Bokelskere.no

En far dør, en mor blir syk av sorg, en tynn og streng tante flytter inn og en en ung gutt preges sterkt av livet som har tatt en uventet endring, eller, flere endringer kan en vel si. Vi følger hovedpersonen gjennom barne-og ungdomsårene.

Saabye leverer igjen. Denne gang sitter jeg imidlertid igjen med mange ubesvarte spørsmål etter å ha lagt den bort. Ting er ikke krystallklart her angående flere hendelser, hva hendte egentlig?? Er minnene hans uklare, dikter han ting opp med vilje, er enkelte ting for vanskelige å snakke om? Kanskje en kombinasjon?

At ting til tider må tolkes, eller forbli ubesvart, er ikke noe jeg anser som negativt. Av og til trenger man slike bøker også, bøker med åpne muligheter, bøker som lar leserens egen fantasi og tanker spille en rolle. Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen senere, for jeg er nesten hundre prosent sikker på at jeg vil oppleve den annerledes ved en ny gjennomlesing. Med andre ord er det mange lag i denne boka.

Enn så lenge gleder jeg meg til å se filmatiseringen av denne ganske så snart!

Avbrutt da jeg ikke likte boka, leste ca halvparten. Synes den var rotete og mye "utenomsnakk" ifht handlingen. Mye fram og tilbake, rotete ifht fortid og nåtid.

Denne likte eg ikkje i starten, for eg skjønte ikkje at dei to fortellingene ein følger parallellt hang i saman...men når eg tok frem boka igjen ogvgav ho ei ny sjanse blei eg veldig reven med og eg er genuint lei meg for at eg er ferdig med boka no.

Dette er ein herlig miks av drama, fantasy og scifi. Murakamis typiske sære karakterer og skapninger løfter historia betraktelig! Eg er som alltid veldig begeistra over karakterene han skaper og kor gjennomført dei alltid fremstår.

Handlingsmesssig vil eg ikkje seie så mykje, for eg vil ikkje øydelegge noko...men kort sagt følger vi to fortellinger som på et vis heng i saman. Ein slags ingeniør som arbeider med tall havner i ein spesiell og potensiell farleg situasjon då han gjer eit oppdrag for ein eldre mann. Ein mann ankommer ein ny by, her skal han lese drømmer på biblioteket. Andre ting å så fram til: einhjørningar, bibliotek, vald, skugger mer personlighet, spennende bibliotekarer

Eg er såpass begeistra over Murakamis bøker at eg aldri har tenkt på sei som for langdryge, men veit at mange syntes det om dei lengste bøkene hans. Ig sjølv om eg ikkje er enig, så skjønner eg godt kvifor ein kan oppleve det slik. Denne boka er derimot ikkje ein setning for lang! Dei fleste kapitlene er ganske korte, iallfall samenlikna med andre Murakamibøker. Og kapitlene veksler frem og tilbake mellom dei to historiene, noko som for min del, fungerte veldig bra!

Årets syttende bok: "The Strange Library", av Haruki Murakami. Ei kort lita bok som ein fort leser ut på ein times tid. Mykje typisk Murakami mtp sære karakterer og originalt plott. Utypisk Murakami mtp lengden, antall karakterer, og "grad av særhet". Godr språk, god driv, null klisjéer, mange smarte formuleringar, veldig likandes karakterar og rett og slett bra og enkel underholdning. Dette er nok det minst "krevende" eg har lese av Murakami.

Høyrde forresten denne på Storytel. Lest av Kirby Heyborne som gjer ein tåleg bra jobb, såpass at eg er i gang med å finne fleire bøker lest av han

Spennende krim fra to danske menn :)

Blir de enda billigere Etterpå?!? Det visste jeg ikke. Men. Har allerede bestilt /holdt av følgende :
Den slemmaste dokka i Drammen
Forbrytelse og straff
Alt inkludert
Alice A4
Og været skiftet og det ble sommer og så videre
Don Quijote

Jobber meg fremdeles gjennom Max, Mischa og tetoffensiven av Johan Harstad. Nesten 1100 sider tar tid.. Koser meg heldigvis med hver eneste side og bruker bevisst tide på å nyte denne perlen av en bok.

På lydbokfronten er jeg ferdig med Anna Karenina, min første russiske klassiker, som falt overraskende godt i smak! Har også hørt "Det angår også deg" og "The Faithful one". Førstnevnte anbefaler jeg ALLE å lese... For ja, alt som står der angår faktisk oss alle.. Her står det så mye mellom linjene om å være menneske at det er umulig å ikke la seg berøre. Sistenevnte, The faithful one var som forventet så som så... Typisk chick flick, forutsigbar, klisjee-fylt, og lite givende.. Mn jeg trengte noe veldig lett å høre på og da falt valget på den. Helt ok.. Men virkelig ikke en bok jeg kommer til å huske og å ha lest. Nå er jeg for så vidt godt i gang med Murakamis "Hard boiled wonderland and the end of the world". En litt annerledes bok til Murakami å være. Er så langt svært begeistret over boka og det er en slik sjelden lydbok som får meg til å gå latterlige omveier hjem fra jobb for å høre litt ekstra...

Lærerikt om sterke, tøffe damer som ikke må gå i glemmeboken

Spennende kvalitetskrim uten bestialske innslag

Da jeg så at Frode Thuen anbefalte denne boken, bare måtte jeg ha den. Det at den var skrevet av en anerkjent forsker var også et stort pluss. Jeg ble så overrasket da jeg leste boken - stilen var så forskjellig fra det jeg hadde sett for meg. Da ungene var små leste jeg masse mamma og pappa bøker, dvs bøker som omhandlet det å bli foreldre - ritebøker, tenker jeg er en passende sjangerbenevnelse. Og der mødrene sine bøker var praktiske, alvorlige og konkrete, var fedrene sine bøker lekne, absurde og one-linere. Mer Pondus enn Proust for å si det slik (lite Proust blandt mødrebøkene også for å si det slik). Eller hva synes du om utsagn som "Vi anbefaler deg å ikke være altfor pågående med spytt og tunge. Målet er å unngå å sikle henne ned, og variere mellom lidenskapelige tungekyss og fjærlett nipping på lepper og munnviker". Her er jeg 44 år - og jeg har hele mitt liv, hele, vært klar over at sikling er noe man bør unngå. (Mulig jeg er et naturlig geni)

Og denne boka er slik også, jeg har lest en mengde samlivsbøker, men flesteparten er "praktiske, alvorlige og konkrete" i stilen - denne er det ikke. Da jeg kom meg sjokket over stilen likte jeg den ganske godt. Er noe overrasket over den sterke vekten han legger på biologi, men etter å ha leste om eksekutive funksjoner (i en annet sammenheng) har jeg fått en annen oppfatning av hvor mye av oppførselen vår som er viljesstyrt.

Og den boka er faktisk veldig verdt å lese! Blandt mine favoritter :-)

Not my cup of tea...
Forutsigbart, overfladisk og meget klisjéfylt. Og humoren som tidvis snikes inn treffer meg overhodet ikke, den blir for tørr, for opplagt, for kunstig. Klarte heller aldri å bli godt nok kjent med hovedpersonene til å utvikle noe særlig medfølelse for dem..

Gikk inn i boka velvitende om at det var en såkalt chick flick og hadde ikke høye håp overhodet. Valgte boka litt på slump, mest fordi jeg ville ha noe lettlest som ikke krevde mye oppmerksomhet... Og det fikk jeg. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kjente særlig mer enn lettelse da jeg var ferdig og kunne finne meg en ny bok.

Handlingen kort oppsummert - Vi følger han og Henne. HAN, En rikmannssønn, tørrlagt alkoholiker som nå driver med triatlon på fulltid. Han blir sent på et undercover boss-liknende opplegg til ett av farens ferieboliger/hoteller og her treffer han altså Henne som han skal falle for og som selvsagt også faller for ham. Men kan de to med så ulik fortid og syn på livet ha et forhold? Hvorfor sendte faren ham egentlig dit? Klarer Han å legge fortiden sin bak seg og forplikte seg til Henne? Klarer hun å rive seg løs fra huset, hjemmet og jobben som hun er så avhengig av å være på hele tiden? Alt dette og mer....**snork...

Surrealistisk men fin roman satt i et land jeg leser lite fra

Utrolig spennende bergenshistorie, om Norges første utgitte kvinnelige forfatter

Fort lest og fort glemt er jeg redd

Glimrende skrevet, og veldig lærerik!

Nå har det gått fire måneder siden du nesten ville brenne bokam.. Har noen konklusjoner tatt form i hodet siden da? Har du gått til anskaffelse av peis?

Jeg er så enige i alt du skriver her,!! En slik sjelden bok som en blir oppriktig lei seg av når den er over. Dagboknotatene var en liten nedtur også for meg, men jeg opplevde dem ikke som urealistiske i det hele tatt. Ser egentlig fint for meg at det kunne vært sånn, særlig fordi han til dels "tvinges" til å skrive uten selv egentlig å ønske det og da vil skrivemåten oginnholdet bære et visst preg av motvilje /ambivalsensen. Synes også det kom godt frem hvor vinglete og usikker man kan bli på seg slev når en sliter psykisk. Ikke minst fikk han frem den uttalte selvforakten og dårlige samvittigheten han må ha bært rundt på hele tiden bak fasaden.. Det er iallfall slik jeg tolket denne delen av boka :-)

Ingen fiksjon kan noen sinne komme i nærheten av å beskrive brutaliteten som foregikk i disse grusomme krigsårene. Tånegler som rives ut, kroppsdeler som kappes av, likbæring, og sult så stor at enkelte tyr til kannibalisme er bare noe av det.

Foruten rå beskrivelser av det fryktelige som foregikk, belyses også andre tema og spørmål som menneskelighet, tilhørighet, ansvar, sorg,frykt... Osv... Spørsmålet om hvor mye et menneske kan tåle skrives det en del om, indirekte,og det er et spennende tema. Syntes også det er skremmende og samtidig interessant å tenke over hvordan vi mennesker endrer oss i krisesituasjoner - på en side blir vi ekstremt lojale mot våre medspillere, på en annen side kan vi bli så desperate at innstinktetet overstyrer viljen og moralen. I tillegg til grusomme skildringer av opplevelsene sine og å indirekte ta opp disse (og en rekke andre) spørsmålene, finnes også små innspill med snev av humor og ironi. Til og med litt glede, en sår glede i en uforståelig situasjon.

En av mine favorittscener er den hvor Herman spiller trumpet i orkesteret under julen og de bytter på å ta pauser for å snike seg til matfatet.... Og Herman stapper trumpeten full av potetmos for å kunne spise ut av den. En genial plan, helt til han plutselig beorderes til å spille farfaren... Dette er bare en av mange helt utrolige situasjoner han klarte å komme seg ut av
.

Denne boka burde være obligatorisk for alle å lese. Dette skjedde i krigsårene på 1940-tallet.likevel er dette aktuelt. Dette er noe som ikke skal glemmes. Over seks millioner ble drept... Mishandlet til døden... Seks millioner... Og mer. Og jeg klarer ikke å fatte det. Menneskeverd, menneskelighet, rasisme, nestekjærlighet... Temaer som aldri skal få lov til å miste sin betydning. Temaer som vi dessverre fort tar for gitt, temaer vi ikke tenker på, temaer som angår oss. Temaer som burde angå oss i enda større grad enn hva vi lar det gjøre.

Det romanen skildrer av grusomheter kan jeg umulig gjengi med den kraft Han Kang skildrer det i. Unntakstilstand og portforbud, vanvittige torturscener og redsler uten sidestykke, fremstilles krystallklart og ikke mulig å ta feil av. Der historieoppbyggingen i mine øyne er utydelig og forvirrende, så stiger de faktiske forholdene sterkt frem fra bakgrunnen. Her skildres et folk som prøver å gjøre som de blir bedt om, men det er ikke nok.