Bokelskere.no

ja, finland, finne

Korrekt, du er på god veg!

Ja då klart, den første romanen handlar om den amerikanske borgarkrigen..berre å spør etter fleire hint..

Etter eit sjukehusopphold skreiv forfatterinnen ein knallsuksess. Tittelen på boka har muligens inspirert ein norsk forfattar som endra litt på tittelen. Denne norske forfattaren delar sin sjanger med ein annan nordisk forfattar. Denne nordiske forfattaren skreiv ei bok som enkelte meinar å ha hatt påverknad sosialt og demografisk for landet.

Kven er eg ute etter og kva bok er det snakk om til slutt?

Eg klare umulig å velge, hmm kva med 1001 bøker du må lese før du dør? Då kunne eg jo lest om alle bøkene, men desverre ikkje fått det same ut av det..

Journalistekteparet Sarah og Andrew O` Rourke reiser spontant på ferie til Nigerias solkyst, hvor de forsøker å reparere ekteskapet etter at Susans utroskap har kommet for en dag. Susan har lovet Andrew å bryte kontakten med sin elsker, og denne ferien skal derfor bli en ny start for dem begge. Susans foreldre passer deres eneste sønn, Charlie. Verken Andrew eller Susan har hørt noe om at det pågår stridigheter i Nigeria, eller at det skulle være utrygt å bevege seg utenfor det inngjerdede hotellområdet.

En dag blåser de i forbudet mot å gå utenfor hotellområdet, idet de har lyst til å finne seg en privat del av stranda. Og mens de ligger der og aner fred og ingen fare, kommer det plutselig to unge jenter løpende – bokstavelig talt for livet. Dette er 12 år gamle Little Bee og storesøsteren hennes. De trygler om at Susan og Andrew skal ta dem med inn på hotellområdet fordi de angivelig er forfulgt av leiesoldater som skal drepe dem. Disse soldatene skal også ha slaktet ned alle i landsbyen deres. Dette fnyser Andrew av. Han mener dette er ”klassisk nigeriansk svindel”. Så dukker det opp en vakt som ønsker at ekteparet skal følge ham inn til hotellområdet. Før de kommer så langt, kommer det faktisk soldater springende ut av jungelen. Noe utspinner seg på stranden, men eksakt hva får vi ikke vite før langt senere ut i historien. At det kan ha noe å gjøre med Susans avkappede finger, er imidlertid svært sannsynlig.

I årene som følger, klarer ekteparet ikke å legge bak seg det som skjedde på stranda i Nigeria. Gradvis tæres ekteskapet i fullstendig i stykker, og Susan bryter ikke kontakten med elskeren Lawrence likevel. Tvert i mot kunne hun aldri ha klart seg uten ham i denne perioden. Spørsmålet om hva som skjedde med de to jentene Susan og Andrew møtte på stranda i Nigeria, forfølger ekteparet. Spesielt Andrew sliter, og til slutt synker han ned i en depresjon som får svært alvorlige følger. Dette eskalerer da Little Bee dukker opp to år senere …

Da jeg begynte på denne boka, var jeg noe forutinntatt. Var den virkelig så god som alle skulle ha det til? Denne følelsen vedvarte et godt stykke ut i boka, men så snudde det. For boka er virkelig godt skrevet! Selv om den haltet noe til å begynne med, særlig i vekslingene mellom Little Bees fortellerstemme og ordvekslingen mellom henne og flere andre. Samtidig har det nok ikke vært lett for oversetteren å få frem det gebrokne språket som jentene rundt Little Bee snakket. Tidvis opplevde jeg språket som gnistrende – spesielt der hvor Susan funderer over hva som gikk galt i ekteskapet med Andrew og hvorfor det tilfeldigvis ble Lawrence som ble gjenstand for hennes utenomekteskapelige affære. Da er det nesten noe Ian McEwansk over skildringene.

Gjennom hele boka veksler Little Bee og Susan på å være fortellerstemmen. Dermed får vi innblikk i hvordan hver av kvinnene opplever en og samme virkelighet. Dette er en historie om fordommer og hva disse gjør med oss. Og om hvor enkelt vi setter oss til doms over andre mennesker uten å kjenne deres bakgrunn. Hvem eier sannheten om et menneske eller et land? Bak hver skjebne som returneres til sine hjemland etter å ha søkt om asyl uten å nå frem, er det et menneske med sin helt egen historie. En historie som ikke alltid passer inn i de offisielle forklaringsmodellene vi leser om i avisene … Sånn sett er dette en svært tankevekkende historie. Men det er like fullt ikke denne romanen som har grepet meg aller mest i den senere tid. Jeg synes boka fortjener en svak 5´er på terningen.

Jeg hadde Hamsun-sperre selv i drøyt 20 år etter gymnaset. Riktignok syntes jeg at "Paa gjengrodde stier" sto i særstilling, for den ER ganske enkelt veldig spesiell! Min Hamsunsperre gikk over for noen år siden, og nå har jeg lest mye av ham. Snart er jeg til og med klar for å gjenlese Hamsuns mest klassiske verker. Nøkkelen til å løsne opp i min sperre var lydbøker - særlig dem hvor Nils Johnsen leser!!!! Jeg hørte en nokså gammelmodig opplesning av "Sult", men kom meg gjennom den også. Nå har jeg tenkt å høre en lydbokutgave av "Sult" på nytt - men denne gangen med Aksel Hennies forfriskende stemme! Og "Markens grøde" - den beste Hamsun-boka av dem alle! Han fikk faktisk Nobels litteraturpris mye takket være den boka, og selv om det gis mange rare priser nå til dags, ER det et eget sus over Nobels litteraturpris! Hvis dere ikke nå er overbevist om at det går an å prøve på nytt, så vet ikke jeg! ;-) (Jada, Annelingua, jeg ser at du innstendig ba om IKKE å bli overbevist om Hamsuns fortreffelighet, men akkurat i dag ville jeg rett og slett ikke høre på det øret! Av og til er jeg litt vrang, altså!)

Glemte Solzjenitsyn som kom til Noreg fordi han var utvist frå Sovjet.

Eg må innrømme at eg har stokka litt av bokstavane sjølv. Harry Martinson er riktig men likevel feil, tenkte på Stig Dagerman som også tok sitt eige liv, men då ikkje med saks! Eg skal ta pæ meg å rette feilen med det samme, men likevel kom du no fram til svaret. Imponerande. Roman 1972=G av John Berger, Forlag = Aventura og til slutt Mason & Dixon av Thomas Pynchon.

Setter pris på komplimenter på løpande band her. Og eg ser nok sjølv at det er andre hobbyar som ikkje er like positive som det å lese. Det einaste negative med det akkurat no er nok at det tek studiane sin plass. Har alltid drøymt om å jobbe direkte med litteratur, gjerne då som bibliotekar, anmeldar eller kanskje til og med forfattar. kven veit. Og det er noko rart og dynamisk med lesinga i seg sjølv; har du lest ei bok klarar du deg med den, men når du har lest hundre må du berre fortsette. Eg ser du har ei flott samling sjølv, må innrømme at eg til tider har sett gjennom den og lest ein del av dei.

For meg er det nok litt skuffande at det ikkje er mulig og få lest alt. Men det er nok ei trøst at det er ikkje alt som er like bra heller, så det kan eg leve med. For ein månad sidan fekk eg vite at eg hadde ein uoffisiell noregsrekord i antal leste bøker på eit år,- det er klart at slike ting gjer det berre meir spennande, og det triggar meg til å fortsette. Og det er planen! det er vel ikkje så mykje å tape på det..

Takk for eit godt innlegg, eg er heldigvis ikkje den einast e der ute med fasinasjon over litteratur..

Takk, takk. Lukke til med eiga lesing!

Det kan jo hende at du vil like den .... ?

Facinerande bok, tenk at verdas koseligaste barntv-helt har skuld at jorda går under..

Jeg synes denne boka ble i tammeste laget. Ble ikke fascinert i det hele tatt.

Kva med Light in August av William Faulkner som er oversatt av Sigurd Hoel til Mørk august. I utgongspunktet ser forstår eg oversettinga men eg syns likevel det er ein kuriositet at oversettinga nesten for ei motsatt tyding.

Ser den ja, godt poeng!

Meget god liste trur eg har lest 20 av dei, gode bøker, nei hadde ikkje mange å velge i på x og spesielt. men på Z so sto det i mellom Zenos bekjennelser og Z av Vasillikos. og på q so hadde kanskje Q&A gutten som hadde svar på alt gått bra.

Ja, er det ikke herlig!?

Den boka har jeg også liggende ulest .... Har visst mye å glede meg til bare ved å lete i egne bokhyller! ;-D

Ja det vart litt forandring på det, i utgongspunktet var det forfattarar som var ideen. Skal endre på det..