Bokelskere.no

Jeg fortsetter å lese A Song of Ice and Fire. Siden jeg likte første boka utrolig godt, hadde jeg høye forventninger til A Clash of Kings. Jeg kan trygt si at boka innfridde, og at jeg liker A Clash of Kings bedre enn den første.

Historien fortsetter der A Game of Thrones endte. Westeros er i krig. Den gamle kongen er død, og det er fem nye som hevder de har en rett på tronen, the Iron Throne. Dette er Stannis Baratheon, kong Robert Baratheons yngre bror, fryktet og respektert av folket, Renly Baratheon, kong Roberts yngste bror, elsket av folket, Robb Stark, ulven fra nord, en femten år gammel gutt, Joffrey Lannister Baratheon, prins av Westeros, en tretten år gammel gutt, og Balon Greyjoy, lord av the Iron Islands. I tillegg, på andre siden av havet, plotter Daenerys Targaryen hvordan hun skal ta tilbake tronen som rettmessig tilhører henne. Hennes familie satt på tronen inntil noen av lordene gjorde opprør og Robert Baratheon endte opp på tronen. Det er kaos overalt. Hvem vil ende opp med makten til slutt?

Bok nummer to i A Song of Ice and Fire handler om maktkamp. Hvem skal få sitte på the Iron Throne? Hvem skal bli konge? Jeg må innrømme at jeg ikke synes det er så mange gode kandidater, men noen er bedre enn andre... Det er enkelte jeg ikke vil ha på tronen. Joffrey for eksempel. Jeg hater Joffrey, men hvem gjør ikke det?

En av tingene jeg liker veldig godt med denne boka er at det er lagt mye vekt på karakterutvikling. Jeg liker utrolig godt når det er god karakterutvikling, og det er George R. R. Martin veldig godt på. Skrive karakterer kan han. Det er helt klart. Det er flere karakterer jeg ikke likte i forrige bok, som jeg liker nå, og motsatt.

Dessverre er det mange som dør, og da min favorittkarakter døde ble det litt for mye for meg; det var da jeg begynte å gråte. Mange karakterer skjønner jeg hvorfor dør, men ikke han. Det var bare unødvendig! Det verste er at jeg den natten drømte at han døde. Så for meg har han dødd to ganger, og han kommer til å dø en tredje gang når jeg begynner å se på serien. Det er ikke noe gøy.

Jeg er ikke så veldig glad i spoilere. Dessverre er det utrolig mange spoilere rundt omkring på nettet. Så jeg har fått spoilet utrolig mye, og da spesielt hvem som kommer til å dø, og hvordan de kommer til å dø. Jeg synes ikke det er noe gøy, og jeg vil derfor prøve å skrive så spoilerfritt som mulig.

En ting som irriterte meg er kometen alle snakker om. Det står til og med om kometen i beskrivelsen av handlingen på baksiden av boka. Alle snakket om hva de trodde kometen betydde, og jeg ble etter hvert litt lei av det. De brukte søren meg 200 sider på å snakke om en komet. Jeg skjønner at de trodde den var et tegn på noe, men de hadde kanskje ikke trengt å bruke 200 sider på den. Det er bare min mening.

Endelig får vi møte på the wildlings, folket som bor på andre siden av the Wall, en stor mur som skiller Westeros fra de ville landene i nord. Til nå har jeg bare hørt om the wildlings, men i A Clash of Kings får vi endelig møte dem. Det var spennende å se hvordan de oppførte seg, og hvem de var.

Til nå er A Clash of Kings min favoritt av A Song of Ice and Fire-bøkene, og jeg kommer til å starte på den neste snart. I tillegg har jeg tenkt til å begynne på serien. Det gleder jeg meg til. Jeg anbefaler på det sterkeste!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Spennende debutbok med et originalt plott

Spennende krim som "leste seg selv" når jeg bare kom igang - anbefales!

Har i flere år hatt et prosjekt som går på å drikke vin - eller hvis det bare var vindrikking har jeg jo holdt på i årevis, men nå tenkte jeg å lære meg litt om vin. Hva passer til hvilken mat, serveringstemperatur etc Nå har imidlertid gemalen klaget - ikke vin til hver søndagsmiddag. Annenhver med øl, så da ble denne boken kjøpt inn.

For mitt formål er den kjempebra. Jeg er ikke ute etter å lære om øl generelt, men jeg er ute etter å sette den til mat, og selv om denne boken inneholder mye generelt om øl, så er det først og fremst dette som er fokus. Veldig bra. Gleder meg til å lage mat fra den.

Jeg bestemte meg for å lese Season of Mists mellom bok én og to av A Song of Ice and Fire. Jeg har gledet meg til det fjerde volumet av Neil Gaimans Sandman-serie, og det imponerte stort. Dette er mitt favorittvolum til nå.

I dette volumet blir man bedre kjent med Morpheus' (Dreams) familie, the Endless. Jeg synes det var utrolig interessant, siden så få av dem har dukket opp i serien før. Det er vel egentlig bare Death og Desire. Her blir vi kjent med alle unntatt én. Det er Destiny, Dream (Morpheus, Sandman, hva nå du enn vil kalle ham), Death, Desire, Delirium og Despair. Jeg lurer fortsatt på hvem den siste broren er. Håper jeg får vite det senere i serien. Han heter sikkert noe på D...

Lucifer Morningstar, Lord av Helvete, er en utrolig interessant karakter, og jeg likte kjempegodt å få vite mer om ham. Han overrasket meg flere ganger i løpet av historien, og jeg blir ikke klok på ham. Hva er det han egentlig vil? Jeg aner ikke, men jeg håper at jeg får se mer av ham videre i serien. Hvis ikke, så er det en spin off serie som heter Lucifer tror jeg. Skal sjekke den ut.

Historien er denne gangen litt lysere enn den pleier. Vanligvis er det ganske mange litt forstyrrende scener, men det var det ikke i Season of Mists. Historien går ut på at Morpheus blir overtalt til å dra til Helvete for å redde en kvinne han for ti tusen år siden dømte til evig pine der. Begrunnelsen hans for å gjøre det var for dum, og han må rette opp feilene sine. Men Lucifer har lovet at han vil ødelegge Mopheus hvis han noen gang ser ham igjen...

Historien var mer sammenhengende enn vanlig, og jeg likte godt forskjellene fra tidligere. Jeg kan se hvordan Neil Gaiman har utviklet fortellerevnen sin, og det blir bare bedre og bedre. Dette er et fantastisk volum.

Verdenen handlingen er satt i er veldig spesiell. Her kan hvem som helst dukke opp. Tor med hammeren, Anubis, Lucifer, Kaos og Kontroll og mange flere. Det hele er helt surrealistisk, og det gjør det realistisk. Det er så sprøtt at jeg tror på det. Gir det mening? I hvert fall elsket jeg å lære mer om verdenen og de som oppholder seg der. Her er det mer å utforske. Det er helt klart.

Tegningene er som vanlig utrolige. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det, og jeg kommer til å fortsette med det. Tegningene har så mye å si i tegneserier, og de i Sandman er fantastiske.

Jeg likte Season of Mists supergodt, og kommer til å kjøpe det neste volumet så fort jeg får muligheten. Nå skal jeg lese A Clash of Kings av George R. R. Martin. Gleder meg!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Jeg vet jeg er sen, men nå har også jeg lest A Game of Thrones. Det har vært utrolig mye hype rundt A Game of Thrones og serien generelt, og jeg kan lett si at boka lever opp til all hypen. Jeg hadde skyhøye forventninger siden jeg kun har hørt bra ting om serien, og Synne elsker den. A Game of Thrones levde opp til forventningene mine og overgikk dem. Dette er helt klart den beste boka jeg har lest i år!

La meg oppklare en ting. Det er mange som tror at serien heter Game of Thrones. Det gjør den ikke. Den første boka heter A Game of Thrones. Serien heter A Song of Ice and Fire. TV-serien, derimot, heter Game of Thrones

Det jeg likte aller best med A Game of Thrones var karakterene. George R. R. Martin har skapt et bredt, levende persongalleri. Dette er fantastisk skrevne karakterer med mye liv og dybde. Man blir mest kjent med noen av karakterene. Det er deres synspunkt på historien vi får, og dette er Eddard "Ned" Stark, Lord i Winterfell, Catelyn Stark, Neds kone, Bran Stark, deres sønn, Arya og Sansa Stark, familiens døtre, Jon Snow, Neds bastard, Tyrion Lannister, dvergen, sønn av Tywin Lannister, og Daenerys Targaryen, datter av den gale Dragekongen. Jeg ble fort veldig glad i Arya, Bran og Tyrion, selv om han er en Lannister. De andre likte jeg også veldig godt.

I A Game of Thrones er det ingen perfekte karakterer. Det er så deilig! Alle har sine skavanker, og George R. R. Martin legger ikke skjul på dem. Dette synes jeg er fantastisk! Det er sjeldent ting er så grått som i A Game of Thrones. Vanligvis er bøker mer svart og hvitt, men A Game of Thrones er helt grå. Wow! Jeg er så imponert.

"Winter is coming."

Gjennom store deler av boka ble Daenerys kalt Dany. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det var morsomt, men det virket så surrealistisk for meg. Gamle George R. R. Martin gir karakterene sine kallenavn... Det samme er det med Lord Eddard Stark som kalles Ned.

En ting jeg har lurt på, og dette gjelder fantasy generelt. Så godt som alltid, når forfattere skaper nye verdener, er de ville/onde landene i øst og de siviliserte/gode landene i vest. Hvorfor? Dette skjer ofte, og jeg synes dette er rart. Har det noe med vår egen verden å gjøre? At vi som bor i Vesten mener at det er her det er best? Eller er det bare tilfeldig? Jeg lurer på hvordan det er i fantasybøker skrevet av for eksempel kinesere...

Det er enkelte scener i A Game of Thrones som er litt forstyrrende. Enkelte ting som skjer hadde jeg ikke trengt å lese om, men det er med på å gi et inntrykk av denne verdenen. Jeg tror ikke at jeg har lyst til å leve i Westeros, som verdenen heter, men jeg kommer garantert til å lese flere bøker fra derfra.

Siden A Game of Thrones er så populær, visste jeg om enkelte av tingene som skjedde, men å lese boka ga meg innsikt i hvorfor det skjedde. Plutselig virket ikke ting så rart lenger, eller det ga mer mening enn uten konteksten. Det gjorde at det ikke var ille med spoilere.

Jeg likte A Game of Thrones supergodt og kommer til å lese bok to så snart som mulig. Anbefales på det sterkeste!

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Fantastisk spennende og god litteratur. Skjønner godt at dette ble vendepunktet for Kjell Hallbing hvor han ble regnet som en forfatter.

Ungdomsdystopi. Jeg likt den godt. Språket er enkelt, men historien om en monokultur - elegant dobblet opp med historien om orkideene. Jeg er meget spent på om min 13 åring kommer til å skjønne at orkideene er et symbol på samfunnet som beskrives i boken. Skal definitift lese ut serien!

Nydelig og varm roman i Olssons tankevekkende univers

Herlig "ny" Nesbø, som jeg likte veldig godt

Herlig mørk krim og oppvekstroman i ett

Spennende og ny de første 150 sidene, så ble det repetisjon

Spennende naturskildringer og ganske heftig når det gjelder skrekk og gru :)

Nå leser jeg ikke flere romaner av Homqvist, det er jo seriøst tragisk å lese

Du bare MÅ lese denne boken! Er helt klart den beste romanen jeg har lest i år. Ta gjerne en titt på bloggen hvis du vil :)