Bokelskere.no

Takk for svar. Her var det flere bøker jeg har stående som ikke har blitt lest enda, så snedig å få de med på listen.

Will Andrews ankommer den lille byen Butcher`s Crossing etter en slitsom reise med tog fra Boston og senere med hest og vogn under kummerlige forhold. Andrews er ingen cowboy, men kommer rett fra Harvard, og ingen i den lille byen skjønner hvorfor han absolutt vil oppholde seg der.
Han kommer i kontakt med Miller, som er jeger, og sammen drar de til fjellet i Colorado for å jakte bøffel. Det er nesten 10 år siden Miller så den "hemmelige" flokken, og den ene hjelperen som er med dem er skeptisk. Reisen kommer uansett til å sette spesielt Andrews på en uant prøve.

Tung og mørk historie, men beskrivelsene og språket trekker terningkastet opp.

Tusen takk for svar. Da kom det noen flere på leselisten. Blir spennende å se hvordan den blir til slutt.

Håper flere ser seg muligheten til å svare på denne.

Man vet godt hva som skjer med nysgjerrige katter. Enkelte ting skal man holde seg langt unna ...

Hemmeligheter under bakken
Graving er noe Londongutten Will Burrows har arvet etter faren sin. Det er utrolig hva man kan finne under bakken; verdier fra fortiden og andre hemmeligheter. Man vet aldri hva man komme over. Han deler som sagt denne lidenskapen med sin far, men en dag forsvinner faren gjennom en ukjent tunnel. Will bestemmer seg for å lete etter ham og tar med seg sin eneste venn, Chester. Begge er outsidere og de har i det minste hverandre å støtte seg til. Sammen drar de på leting etter Wills far, og under jakten på Wills far, kommer de over noe som kanskje vil sette deres liv i fare ...

Tunneler er en bok jeg kjøpte for mange år siden så den har stått lenge ulest i en av bokhyllene. Det er ikke den eneste. Det er mange som ikke blir lest med en gang, men prøver å prioritere de som har ventet lenge på å bli lest også. Alt etter tur. Det som fikk meg til å kjøpe boka var selve bokomslaget. Forfengelig, ikke sant? Jeg vet godt at man ikke skal dømme en bok ut i fra omslaget, men av og til skal det ikke mere til. Det skjer ikke hver gang, altså, bare for å understreke det.

Boka ble utgitt i 2007, for nesten ti år siden og har noe Harry Potter aktig over seg. Selv ble jeg aldri noen fan av Harry Potter. Jeg ble dessverre ikke bitt av den basillen. Om det var derfor jeg ikke falt helt for denne boka eller ikke, er ikke godt å si. Grunnen til at jeg ville lese den var på grunn av at konseptet i seg selv virket lovende. Jeg driver ikke med graving selv, men det er interessant tema å lese om og se dokumentarer av. Å være arkeolog må være verdens mest spennende jobb. Man vet jo aldri hva man kommer over. Så det var gravekonseptet som interesserte meg angående denne boka.

Lovende konsept er ikke alt
Dessverre ble det bare ikke den boka jeg hadde forventet meg på mange måter. Jeg hadde håpet på en mye mørkere bok, selv om denne er for ungdom, og dystrere. Noen spenningsnivåer her og der var det, men det ble aldri noen klimaks. Muligens fordi det er første bok i en serie og forfatterne ville kanskje spare mer av klimakset senere i serien, men det skader ikke å ha slike vendinger i første bok også. Sier ikke nei til cliffhangere så sånn sett syntes jeg førstebok ble noe slapp. Førsteboka i en serie skal jo være oppsiktsvekkende, vekke nysgjerrighet og skape spenning, men syntes ikke første bok i Tunnelerserien hadde noen av disse delene. I hvert fall ikke i en stor grad.

Serien Tunneler består av i skrivende stund seks bøker og tror neppe jeg kommer til å lese resten, for akkurat nå frister det ikke ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er ei fantastisk, men veldig vond bok. Ei av dei beste.

Det er helt i orden. Jeg er ikke den flinkeste til å svare bestanding jeg heller. Høres ut som spennende studie og håper du trivdes. Her har leselysta endelig kommet tilbake og har lest noen bøker siden sist:) Man blir litt apatisk når man ikke leser fordi har ikke så mange hobbyer:)

Tusen takk for svar. Her var det masse ukjent,men har notert meg alle

Jeg tenker å lage meg en leseliste for 2017 og da vil jeg gjerne ja dine topp 10 som bare må leses. Jeg er altlesende,.men trenger nå innspill. Det kan både være alt fra gamle gode klassikere til det nyeste som er gitt ut. Håper og gleder meg til mange gode innspill fra dere

Glimrende debut, stilsikre noveller om arbeiderliv, om å falle utenfor, om å slutte skolen, om helt vanlige folk, skrevet i et nøkternt jordnært enkelt språk. Forfatteren som er debutant er veldig god på å skildringer og å skape stemninger. Les gjerne mer i bloggen

Heisann

Alle mine demoner er en fornøyelig novellesamling med historier om hovedpersoner som havner i situasjoner som skaper uro, ubehag. Lett og fengende å lese, småcreepy..les gjerne mer her

Originaltittelen The Lake House har ikke noe med filmen med Sandra Bullock og Keanu Reeves i hovedrollene å gjøre, heldigvis. Den filmen er tragisk dårlig. Huset ved innsjøen av Kate Morton ble gitt ut mange år senere og er noe bedre.

Kate Morton er ingen favorittforfatter, men har lest to bøker av henne tidligere og det er; En svunnen tid og Tilbake til Riverton. Det er ikke "ren" damelitteratur hun skriver, selv om det kan virke som det på grunn av bokomslaget og baksideteksten. Jeg har ikke noe i mot damelitteratur og leser det av og til, men det er ikke det jeg aller helst har lyst til å lese. Det er ingen førstevalg for å si det sånn.

Interessant cold case
Selv om Kate Morton ikke er noen favorittforfatter så er hun god på å beskrive stemning og blande sammen fortid og nåtid på en spennende og oversiktelig måte. I Huset ved innsjøen blir vi tatt tilbake i tid, nærmere bestemt 1933. Familien Edevane holder en stor midtsommerfest, og alt er bare idyllisk helt til de oppdager at deres yngste barn er forsvunnet. Etter den hendelsen blir herskapshuset stående tom. Omtrent 70 år senere blir denne saken rippet opp igjen da etterforsker Sadie Sparrow tilfeldigvis er i Cornwall og kommer over dette huset. Hun blir interessert i den gamle saken, og familiemedlemmet av Edevane, Alice er fremdeles i live. Hun er krimforfatter og Sadie Sparrow kontakter henne for å grave i forfatterens fortid.

Stemningsfull og levende bilder
Det Kate Morton skal ha skryt for er at hun kan å skape stemning og atmosfære. Det er nesten til å ta og føle på. Mystikken henger i lufta, og man vil bare finne ut om man har rett eller ikke. Hun er en god historieforteller på mange måter og klarer samtidig å skape levende bilder. Bøkene hennes er heller ikke så "damete" som de kanskje kan virke etter omslaget. Her er det mer snakk om mystikk, fortid og nåtid, og mindre om følelser. Så sånn sett er ikke dette "ren" damelitteratur og det er heller ikke "overdramatisert" som damelitteratur er kjent for. Det er heller ingen hysteriske kvinneroller som er involverte, takk og lov for det, noe som er typisk innen damelitteratur. Det slipper man her. Dette er en bok som er nøktern fortalt.

Forfatteren klarer å holde nysgjerrigheten oppe hele veien og historien har mange sidevendinger. Det kan oppleves noe komplisert i begynnelsen, men det blir lettere etter hvert. Man må bare være litt tålmodig, så går lesingen nesten av seg selv. Det gjorde heller ikke noe av at boka var på over 500 sider fordi man blir godt kjent med både karakterene og alle aspektene i historien. Det jeg liker best med boka er at den tar så mange vendinger. Når man tror man har taket på noe, skjer det noe annet og man vet ikke helt hva man får. Den er ikke så forutsigbar som enkelte mysteriebøker har en tendens til å være.

Jeg har lest tre bøker av Kate Morton og må si at En svunnen tid er hennes beste så langt. Denne var slett ikke verst, men det var ett eller annet som manglet. Jeg er noe usikker på hva. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på det. En god bok på mange måter. Jeg fikk bare ikke den hjemsøkende følelsen etterpå som jeg hadde håpet på. En god bok, men den setter ikke noen spor etter seg.

(Til tross for at jeg ikke ble overbegeistret over Huset ved innsjøen, har jeg bøkene Hemmeligheter og Den glemte hagen av henne stående ulest i en av bokhyllene mine, og de skal selvfølgelig leses).

Fra min blogg: I Bokhylla

Begynte på den etter kveldsnytt, skulle bare lese en novelle. Nå har jeg lest halve boka... ;)

Her er min anmeldelse av Pandora (ekstern lenke)

Elodie er en uhyre begavet cellist, men i midten av tenårene rammer fascistregimet til Mussolini familien hennes. Hun dras inn i motstandsbevegelsen i Verona, hvor hennes musikktalent og enestående hukommelse skal redde liv.
I 1943 går Elodie i land i Portofino med falske identitetspapirer. Hun er livredd, men en ukjent mann redder henne ut av den tyske soldatens klør.
Angelo redder et menneske hver uke. Han er hjemsøkt av samvittighetsnag og skyld, men øyner håp med Elodie i huset.

Interessant om fascistregimet og motstandsbevegelsen i Italia.

Det går bra:) Boka kommer til å ta tid, men den er verdt all tiden. Man blir veldig godt kjent med karakterene og boka er full av undertoner. Kos deg:)

Ikke nok uhygge.

Ved en tilfeldighet møter Maggie Holloway på Nuala som en gang i tiden var hennes stemor, men så har de mistet kontakten oppgjennom årene. Da de tilfeldigvis møtes igjen, blir gjensynsgleden stor. Gjensynsgleden er så stor at Nuala inviterer Maggie hjem til seg. Da Maggie ankommer huset til hennes gamle venn, oppdager hun noe forferdelig og hun selv befinner seg i en større fare enn det hun først tror ...

Sprek forfatter
Mary Higgins Clark er over 80 år og hun gir fremdeles ut bøker. Jeg har lest mye av henne, ikke i det siste riktignok, men for noen år siden. Nå tenkte jeg det var lenge siden sist, og at det var på tide med et lite gjensyn. Hun skriver variert. Noen av bøkene hennes er ekle mens andre er mer "kosekrim". Jeg er ikke så altfor glad i såkalt kosekrim. Det går an en gang i blant når man vil ha noe lett mellom slagene, men foretrekker ekkel krim og jo mørkere, jo bedre.

Stille som i graven beveger seg mer mot kosekrim enn ekkel og uhyggelig krim. Mon skulle ikke tro det på grunn av tittelen. Stille som i graven har jeg hatt stående ulest i en av hyllene mine i noen år og tenkte det var på tide å lese den. Det er ikke Mary Higgins Clark beste og heller ikke hennes verste. Det var en helt grei krimbok.

Lett underholdning
Det bøker av Mary Higgins Clarks har til felles er at de har tempo og det føles ofte som om lesingen går helt av seg selv. Av og til kan plottet være vel enkelt, kun underholdende eller en sjelden gang noe latterlig, men det Mary Higgins Clark klarer er å holde på interessen uansett. Stille som i graven er ikke hennes beste, men likevel var den underholdende og verdt å bruke tiden på. Selv om den var noe forutsigbar for min del så gjorde det ikke noe, for man blir godt kjent med karakterene og plottet har et fint driv. Det eneste jeg savnet var mer spenning og intensitet, for det vet jeg at hun kan. Min favoritt av henne så langt er Et skrik i natten som er svært intenst og har et snev av uhygge i seg, noe jeg liker. Så sånn sett savnet jeg mer av det og undertoner generelt i denne utgaven.

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Stille som i graven i og med at det er et svært enkelt plot, og man vil jo ikke avsløre noe som helst. Dermed blir anmeldelsen kort også. Som sagt, helt grei krim dette, så ikke forvent noe stort.

Noe jeg vil gjøre oppmerksom på er at i min utgave står det at originaltittelen er A Stranger is Watching noe som er feil. Originaltittelen er: Moonlight Becomes You.

Fra min blogg: I Bokhylla

Juni drar ut til huset på øya der hun vokste opp. Både moren og besteforeldrene er døde, og huset tilhører henne nå. Det er mye å rydde opp i, og blant diverse papirer, finner Juni et bilde av mormoren og en tysk soldat. Et brev med tysk poststempel, skrevet av mormoren, gjør mysteriet komplett. Juni bestemmer seg for å ta opp jakten på fortiden, noe som fører henne til Tyskland, og en ukjent krigshistorie.
Lettlest, interessant og god bok.

Stedet er New York der vennegjengen Malcolm, Jude, JB og Willem prøver å gjøre karriere.
De er som oftest blakke, og definitivt rotløse.
Etter som årene går, blir relasjonene dypere, men vennskapet blir stadig satt på prøve. Limet i vennskapet er gåten Jude.
Det er i store trekk Judes historie som har "hovedrollen" i boka. Hans historie er grusom, og boka er såpass sterk at jeg måtte lese den i etapper.
Leser mer enn gjerne mer fra denne forfatteren!