Bokelskere.no

Jeg deler din entusiasme for boka, Freuder!

Her er min omtale av boka:

Mens jeg hørte meg gjennom lydbokutgaven av "En tid for alt", tenkte jeg på hvor vanskelig det ville bli å skulle gjenfortelle hva denne boka egentlig handler om. Kanskje kan det sies så enkelt som at den er beretningen om englenes historie fra tilblivelsen av verden slik dette fremstilles i første Mosebok i Det gamle testamentet, og frem til 1600-tallet, der nesten alle spor etter deres eksistens på jorda forsvinner? Samtidig handler denne boka om så mye, mye mer. Det hele knyttes sammen av det som foregis å være bokas hovedperson, den nålevende Henrik Vankel, som holder til på øya Sandholmen, der han frivillig har valgt å oppholde seg i ensomhet.

Forfatteren har gjort flere dypdykk i de mest sentrale historiene i Bibelen. Det hele begynner med Adam og Evas syndefall i paradiset, som endte med at Gud kastet dem ut av Eden. Inngangen til Eden ble etter dette voktet av engler. Siden følger vi bl.a. Kain og Abel og rivaliseringen dem i mellom, byggingen av Noahs ark, syndefloden, flukten fra Sodoma og Gomorra, Jesu´vandring på jorden og frem til inkvisisjonen på 1500-tallet. Med utgangspunkt i alt som finnes av historiske nedtegnelser, herunder de apokryfiske skifter, forsøker forfatteren å menneskeliggjøre skikkelser vi fra før av kun kjenner gjennom nokså knappe beskrivelser fra Bibelen. For å skrive en slik bok må forfatteren ha hatt tilgjengelig absolutt alt som er skrevet om engler. "Det du ikke vet om engler etter å ha lest denne boka, er knapt verdt å vite". (Sitatet er hentet fra en bokanmeldelse av "En tid for alt" i Dagbladet 01.11.2004.)

Det er virkelig noen dramatiske historier som fortelles! Vi er f.eks. vant til å tenke på Abel som den gode og Kain som den onde (brodermorderen), men var det egentlig slik det forholdt seg? Historien rundt syndefloden, hvor hele jorda ble oversvømmet av vann og bare de som befant seg i Noahs ark overlevde, er så intenst levendegjort at jeg satt som fjetret og hørte på. Da de desperate menneskene som befant seg utenfor arken forsøkte å entre denne i håp om å overleve, opplevde de å få skallene sine knust av dem som var ombord ... Det hele beskrevet som en gigantisk naturkatastrofe, hvor kun Guds utvalgte overlevde.

Det mest interessante med denne boka er på den ene siden hvordan forfatteren levendegjør menneskene fra Det gamle testamentet, og på den annen side foretar analyser av det guddommelige opp mot det menneskelige. Er f.eks. Gud så allmektig som han fremstilles? Vet han virkelig alt? Var englene bare gode? Ble menneskene skapt i Guds bilde eller i englenes bilde? Forventet Gud for mye av menneskene da de befant seg i Edens hage, fordi han ved en misforståelse tenkte på dem som guddommelige skapninger? Etc. Alle disse spørsmålene gjør meg viss på at dette er en bok jeg kommer til å lese igjen en dag!

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet meg da jeg begynte på denne boka. Kanskje at mer av den skulle handle om nåtiden? I stedet er det kun en liten del av den helt på slutten som handler om Henrik Vankel, en figur jeg - for å være helt ærlig - aldri helt skjønte hva hadde å gjøre i fortellingen. Dette trakk ned helhetsinntrykket, og gjør at jeg ikke gir boka terningkast seks. Men resten av boka er rett og slett fantastisk spennende! Det er helt klart en fordel å kjenne til de mest sentrale historiene i Det gamle testamentet for å få fullt utbytte av denne boka. Selv vokste jeg opp i et hjem hvor diskusjonene rundt de apokryfiske skriftene gikk høylytt helt tilbake til 1970-tallet, antakelig fordi Erik van Dänikens bøker på den tiden ble lest med stor nysgjerrighet. Historier om kjempene som vandret på jorden og engler som fikk barn med de vakre menneskedøtrene er for øvrig ikke tatt helt ut av det blå, men er funnet i gamle skrifter som i sin tid angivelig ble tatt bort da Bibelens tekster ble samlet og det ble skilt mellom det man mente var guddommelig inspirerte tekster og andre tekster.

En ekstra dimmensjon ved opplevelsen av å lese nettopp denne boka synes jeg det har vært å ha lest Min kamp-bøkene på forhånd - særlig den som omhandler skriveprosessen da Knausgård slet med oppfølgeren etter "Ute av verden".

"En tid for alt" er både spennende og svært godt skrevet, og jeg mener at den fortjener terningkast fem. Anders Ribu fungerte for øvrig godt som oppleser, selv om jeg noen ganger synes han kan virke litt vel formell. Boka ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris i 2004.

Jeg slutter meg til at hvem som helst må få lov til å gi ut bøker - gode som dårlige. Det jeg reagerer på er når markedsføringen lokker og lurer folk til å tro at søppel er gull ...

Det er en veldig var og følsom bok! ;-)

Takk for en nydelig beskrivelse av boka! Jeg tror du har rett: jeg burde lese disse bøkene i stedet for å høre på lydbøker! Jeg har som ambisjon å komme gjennom August-trilogien i inneværende år!

Jeg tenker om dette at det ligger litt kunsterisk frihet mellom de to versjonene ... han skriver jo også for å være morsom, og da må det være lov å smøre litt tykt på her og der, vel ... ??? ;-)

Da må du være kjapp, for nå tømmes lagrene i rekordfart. Jeg har et eks. liggende i tilfelle ... ;-)

Det synes jeg er godt sagt - selv om vi er uenige om boka, altså! ;-) Hovedpersonen i boka - dvs. forfatteren - er rimelig provoserende i sin væremåte, men samtidig fikk jeg enormt mye godhet for ham. Og humoren opplevde jeg som helt fantastisk!

Foreløpig har jeg ikke kommet så langt, men jeg er dødsfascinert! Fra før av kjenner jeg i grunnen bibelhistorien nokså godt, men her ses den altså stort sett - på en måte - fra englenes ståsted. Det er spennende! Nå har jeg ventet så pass lenge på Min kamp 6 at jeg ikke klarte å vente lenger. Fikk helt Knausgård-abstinens. Tenkte for øvrig lenge som deg ... ;-)

Takk! Jeg blir alltid veldig glad for slike tilbakemeldinger! ;-)

Jeg befinner meg i englenes verden - "En tid for alt" av Karl Ove Knausgård.

Det hele kan også ses som et dypere psykologisk aspekt ved at når det topper seg fullstendig på det personlige plan, hvor problemene står i kø, så er det ansvarsbefriende (i forhold til dette) å hengi seg til noe helt annet, som da fjerner fokuset fra den man egentlig burde bale med for å komme videre i livet. For hovedpersonen er jo på mange måter villig til å slippe sitt store ornitologiske prosjekt når kona kommer tilbake ... Jeg så på denne delen av boka som en helt nødvendig del av et større hele, hvor det som går igjen som en rød tråd er en dysfunksjonell familie hvis medlemmer ikke er ordentlig til stede i sine egne liv ... ;-)

Jeg er veldig overrasket over at det ikke er skrevet mer om denne boka her på Bokelskere. Her er i alle fall min bokomtale:

I bokas innledende scene er Ory nygift og har ikke en gang rukket å komme ut av brudestasen. Hun er 17 år gammel og kunne knapt vært mindre forberedt på hva ekteskapet innebærer, der hun kommer rett fra barnerommet hos sin mor og far. Brudgommen er den 30 år gamle kaptein Adolf Riber, en mann som har et levd liv bak seg etter mange år til sjøs. Ory har akseptert å gifte seg med ham gjennom frivillig tvang ... Og hun vemmes ved tanken på at det forventes at hun skal dele seng med sin mann på bryllupsnatten. Hun kan ikke skjønne hvorfor hun ikke kan få tilbringe sin siste natt hjemme på barnerommet, sammen med sine småsøsken. Etter en krangel rundt dette med moren, går hun motvillig med på at dette ikke går. Tenk på folkesnakket!

Allerede samme kveld aner vi at bryllupsnatten ikke kommer til å bli noen suksess. Den kan vel knapt sies å finne sted noen gang ... For så opptatt er Ory av sin egen uskyld at hun for en hver pris vil unngå å bli besudlet. Alt som er urent og ufint tar hun på det dypeste avstand fra. Stakkars Riber vet ikke sine arme råd. Hva skal han gjøre med sin strenge kone, som han elsker av hele sitt hjerte og kunne gått i døden for?

Det er forventet at Ory allerede dagen etter bryllupet følger sin mann ombord i et skip med retning mot London. Der skal de vente på skipet Orion, hvor kaptein Riber har fått hyre. Over alt møter Ory sine omgivelser med den dypeste forakt, beskyttet som hun i hele sitt liv har vært mot alt som er skittent, ondt og besudlet. Da hun skjønner at hennes mann har levd og hatt andre kvinner, får hun det for seg at dersom hun bare får vite eksakt hva han har opplevd, så skal hun nok klare å hanskes med dette. Riber går motvillig med på dette, men skjønner for sent at dette bare gjør alt så mye verre. Han som bare er et helt vanlig menneske, men som i Orys verden etter hvert fremstår som et uhyre ... Til slutt går det galt ... fryktelig galt ...

Jeg leste denne boka mens jeg var i tenårene, og et så sterkt inntrykk gjorde den på meg at hele handlingsforløpet sto levende for meg også før jeg valgte å lese denne boka på nytt - mange tiår senere. I boka tar Skram et kraftig oppgjør mot datidens skjerming av unge kvinner i forhold til hva som ventet dem når de ble gift. I allefall overklassens unge kvinner ante lite eller ingenting om seksualitet, men ble tvert i mot oppdratt til kyskhet og til å ta avstand for egne lyster og behov. Det er vel neppe noen tvil om at denne boka har helt klare selvbiografiske trekk. Amalie Skram ble selv gift som følge av et arrangert ekteskap mellom henne, som var pur ung, og en eldre skipskaptein. Noe lykkelig ekteskap ble det ikke, og paret ble senere skilt. Det må ha vært svært oppsiktsvekkende på den tiden.

Det beste med boka synes jeg er beskrivelsene av karakterene. Både Ory og Riber beskrives som meget sammensatte personer på godt og vondt. Her er det ikke slik at Ory er offeret og Riber den fæle. Riber er vel så mye offer for omstendighetene som hans kone. Faktisk var det aller mest ham jeg syntes synd på til slutt, der han ble utsatt for Orys inkvisitoriske og besettende utspørringer om hans fortid. Maktkampen dem i mellom er glitrende beskrevet! Marianne Krogh som oppleser var dessuten flott! Her blir det terningkast fem - en sterkt sådan!

Hvis det er DVD-serien "The Tudors" du sikter til, så gled deg! Jeg har sett alle de fire sesongene, og etterpå ble jeg helt hektet på det engelske kongehusets historie. Jeg har også saumfart markedet etter DVD´er spesielt om Tudor-perioden. Jeg har omtalt de filmene jeg har sett på bloggen min- i tilfelle du er interessert i å få noen tips. Ellers høres denne boka ut som noe for meg! Takk for tipset!

Jeg kan anbefale "Snø" av Maxence Fermine. En nydelig liten fabel som handler om haiku-dikt og - ikke overraskende - snø! ;-)

Jeg tillater meg en liten kommentar, selv om det ikke var meg du stilte spørsmålet. Jon Fosse ER smal, men jeg har selv nokså nylig lest "Andvake" og jeg ble veldig positivt overrasket! Jeg trodde han var for smal for meg, men det var han definitivt ikke. "Andvake" ER spesiell, men språket og det vare i historien var nydelig - eller trist-vakker. Denne boka er nokså kort, så den er høyst overkommelig selv om du skulle finne den litt tung å komme gjennom.

Det har du dessverre rett i ... ;-/ Og det smerter meg dypt!

Og det er da jeg har et lønnlig håp om at vi her på Bokelskere kan bli en pressgruppe for å øke fokuset på sjeldne perler, slik at de atter kan bli utgitt og/eller (forresten både og!) bli tilgjengelige! Ja takk begge deler! ;-) Gode bøker selger ikke seg selv - de trenger ivrige ambassadører!

De spedalskes øy eksisterer faktisk. Jeg er blant dem som likte denne boka.