eneste stygt kaos :-p MEN i dag er det iallfall duket for en ny runde av LØrDAGSRÅDET som har blitt en skikkelig favoritt hos meg! Diverse bok-podder er også spennende, særlig de hvor forfatterne intervjues. Ellers er det EN ny podcast jeg har blitt glad i og det er "Terapi" :)

Lydbok - nylig ferdig med Beretningen om Herr Roos, av Håkan Nesser. Nr tre i serien om Barabarotti. Har virkelig blitt glad i nessers krimbøker altså.. han mestrer både fortellerkunsten OG språket på en herlig måte! Endelig en etterforsker "uten personlige problemer" (alkoholisme, traumer osv) diktet opp kun for å gjøre karakteren ekstra interessant. Og elsker hvordan bøkene følger både ofrene, pårørende og etterforskerne på en veldig god måte. Oppdaga forresten tilfeldogvis at nr 4 i serien står på hylla så det blir neste bok

Nå lytter jeg til "My lovely wife in the psych ward" - som er en sann fortelling om hvordan psykose "ut av det blå" rammer et ungt ektepar da hun blir (p)syk og hans rolle endrer seg fra kjæreste til noe annet, en slags sykepleier. Og, ikke minst beslriver denne boka noe som ofte ikke snakkes om - tiden etter sykdommen. For når hun blir bedre, blir forholdet dårligere. Han kjenner sinne overfor henne og skjønner ikke selv helt hvorfor.. spennende historie om psykisk helse og en viktig påminner om at det faktisk kan ramme hvem som helst.

bOK - leste ut Svar Daggry denne uka, tredje bok i Springflo-serien. Av de tre bøkene er dette den desidert beste, og jeg sitter nå og venter på at nr 4 (sov du vesle spire) skal lande i postkassen. I mellomtiden leser jeg "Vær snill med dyrene" - en nydelig bok med mange flotte formuleringer som må leses på nytt. En bok man leser langsomt og gjerne leser på nytt igjen ved en senere anledning. Kort fortalt handler det om skilmissens "effekt" på moren i forholdet. Hvem er hun når hun ikke lenger er mor og kone? Fin fortelling hvor et bredt spekter av følelser skildres på en veldig fin måte!

Boka handler en gutts rømming fra Bergen til Karibien, St. Thomas, hvor han etterhvert bygde seg egen gård. Boka forteller om motsetningene i samfunnet og hvordan bl.a. slaver ble behandlet? Romanen omhandler kolonitiden for Danmark/Norge sist på 1600-tallet, en kanskje ukjent historie.
Boka er noe langtekkelig i begynnelsen, men tar seg opp.

skriv lenkebeskrivelse her

Det hastar litt for den nederste boka er FANTASTISK!!

Jeg er så enig i alt du skriver her! Det eneste jeg hadde å utsette på boka var en større sammenheng mellom de ulike karakterene og historiene deres. Og at jeg savnet "oppfølging" av dem, følte det ble litt for uavklart ofte.. Ville ha bare LITT mer. Dette er forresten det første jeg leser av Heidi Linde, og det blir definitivt ikke det siste

Nydelig bok som viser viktigheten av røtter og kjennskap til sitt opphav

Zahl har på eit vis fanga seg sjølv på øya si, og samstundes satt seg sjølv fast i tida. Sidan han i ungdomsåra var involvert i ei ulykke har han blitt buande på øya si mens dei fleste andre har flytta og kommet seg vidare i livet. Han går med stokk, han haltar, er ikkje arbeidsfør og har med tida bygd opp ein enorm motstand mot å forlate øya; så, der bur han, lever stort sett som ein einstøing utan noko nettverk. Så skjer det ein rekke "småting" som tvingar han til å gå vidare i livet, sjølv om han ikkje kjenner seg klar for dette. Han vil ikkje at noko skal endrast. Ufrivillig vert huset han bur i solgt (storebrorens valg) og han må flytte inn med far sin. Så går legen av med pensjon og den nye doktoren utfordrer han på fleire måtar enn han takler, eller? Og - ein barndomsvenn dukker opp igjen på øya; flytter tilbake. Attpåtil byggest det tunnel til øya hans no. Fleire folk kjem kanskje til å komme. Er det slutt på einsemda no? Kommer han seg vidare i livet?

Haha ja... Det var liksom nettopp det at jeg var kommet så langt (hadde lydboka på mens jeg gikk fjelltur og da ble det fort noen timer) som gjorde det vanskelig å legge den bort. Ville liksom bli ferdig med den bare for å ha den fullført - liker ikke å avbryte bøker, iallfall ikke etter så lang tid. Men når en vanligvis gleder seg til å gå tur fordi en har en bra lydbok med seg og en plutselig ikke lenger kjenner at det frister å gå fordi boka er kjip... Nei da er det bare å bryte! Til bølgene er absolutt verdt å lese, så det anbefaler jeg :-) god (redterende) helg til deg også

Planen var å lytte til lydboka "The last dog on earth" av Adrian JWalker , men etter å ha kjeda meg i totalt sju av tolv timar gadd eg ikkje meir . Klarar ikkje sette fingeren på kva som gjer at eg ikkje likar boka, for ho verka så lovande ... men nei. Livet er for kort til å lese bøker ein ikkje likar .. så eg la ho bort og gjekk heller laus på Beretningen om herr Roos, av Håkan Nesser - nr 3 om Gunnar Barbarotti. Og eg er alt hekta. Har verkeleg fått sansen for denne forfattaren.

På papir leser eg den tredje boka i Springflo-serien: Daggry. Er aleine heime i helga så lesekroken i sofaen blir belasta hardt og eg er godt over halvvegs inn i boka alt. Så langt likar eg denne betre enn dei to forrige. Lese forresten også nettopp ut "Til bølgene" av Ida Løkås - ein "sakte" og roleg lita roman med vakkert språk

Bok to i Dina-trilogien var ikke like medrivende som den første

Matilda, Av Roald Dahl må med :-)
Atig liste, liker idéen

Er glad jeg så denne anmeldelsen, for jeg vurderte å lese denne etter å ha sett positive anmeldelser, og fordi jeg leste den forrige boka - Lycke. Men nettopp de tingene du peker på her er ting jeg også merket meg da jeg leste Lycke og som gjorde at jeg ikke likte boka særlig godt.

I denne boka treffer vi lyrikar Nina som nettopp i dag utgjer ein diktsamling etter fleire år utan utgivingar. Ho skal lese høgt frå boka si, men då biblioteket skal ha vareopptelling blir det heile avlyst og ein kan vel oppsummere resten med at ei frustrert Nina fyller dagen på anna vis...

Dette er Erlend Loes verk og ein får det ein "ber om" ved å velgje denne boka - lettlest underhaldning som samstundes er samfunnskritisk og til tider også prega av satirisk humor. Mange smarte og morsomme formuleringar og eit presist språk utan ein masse unødigheter gjer dette til ein lettlest bok som eg kosa meg veldig med!

Med Erlend Loe føler eg st et blir veldig enten eller mtp om eg likar boka eller ei. Dette var definitivt ein av dei betre eg har lese av han. Eg opplever også at ein må være i "riktig" humør når ein velgjer seg ein Loe - bok...

Les hvis du vil le, slappe av, betrakte verda og menneske frå ei gretten lyrikars ståsted, danne deg nokre nye tankar om litteraturkritikk og rett og slett berre kose deg med ei bok.

Oppsummert: Sterk 4 frå meg - rett og slett fordi dette er ein morosam bok som lykkes i nettopp det; å vere morosam og samstundes ha litt dybde.

Spennende å reflektert fra 2 x Rivertonvinner Torkil Damhaug - anbefales!

Boka forteller om tvangsevakueringa av befolkningen fra Finnmark og Nord-Troms høsten 1944 og til freden kom i mai 1945. De forferdelige lidelsene menneskene måtte gjennomgå, se hjemmene sine bli brent ned, forlate husdyrene sine som kunne bli avlivet på grusom måte av enkelte tyskerne. Mange stakk av og gjemte seg i gammer og huler. Uvissheten om hva som skjedde må ha vært grusom.
Selv om jeg selv har familie som måtte tvangsevakuere, var krigen ikke noe som ble snakket om da freden kom, hva de opplevde skulle helst glemmes. Nå er de fleste døde og tatt hendelsene med seg.

Enig! Både den og A Wise Man's Fear er fantastiske! Dessverre virker det ikke som om den tredje boka noensinne blir ferdig...

Utrolig bra, virkelighetsroman for oss som ikke er spesielt fan av "sjangeren"

Etter å ha slukt den første boka om Gunnar Barbarotti var eg ikkje eit sekund i tvil om at eg ville lese meir av Nesser og gleda var derfor stor då eg fant ut at det var fleire bøker om same etterforskar. For ikkje berre er Gunnar Barbarotti ein svært likandes karakter, plottet er sterkt, karakterane truverdige, historia er blotta for klisjéar, og ulikt mange andre krimbøker opplever eg at Nessers skrivestil faller veldig i smak hos meg. Han meistrer kunsten med å formidle mykje på få ord. Han skriver tydeleg og utan unødige skildringar. Spenninga og alvoret står ikkje i vegen for at det også finst humor her. Humor som ikkje er "kunstig" eller "tvungen" fram ... OG eg diggar det faktum at Barbarotti er ein politimann utan tydelege "problem" slik som dei aller fleste andre hovedpersoner i slike krimserier har (alkoholisme, ein traumatisk oppvekst, osv...). Han har meir enn nok å stri med - iallfall i denne boka - men det blir ikkje klisjéfylt og "oppbrukt".
Kjem definitivt til å lese meir av Nesser: Endeleg ein forfattar som både evner å skrive god krim OG det med god litterær kvalitet. For min del er det også eit stort pluss at verken tidslinje eller karakterer går i surr - for det har eg ofte slitt med i andre krimbøker og serier; at det blir for mykje fram og tilbake i tid, og at det generelt er altfor mange namn og halde styr på. Det har eg ikkje ein gong behøvd å tenkje på undervegs her.

Kort om handlinga:
Frankrike 2002: 6 svensker - 2 kjærestepar, og to menn - treffer kvarandre på ferie i Frankrike. Då dei er frå omtrent samme plass i Sverige knyter dei eit slags band seg i mellom og brukar ein del tid saman på denne ferien

Sverige 2007:
På veg ut døra på sommarferie finner Gunnar Barbarotti eit brev. Då han etter nokre dagar åpnar brevet tar ferien brått slut - for på brevet står det at nokon (med namn som eg ikkje skal avsløre) kjem til å bli drept med mindre Barbarotti er i stand til å stanse mordaren. Og sant nok - kort tid seinare er personen død. Og det stansar ikkje der. Ein etter ein blir svenskene frå Frankrike-turen nevnt i kvar sine brev og fleire av dei vert myrda. Men av kven? Kven er mordaren? Og kvifor drep han? Og ikkje minst - kvifor er det nettopp Gunnar Barbarotti som er mottakar av breva?
Samstundes med etterforskninga er det andre ting også som preger livet til Gunnar - kjærasten Marianne som han ønskjer å se meir til, og dottera som nyleg har flytta ut...

Boka veksler mellom å fortelle om sommaren 2002 via "eg"-personen til ein av dei seks svenskene og etterforskningen i 2007 kor Barbarotti er houvedpersonen. 2002-delene er realtivt korte, og godt plassert i plottet slik at det på ingen måte er uvoersiktelig eller forvirrande.

Ein svak firar, dette. Ingen dårleg bok, men til tider blir det litt for mykje av det gode - og det gode her er typiske scener som blir litt "overkill". Eg for min del syntes også at det er litt for mange navn i boka - såpass at det er vanskeleg å halde styr på alle -, ikkje alle karakterene hadde trengt å blitt introdusert med namn då dei ikkje nødvendigvis spelar ein betydningsfull rolle...

Elles likar eg dei småartige formuleringane og kommetarene som finnst i boka, og dialogene er velskrivne og truverdige. Boka ville, i mi meining, vore endå betre dersom ho var korta ned med omlag femti sider - ein god del gjentakingar og unødige skildringar kunne med fordel vore kutta ut frå boka.

Det bør også nemnes at ein bør ha lest Springflo før ein går laus på denne. Sjølva krim-historia står for seg sjølv, men karakterane, forhalda mellom dei, og mange av referansene bygger klart vidare på Springflo og ein vil nok ha ein langt betre forståelse for karakterar og korleis dei handlar og tenkjer dersom ein har øest den første boka.

Håpar at denne også kommer som tv-serie, for eg storkosa meg med Springflo. Samenlikna med bok nr ein var denne hakket under. E blei likevel underholdt og eg har kost meg med boka. Nummer tre og fire har eg framleis planar om å lese. O eg trur mykje av grunnen er at Tom Stilton og Oliva er karakterar ein vert nyfikne på å følgje vidare, og det i seg sjøl lovar godt for bokserien