Det har vært en normal fredag den trettende sålangt, heldigvis. Fortsatt en uke til min ferie starter, men feriemodusen merkes. Dessuten er de fleste av mine nærmeste venner og bekjente på ferie allerede, så her er det ekstra stille og rolig.
Mht lesing blir det primært "Blå" av Maja Lunde denne helgen. En god bok om menneskets og naturens sårbarhet. Leselysten er langt på vei tilbake, etter en pause da varmen stod på som verst nylig.
Tipper Kroatia vinner finalen. Kroatia er forøvrig et land jeg har gode ferieminner fra, så det gjør meg ingenting om de vinner VM for første gang.
For noen føles det bedre å være en skurk enn å være ingenting.
Hva snakker man om i en flyktningleir? Hvordan småprater man når livet har gått til helvete?
Kan vi gi lyd til stemmer som er brakt til taushet ? Kan vi formidle budskapet til mennesker som blir forfulgt hvis de snakker ?
Bakgrunnen for at jeg starter denne diskusjonen, er at jeg i anledning den lange perioden med solrikt og tildels rekordvarmt vær i store deler av landet har lest langt mindre enn normalt for denne årstiden. Det er vanlig at jeg leser noe mindre i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret, men i år har forskjellen vært betydelig.
Hva med dere andre ? Leser dere mindre i varmen, eller blir bøkene med ut, selv i 25- 30 grader ?? :)
Hva drømmer man når man er lita jente og ikke veit hvordan livet vil bli ?
Jeg kan kanskje slå av en prat med henne nå; underlig uttrykk, "slå av", som om praten egentlig er noe man skal ende så fort som mulig...
Hele livet er vann, hele livet var vann, overalt hvor jeg snudde meg, var det vann, det strømmet fra himmelen som regn, eller snø, det fylte de små innsjøene i fjellene, lå som is i breen, det strømmet nedover de bratte fjellsidene i tusenvis av små bekker, samlet seg til elva Breio, det lå flatt foran bygda i fjorden, fjorden som ble til hav når man fulgte den vestover. Hele min verden var vann. Bakken, fjellene, beitemarkene var bare bitte små øyer i det som egentlig var verden; og jeg kalte min verden Jorda, men tenkte at den egentlig burde hett Vannet.
Lesing blir det lite av denne helgen, siden det skal fortsette med sol og varme. Kan hende det blir sesongens andre bad. Likevel håper jeg på å fullføre boka "Norske tilstander" - som omhandler de tøffe utfordringene politiet møter i Groruddalen i Oslo. Og siden jeg tilfeldigvis er på biblioteket nå, er det godt mulig jeg plukker med meg en liten lettlest bok som passer til årstiden. Har av en eller annen grunn hatt for vane å lese "mursteinsbøker" om høsten og vinteren.
God helg til alle :)
Når jeg tenker meg om et lite øyeblikk, så har du selvsagt helt rett :-) Jeg glemte meg bort et øyeblikk da jeg skrev den kommentaren til innlegget. Bob - bøkene er så absolutt dokumentar fra virkeligheten.
Alle bøkene om gatekatten Bob, skrevet av James Bowen. Og "Dewey" av Vicki Myron, - om den sjarmerende bibliotekkatten :)
Terroren er som vann, den finner sine veier uansett.
Et gjengmedlem trenger ikke nødvendigvis å bruke fysisk vold for å presse gjennom viljen sin overfor andre. Ofte holder det å si hvem han representerer.
Det må være spesielt å jakte på noen man kjenner. Hvordan føles det å rette en pistol mot noen man kanskje spilte fotball sammen med ? Eller en person man lekte sammen med i en park ?
Det er lettere å være tøff blant gutta enn i et avhør hos politiet.
[....]..og viser Groruddalen konturene av fremtidens Norge ?.
Husker godt opplesningen på NRK på slutten av 70- tallet.
Enig i din vurdering av «The guest cat». Grei bok, men ikke noe mer enn det. Både handling og språk kunne vært enda bedre. «Sølvfaks», som er nevnt et annet sted i tråden, kan jeg imidlertid gå god for.
«Du må gjerne kalle London dum og treg, kjedelig og umenneskelig og vulgær og latterlig. Men for meg er London likevel den by hvor livet er vidunderlig levelig»
(Henry James)
En bys menneskelige rikdom og trivsel har med mangfoldighet og motsetninger å gjøre. Det er de veldige kontrastene som gir London bredde og perspektiv, spennning og farge.