Bokelskere.no

Gleder meg til å se den som skuespill på national! Denne boka fortjener å bli brakt i fokus.

For meg tror jeg ikke det er den magien du snakker om som blir det negative, den gir mange fine ting til boka. Men alt det personene klarer å gjennomføre, og så "perfekte" mennesker de er gjør at boka mister troverdighet. Overmenneskene som klarer alt. Slik er det litt for min del i hvert fall.

Enig. Den tar absolutt opp og berører mange viktige temaer, men det er en eventrybok. Likte beskrivelsen "eventyrbok for voksene"

Gerd Brandtenberg har valgt en helt fantastisk måte å kjempe for sin sak med denne boka!

Da er vi vel bare uenige. Jeg har ikke det inntrykket. Og jeg er enig i at det ikke trenger å være tungt for å være poetisk. Noen ting er "enkle" og poetiske andre ting "tunge" å poetiske. Noen bøker trenger vanskelige ord for å være det de er.

"det klysete gjort ovenfor folk som sliter med språket å skrive knotete bare for å brife med hvor mange ord man kan"

Å skrive med et stort ordforåd er et virkemiddel for å skrive god litteratur. Et virkemiddel for å skrive poetisk og et virkemiddel for å skrive levende. Litt som at dialekt og "slæng" brukes som et virkemiddel for eksempel å skildre et spesielt miljø. Jeg tror det er få forfattere som skrier "tyngere" bøker gjør det for å være kysete.

Denne boka skremte livet av meg når jeg satt på min fars gård, landskapet dekket av snø, stillheten runget og digetaluret var lengst forbi 24.00. Men jeg måtte jo få med meg hele slutten før jeg kunne gå til sengs.

Jeg kan jo ikke påstå at jeg forsto alt, men hadde jeg gjort det hadde vel ikke boka vært like bra heller. Denne boken er ganske far out, men trekker seg inn og blir troverdig med hverdaglige ting som alkohol, røysug og mat.

Jeg er glad den glir tilbake til virkeligheten og Tokyo på slutten, det må den nesten for å skape en helhet. Hadde den sluttet i Junitaki ville jeg mista tråen fullstendig. Særig siden første halvdel er relativt konkret og virkelig.

Men tankene mine prøver fremdeles å sortere ut hva det egentlig var som skjedde. Klarte Rotta å slette ut sauen? Eller ble han som Skjefen? Etter hva jeg forsto, døde Sjefen og hang Rotta seg på samme tid. Og ble hovedpersonen saueløs slik som saueprofessoren?

Dette er kanskje dumme spørsmål for de som har forstått det, eller de som mener denne boka bare bør nytes og ikke tenkes for mye over. Men jeg kan ikke annet enn lure på om jeg forsto det riktig eller ikke.

Murakamis største fordel er nok hans fantastiske språkbeherskelse. Han skriver vakkert og han skriver fengende. Man kan kanskje miste litt tråen med alle de separate elementene han trekker frem i begynnelsen. Ekskona, Kjærsten med tre jobber, Rotta, Kompangjongen. Men han klarer akkurat samle trådene på en elegangt måte.

Det var vel en Danielle Steel bok.

Får man en pris, så er man god til å skrive, og er man god til å skrive er man god til å formiddle og er man god til å formiddle burde de fleste forstå hva du snakker om. Man vinner vel ofte fordi det treffer folket. Slik burde det i hvert fall være.

Men tips: Ikke dropp en bok fordi du tror den er for smart for deg! Du kan bli overasket over hvor mange gode "super-intelektuelle"-bøker det er. Og en bok har flere lag(akkurat som løken og bløtekaka). Man trenger ikke forstå alt selv om man har stor glede av den.

Jeg har lest flere bøker omigjen fordi de et par år senere ga meg nye ting.

Enig.

Startet med en romantisk kisokroman som lå på bordet hjemmet da jeg var 12. Ja, jeg husker faktisk den første "voksen"-boka jeg leste. Derreter gikk det en stund hvor krim dominerte. Nå leser jeg det som tiltrekker meg. Sjeldent krim, men hender jo det og.

De som har vunnet priser er vel ikke nødvendigvis tyngre og dypere enn andre?

Må jo gratulere!

Jeg kjenner absolutt igjen den følesen, men det er en følelse jeg prøver å bekjempe. Alle bøker burde få sjansen. Er det en forfatter jeg har god erfaring med fra før, lar jeg ikke media påvirke meg.

(men jeg må jo ærlig talt innrømme at jeg ikke har tørt å prøve meg på Twilight enda. Tenk om jeg liker det!)

Ja, jeg har også lett for å dette av. Pluttselig begynner jeg å konsentrere meg om noe annet, så mister jeg tråden i boka. Men det er kanskje bare en vanesak det og.

Hvordan stiller folk seg til lydbøker?

Personlig må jeg innrømme å ha litt fordommer. Liker når jeg kan styre lesefarten selv og det ikke er en person som påvirker min oppfatning av teksten med hvor han/hun legger trykket, og generelt bruker stemmen.

Men så har jeg tenkt at jeg burde jo gi det en større sjans, det gjelder jo å bekjempe sine egene forommer. Og det er faktisk veldig praktisk når man går tur eller gjør andre ting som krever hender og bein men ikke hjernen.

Kanskje jeg burde prøve den som lydbok en dag. Er sjeldent en stor fan av lydbok, men kan jo hende Sult er lettere å nyte da.

Ellers er filmatiseringen å anbefale, den har imponerende høy kvalitet.

Ok, takk:)

Jeg synes det er ganske dumt at din omtale av boka automatisk blir en diskusjon. Det blir mange unødvendige diskusjoner av det.

"Jeg synes boka er kjempe bra. Beste jeg har lest" dette er vel ikke en diskusjon?

Kom meg aldri lenger enn fem sider inn i boka, ble litt for mye fakta om fugl for meg.

Don Quijote er jo veldig bra. Men enig at den kan være tung å komme igjenom. Men den er jo episodisk, så går jo ann å ta en og en fortelling om gangen.

Jeg fikk den første boka i et ungdomsblad, kan ikka ha vært mer enn ti år gammel. Leste flere av dem, men hvis foreldrene hadde blad igjennom tror jeg ikke jeg hadde fått lov. De er jo værre enn Hotel Cæsar.