Bokelskere.no

Denne ligner på Khaneman sin bok "Tenke fort og langsomt", men inneholder flere tankefeil og er mer skjematisk lagt opp. Jeg setter stor pris på denne type literatur og kjenner igjen flere av tankefeilene fra dagliglivet - både hos meg selv og andre (jeg kjenner de dog lettest og fortest igjen hos andre!)

Igjen, glimrende fra Bauer!

Gode poeng du kommer med og du har nok rett i det du sier :--) men er det ikke kanskje nettopp dette som er typisk for en klassiker da-at den skal male et bilde av den tiden den er skrevet på? For det er iallfall ofte noe av det jeg anser som sentralt i en klassiker og i så fall treffer jo denne blink

Lincoln arbeider med ikt og datasikkerhet for ei avis. Filteret ganger opp ein god andel mailutvekslinger mellom to ansatte, Beth og Jennifer, fordi noen av ordene de bruker utløser såkalte "røde flagg". Så, Lincoln leser mailen uten å finne det nødvendig å gi dem advarsel. Etterhvert som mailen fortsetter å komme blir han avhengig av å lese dem og bli etterhvert ganske betatt av de to damene, i den ene særlig mye. Hele fortellingen fortelles vekselvis fra Lincolns ståsted og gjennom emailutvekslingen

Dette er ingen høylvalitetslitteratur, ikke noe revolusjonerende og banebrytende. Men det er en ypperlig "kosebok" når en rett og slett bare vil la seg underholde og rømme inn i en fiksjonell verden med passelige mange klisjéer.

En chick-lit, feel good, romantisk bok. Rett og slett. Blandt de bedre i sin sjanger.

Ting som trekker ned::
- Irriterte meg litt i starten over særlig to ting: 1)at Lincoln framstod som litt for barnslig og "lost" og 2)at mailene til tider ikke virket helt troverdige - litt for mye av det gode, litt for flinke formuleringer til å skulle være skrevet på sparket og litt for omfattende... men når jeg ført klarte å legge bort skepsisen koste jeg meg veldig med boka. En siste lille ting som trekker ned er faktisk slutten... Eller mot slutten - kinosal-scenen. Det virker bare så merkelig og utenfor karakterenes vanlige oppførsel at det for meg ikke virket naturlig eller troverdig...

Ellers er det en del som trekker opp også:
-Likte særlig at språket var såpass kort og presis, rett på sak som det var. Ingen unødige skildringer.
- Likte også at forfatteren mestrer å "vise i stedet for å fortelle" - som jeg ofte opplever i slike bøker.
-Dette er en slik bok hvor man blir glad i karakterene og heier på dem!

Denne boka minner meg forresten en del om boka "Mot nordavinden" - så om du likte denne er det absolutt ut å sjekke ut

Takk for at du deler kunnskapen! Det gjer jo forrest mykje meir meining og mtp at Douglas Adams er forfattaren... Hehe! Og då må eg seie at eg i grunn heller likar boka endå litt meir no når eg veit det!

Utviklingen innen ikt og teknologi generelt gjør at boka , dessverre, virker litt gammel og utdatert... huske jeg bler overrasket da jeg sjekket utgivelsesdato, fornjeg trodde faktisk den var eldre enn fra 2001 . Men ... skulle egentlig bare kommentere for å anbefale deg å se filmen!! Den tar seg noen friheter mhp å følge plottet til punkt og prikke, men den er faktisk veldig underholdende, og ikke minst har de lyktes med å få laget noen veldig likandes karakterer.

Alt inkludert er ei av dei bøkene frå i fjor som eg hugser best, knallbra! Såpass bra at eg har kjøpt ytterligare tre bøker av Eikemo og lese ei til. Dei siste to sit eg liksom no og "sparar på"!

Kos deg med Et tre vokser i Brooklyn. Eg syntes ikkje den leverte opp til forventningane eg hadde, som nok var litt i overkant, men den er altså god. Men ei bok ein nok må være i riktig humør for å nyte ...altså ha god tid og være obs på kva tid den blei skriven på, for den er i overkant full av detaljar og skildringar som , i mi meining, ikkje tilfører særlig betydning eller verdi til boka. Eg trenger feks ikkje lese to sidar med skildringar om ein sylteagurk liksom .... det gjer meg ikkje særlig mykje. Dette med lange skildringar av ting, menneske, landskap o.l trur eg nok heng saman med tida boka er skriven på, for eg har fleire gonger opplevd det same med bøker frå starten av 1900-talet, at dei er høgst ordrike og beskrivande. På sett og vis fann eg nettopp av den grunn også boka ganske så sjarmerande til tider... g når eg først kom godt inn i handlinga blei eg heldig glad i houvedkarakterennognkste meg stadig meir med boka..så eg er spendt på å høyre korleis du likte den!

Sjølv les eg no Attachments, ei lettlest humoristisk bok. Eg starta eigentleg på Syk pike, men klarte ikkje heilt komme inn i handlinga og innså at eg ikkje var i riktig humør til den type bok...så,sånn kan det gå! Elles høyrer eg framleis på David Copperfield på lydbok, og med sine trettifire-isj timar kjem den til å vare sannsynligvis ut nesten heile mai.

I dag blir det ikkje noko lesing, dagen har gått til innkjøp av løpeskomog når ein er så pirkete som enkelte .... så tek det si tid gitt! Deretter ei lang tur langs jærstrendende, no er det middag og så skal kvelden med på ....John Cleese-show!!!! Då kan ein jaggu ikkje skvise inn tid til lesing, gitt. I morgon er eg derimot aleine heime utan noko anna på planen enn å teste ut skoa,..så då blir det nok lesemaraton også.

God helg! No gleder eg meg til le på meg gangsperr... :-D

Ei lita, lettlest bok som formidler mye mer enn hva de 175 sidene skulle tilsi. Denne boka er original i sin oppbygning - ett kapittel er tilegnet én bestemt alder. Altså følger vi hovedpersonen, Linde, i ulike tidspunkt i livet. Vi treffer henne som sekstenåring, tjueåtteåring, trettifire, førtisju, treåring og til slutt som seksitognoe.

Vi møter henne som skoleelev, som kjæreste, kone, som skilt, som ung og som gammel.

Hadde boka vært lengre ville jeg ikke likt den så godt. Denne historien kan jeg nok fint finne på å lese igjen for det står mye mellom linjene her. Jeg synes stemningen og følelsene kommer godt frem uten at de på noe tidspunkt blir direkte formidlet av forfatteren. Show don't tell, satt ut i praksis.

Temamessig sitter jeg igjen med følgende tanker - for det første at det ikke finnes noe fasit her og at ulike folk definitivt vil gi ulike svar avhengig av sin egen livssituasjon og humør. Anyhow... Tema:: Om å slå seg til ro, ta ting for det de er, ikke alltid lete etter noe bedre, noe nytt. Det handler om tilhørighet og ensomhet i harmoni og disharmoni. Om å trives alene, å like vest å være alene og samtidig lengte etter den man aldri fant.

Jeg tror at alle vil oppleve og tolke denne litt ulikt og nettop av den grunn ville det være interessant å diskutere den med andre. Dessverre virker dette til å være en ganske ukjent bok for de fleste. jeg står foreløpig å vingler mellom tre veldig sterke og fire litt svake... Ikke fordi bok ikke er leseverdig, for det er den så absolutt! Men heller fordi jeg ikke ble helt ferdig med den... Følte meg litt snytt for en slags endelig avslutning. Det finnes helt klart en rød tråd her, men den er tynn og slitt og i fare for å rakne flere steder i teksten.. Likevel. Les denne! Også språket trekker opp... Kort, presist, underholdende.

Perfekt bok å sluke på én og samme økt. Passer fint som "mellombok" - altså noe å lese mellom to litt tyngre og lengre bøker.

Boka likte jeg forresten godt nok til at jeg vil lese mer av forfatteren, men da må jeg enten lære meg japansk eller håpe at flere av hennes bøker oversettes.

For meg handlet det ikke så mye om at problemene var "ordinære" (hele situasjonen med kona er vel heller ikke veldig ordinært? Ei helle den på jobben/skolen ). En ting som gjorde at jeg likte denne boka så godt handler om stemningen - jeg kunne føle og ta på den gjennom hele boka. Den ble levende for meg og til tross for at alt foregår langsomt ble jeg revet med og dypt engasjert. Synes det var en veldig fin roman som fikk frem flere tidløse og interessante aspektet ved menneskets natur =)

Alt inkludert ", av samme forfattar er også veldig god, og har samme fine kombinasjon av humor og mørke. Likar veldig godt bøkene hennar og synes det er synd at mange nok går glipp av dei" berre fordi " dei er skrivne på nynorsk. Dette er høgst moderne nynorsk som på ingen måte er vanskelig å forstå. No likar jo eg Tiller også veldig godt då... Og er generelt begeistra for nynorsk så eg er ikkje rette personen til å seie noko objektivt om saka men... Ville liksom seie dei likevel =)

Vondt å lese. Men så enormt viktig! Denne bør være pensum for alle ungdomsskoleelever. Det betyr ikke at voksne ikke også bør lese den, for denne bør leses av alle. Kvinner, menn, jenter, gutter, søster, brødre, mødre, fedre, døtre, sønner, koner, ektemenn... Ja alle.

Temaet er voldtekt - hva er det, hvem sin skyld er det, hvor går grensen, finnes gråsoner? Forfattaren gjør en fantastisk jobb med å få frem poengene sine på en god og salig måte. Samtidig vekker hun leserens følelser på mange måter - vemmelse, sinne, vantro, sorg, frykt osv... Syntes det er en veldig fin balanse mellom de ulike personlige historiene som fortelles og den fakta. Det blir aldri gjentakende eller kjedelig. Forfatteren har gjort en veldig god jobb når hun har satt stoffet sammen for her følges ikke "bare" en og en sak, men det veksles på ryddig og oversiktlig måte mellom ulike historier/saker og fakta. Det hele henger utrolig godt sammen og er lett å lese og forstå. Samtidig er det umulig å forstå... Og veldig. Vondt å lese..

Denne boka kommer til å sitte i lenge!

Mer originalt plott enn denne finnes vel ikke :)

Interessant om demens, men resten var ikke for meg

HANDLING:
Gift mann i 35-årsalderen forteller om ett spesielt år i hans liv hvor slutten på én ting muligens betyr starten på noe annet. Typisk Nicholas Sparks handler det mye om kjærlighet og forhold, men i motsetning til de fleste av hans andre bøker handler det her om samlivsbrudd heller enn starten på en romanse/forhold. Vi følger Russ gjennom en turbulent år hvor så og si hele livet slik det har vært de siste årene snus på hodet da ting endres på flere måter - arbeidssituasjon, ekteskap, familie, andre relasjoner - slik at han på sett og vis også må endre seg; men samtidig virker det heller som om han i større grad "finner seg selv igjen" etter å ha levd lenge i fastlåste rutiner og et liv hvor det meste har handler om å gjøre alle andre til lags.

PLUSSER:
- Med denne boka får en det en "ber om" dersom en er kjent med Sparkś sine tidligere romaner: lettlest underholdning uten større ambisjoner enn nettopp å underholde.
- Boka er lettlest; tross sine altfor mange sider gikk det relativt fort å lese den ut

MINUSER:
- Boka er FOR LANG. Denne fortellingen trengte ikke 518 sider for å bli formidlet, og den ville vært bedre og mer lesbar om det ble betydelig kuttet ned. Unødvendige detaljer som "hun sto opp og spiste en porsjon frokostblanding. Jeg drakk kaffekopp nummer to." osv... mange slike, enormt mange slike "unødvendige" beskrivelser og scener er med i boka uten at de egentlig har noe som helst å si for selve plottet
- Karakteren Vivian - Russ´s kone. Hun blir jeg aldri helt klok på, ikke Russ heller, tydeligvis. Huner opp og ned og overalt. Og problemet mitt med denne karakteren er at jeg ikke klarer å se hvordan hun og Russ i det hele tatt endte opp sammen da jeg ikke får inntrykk av noe som helst kjemi mellom dem. Hun sier hopp, og han spør: hvor høyt...
- Oversettelsen; dette kan ikke forfatteren klandres for, men den norske oversettelsen imponerer ikke. Innimellom virker det som om Google har gjort deler av jobben fordi språket er så gjennomsyret amerikansk og "unaturlig" norsk:
* "Jeg føler din smerte" (Jeg føler med deg", eller "du har min fulle
sympati" - er vel bedre tilsvarende norske utsagn??)
* "Når livet kaster skruballer..." (Fra "when life throws you a curve ball??")
*"Utstoppet dyr" - Stuffed animal - bamse, på godt norsk?
* "Trøbbel i paradis?"
(Dette er bare det jeg kommer på sånn på sparket. For mange er sikkert dette skikkelig flisespikkeri, men for meg var det såpass hyppig forekomst av "kunstig" språk at det virkelig gikk negativt utover leseopplevelsen)

"Slike bøker" (=chick-litt, romanse, lett underholdning) står sjeldent høyt på lista over bøker jeg vil lese, men en gang i blant er det virkelig deilig å kunne sette seg ned i sofaen og bare kose-lese noe underholdende som ikke krever særlig av meg som leser. Så til tross for de for mange sidene og det "dårlige" språket, har jeg kost meg med boka. Ser ikke bort i fra at jeg med tiden vil plukke om flere bøker av Nicholas Spark´s ,... MEN da skal jeg definitivt lese på engelsk.

En helt spesiell bok, du har aldri lest maken!

Tredje og siste bok i slektskrønikeren. OK bok hvis man kun vil ha underholdning, ellers er innholdet noe "platt" med kjærlighet, intriger ol. Får til en viss grad innblikk i livet under andre verdenskrig.

1Q84 er en helt fantastisk trilogi! Har ikke hørt den på lydbok, men slukte den da jeg leste den i fjor. Har så utrolig lyst til at de bøkene skal bli laget sin tv-serie. Tror det kunne blir utrolig stilig

1. mai blir ekstra spennande no... Og heller enn å spørre det vanlige spørsmålet - "kven trur du blir nominert", kan vii år stille to spørsmål 1) trur du det blir noko av Nobels litteraturpris anno 2018? Hvis ja: 2) kven trur du blir nominert? Hvis nei: 2) Kva tror du skjer?! Kva blir reaksjonane? Er det riktig å avlyse?

Referer til artikkelen om saka her https://amp.theguardian.com/books/2018/apr/27/nobel-prize-in-literature-may-be-cancelled-in-2018-amid-sex-scandal-swedish-academy

Eg leser ei bok langt utanfor mitt vanlege bokvalg, trengte noko lett og rett ogslett berre underholdende så eg plukka ganske spontant opp boka "to og to" av Nicolas Sparks og er då langt nøgd då boka leverer akkurat den slags ukompliserte underholdninga eg ville ha. Einaste som trekker ned er ein ganske ymse oversetting.... Er lei av å lese om "livet som kaster skruballer" og dialogar med utsagn som "Jeg føler din smerte!")(på norsk seier ein vel heller "jeg føler med deg" eller noe.). Dette er bare det jeg kommer på i farten... Finner slike små irritasjonsmoment på omtrent annenkvar side... Vanvittig plagsamt når ein først har merka seg det. Skjønner forsåvidt ikkje at boka har blitt trykt utan st slike ting blir tatt tak i... Synes rett og slett det er litt for dårleg... Eller så er eg i ferd med å bli ei gamal, bitter kjerring...

På lydbok høyrer eg forresten på Hold My Hand av M. J. Ford. Kriminalroman. Veit ikkje heilt kva eg synes endå

Ikke min favoritt dette her, men jammen kunne han skrive!