Bokelskere.no

Det er godt å høre og håper det fortsetter sånn:)
For min del har jeg lest en god del bøker i det siste som jeg ikke får noe "forhold" til og som ikke underholder, så da går det riktignok trått. Så venter på boka som tar meg med storm:)

Jeg er også sjelden utenfor døra for det har jeg ingen grunn til siden situasjonen er som den er fremdeles. Men merker det innendørs, spesielt på morningsen at det er kaldere da før jeg setter på varmen. Slår alltid varmeovnen av om natta:)

Her er min anmeldelse av Uglen (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Banesår (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Katalysatormordet (ekstern lenke)

Jeg venter på de store godbitene ennå, men jeg prøver. Mens jeg venter leser jeg for tiden Knuste hjerter og halve sannheter av Geir Sætre. Natt til torsdag ble jeg ferdig med Fjellets skygge av Gregory David Roberts, og torsdagsnatten begynte jeg på De fortaptes øy av Melissa de la Cruz.

Det har vært litt lunken lesestart i år, og selv om Fjellets skygge ikke var så verst så venter jeg fortsatt på boka som tar meg med storm og som hjemsøker meg lenge etterpå, for det er så lenge siden sist.

Ellers har det vært den kaldeste dagen i uka så langt med - 15 grader, men har opplevd verre vintre før med tanke på at det var bitrende kaldt før i tiden da det brukte å være ordentlig vinter.

Hei jeg holder fortsatt på med jeg er pilgrim og prøver å gjøre jobbe meg gjennom den.

Jeg har nett bestilt den

Da kan jeg krysse av to bøker på listen bursdagsgaven (new York bestselger)- Sue Monk Kidd og ektemannens hemmelighet -Liane Moriarty (noe Lunde blått omslag). Holder på med punkt tre på lista - jeg er pilgrim - over 600 sider.

Det er lenge siden jeg leste denne, jeg tror ikke jeg heftet meg ved det du spør om - ondskapen er ofte vanskelig å forklare eller å forstå. Det jeg heftet meg mest ved i denne boken, var vel begrepet Hulemannen og symbolikken i dette. Har skrevet noe om det i bloggen min

Denne er vel ikke helt uten håp, mot slutten - tror jeg har nevnt det i bloggen

Er spent på din mening når du får lest den. Selv om jeg ga den bare en treer så er det en bra bok. Tror heller jeg var mer glad i hoverollen Lin enn selve handlingen for han er rå og det var et gledelig gjensyn, men boka ble fort repeterende og førte ikke til noe nytt. Men den er bra til å være oppfølger og det skal jo mye til for en forfatter som har skrevet Shantaram å fornye seg og skrive en bedre oppfølger.

Dette er en ganske spesiell roman - fascinerende, nesten som et drømmespill, suggererende. Den er kort, men den gir en mye å tenke på. Mer omtale i bloggen

Er en eksepert til å kjede meg selv forderva så da er jeg forundret over at jeg ikke kjeder dere også, hehe:) Men godt å vite at jeg ikke gjør det,da:)

Ps: Vil bare nevne at jeg er ferdig med Fjellets skygge av Gregory David Roberts og selv om jeg likte den godt så ga jeg den terningkast 3 fordi følte mye i boka var gjentagelser og kan på en måte ikke måle seg med Shantaram. Det ble på en måte en blek kopi. Jeg liker fremdeles karakteren Lin veldig godt og noen av hendelsene. Jeg ville så gjerne gi den en firer, men det ble bare en treer for følte at slutten ble veldig svak og boka hadde ikke samme magien som Shantaram. Men håper du gir denne boka en sjanse likevel og en lengre anmeldelse av Fjellets skygge kommer mye senere:) De 400 første sidene var bra men så dalte det nedover for det førte ikke noe nytt:/ Karakterene er like herlige, men ikke historien. Likevel håper jeg at du gir denne boka en sjanse:) Men ble bare så skuffet over de siste sidene og slutten og det ødela en del for meg:/ Jeg ble bare så skuffet over slutten og de 300 siste sidene, og det kan ødelegge mye:/

Godt å vite at jeg ikke kjeder dere i hjel:) Skal bestille boka og jeg får den nok ikke før neste uke,så skal begynne med den så fort den kommer i posten:)

Gjerne gi den en sjanse selv om den ikke var noe for meg. Jeg liker quirky humor, og sarkasme, men fant ikke noe av det i denne boka. Humoren de bruker i slike feel - good bøker treffer meg ikke uansett hvor hardt de prøver.
Den har fått gode vurderinger på goodreads også, men uansett hva andre måtte mene om boken så var den ikke noe for meg:) Spent på hva du synes. Meninger er interessante uansett om man er enige eller ikke. Synes delte meninger er mer interesssant enn når man er enig. Synes bare denne boka var altfor forutsigbar og selv om den er en lettlektyre så utfordrer den ikke og boka er for kort til at man bryr seg om karakterene.

Å leve livet i ensomhet kan være valgfritt for noen og en forbannelse for andre ...

Guylain lever et liv i ensomhet med sin gullfisk. Guylain er en ivrig leser, og hver morgen reiser han med 06.27 toget, og leser høyt for medpassasjererne. Om noen hører på eller ikke, bryr han seg ikke noe om. Han leser for dem likevel. En dag får han en uventet forespørsel av to kvinner som spør ham om å møte opp et sted hvor han kan lese for noen på et hjem for eldre. En dag finner han også en minnepinne på toget. På minnepinnen inneholder det en historie, skrevet av en fremmed kvinne som skriver om sitt traurige liv. Hun jobber som dovakt på et kjøpesenter. I manusskriptet drømmer hun om et bedre liv. Vi blir også kjent med en annen karakter i boka og vi følger de tre skjebnene som på en eller annen måte flettes sammen. Hva har de tre forskjellige livene til sammen?

Ingen humor eller varme
Det er to type bøker jeg alltid er skeptisk på og det er feel - good bøker, og chick-lit (damelitteratur). Disse sjangrene er ikke helt meg, men prøver å lese litt fra de sjangrene likevel. Grunnen til at jeg ikke liker disse sjangrene, spesielt ikke feel-good bøkene er at feel - good bøkene har som mål å være varme og humoristiske, men som regel mislykkes de med det totalt og da blir det bare kleint å lese dem. Det skjedde denne gangen også. Forfatteren prøver for hardt til å være morsom og jeg får heller ingen varme for karakterene. Jeg bryr meg ikke spesielt om dem mens jeg leser, og da er jeg revnende likegyldig til hva som skjer med dem. Det blir ingen "connection".

Ensomhet er et viktig tema
Det boka skal ha ros for er at den tar opp et viktig og aktuelt tema, nemlig ensomhet. Mange tar opp temaet ensomhet når det er jul og påske, men det mange har lett for å glemme er at mange er ensomme året rundt, samme om det er høytid eller ikke. Å leve livet i ensomhet kan være frivillig for noen, mens for andre kan det være en tvang. At de føler at de ikke passer inn noe sted og det belyser forfatteren fint på en noe vemodig måte. Og det er jo ikke bare gamle som ender opp med ensomme liv, det kan også skje med unge personer.

Men bortsett fra det består boka av lite handling, boka er så kort at man rekker ikke å bli ordentlig kjent med karakterene, og som sagt så blir man ikke helt rørt av historien. Den gir ingen spesiell inntrykk. Dette er ikke en bok som setter spor etter seg.

Det er egentlig ikke så mye å si om Høytleseren på 06.27 - toget siden det ikke er en bok som ga noen inntrykk. En feel - good roman skal som kjent være både humoristisk og varm, men for meg så funket det ikke. Det finnes sikkert noen gode feel-good romaner der ute, men dette er ikke en av dem, og jeg har ikke gitt opp sjangeren helt ennå. Alt i alt grei lesing, men ikke noe mer enn det. Feel-good romaner mangler guts til å utfordre leseren.

Tusen takk for fine ord, Rolf. Selv skjønner jeg ikke at folk orker å lese omtalene mine fordi jeg synes jeg skriver så kjedelig. Så hver gang jeg ser over korrekturfeil så kjeder jeg meg i hjel:)

Har hørt mye om boka Stoner og har veldig lyst til å lese den. Så jeg får bestille den og lese den i januar:) Så takk for at du påminnet meg om boken.

Ps: Du er ikke så verst til å skrive omtaler selv heller da:)

Har hatt lyst til å lese den lenge:)

I denne boka fortsetter historien om slåttekar Nesje og hans familie. Det dreier seg først og fremst om sønnen Eilert som emigrerer til Amerika der tanta Gjertine bor med sin familie. Eilert er livredd for å binde seg for tidlig og unngår så og si all kontakt med det motsatte kjønn, selv om det ikke står på tilbud. Etter år med omflakkende tilværelse, bestemmer han seg for å søke lykken i Canada.
Hjemme på Reknes eldes både Nesje og Serianna, og Nesje gir ikke opp håpet om at Eilert en dag skal komme hjem igjen for å ta over gården. Serianna er derimot ikke like optimistisk.

Interessant og lærerikt om forholdene i både Norge, Amerika og Canada på tidlig 1900-tall.