Bokelskere.no

Dette var en fin liste. Jeg har lest et par av bøkene, og ble jaggu inspirert til å lese minst en til.

Jeg husker jeg leste boka så utrolig mange ganger da jeg var rundt ni år gammel. Jeg elsket den. Fikk frysninger og syntes den var skummel, men var så fanget at jeg ikke klarte å legge den vekk, selv om jeg ble redd. Lånte den så mange ganger på biblioteket at mamma faktisk kjøpte en utgave til meg til slutt.. :) Kanskje på tide å lese den på nytt nå.

Ikke dumt! Det skal jeg se om jeg ikke får til en dag jeg får "ånden over meg" :)

Boka er genial, helt enig. Jeg kunne ha klart meg uten alle feilene i oversettingen og noen trykkleifer, dog. Jeg er inne i min uke tre av Skaldemans opplegg, so far so good. Jeg liker at han skriver så ...folkelig? Kan vi kalle det for det? Uansett. Han er ikke redd for å kalle store folk for nettopp det de er: tjukkinger/tjockisar. Han går ikke rundt grøten, han er humoristisk samtidig som han er alvorlig og han skriver lett. Man forstår det han skriver uten å måtte bruke hjernen nevneverdig, samtidig som det ikke blir for banalt. Sten Sture Skaldeman er en mann jeg skulle likt å møte!

Dette er bøker jeg synes du med fordel kan holde deg langt unna. Bøkene er skikkelig kjipe ut i fra mitt synspunkt. Fagbøkene i lista har jeg fått lite eller ingenting ut av og mener NTNUs forelesere kunne valgt bedre pensum i de ulike fagene de tilhører.

Boka legger opp til å være en slik historie som du ønsker. Det er bare så synd at Larsson ikke klarer å innfri. Jeg synes han skriver seg bort med all informasjonen vi får (men som nesten ikke blir brukt) og det virker som om han har forsøkt å skrive tre historier i en bok. Jeg liker også bihistorien om frøken Salander. Den kunne han absolutt spilt mer på. I tillegg kunne han ha gjort de der scenene i kjelleren mye mer spennende. Han kunne for eksempel skrevet scener ut fra morderens eller ofrenes vinkel noen ganger, bare for å gjøre mer ut av det og faktisk gjøre historien mer "virkelig" og igjen, mer spennende.

Hmmm. Boka er helt ok skrevet, den har en potensielt bra historie og en bra bihistorie. Det den IKKE har (etter min mening!) er puls og spenning. Vi får en hel masse informasjon om alt mulig, men det skjer.aldri.noe.som.helst.! Ikke før vi begynner å nærme oss kapittel 22 skjer det noe. Da er den helt greit spennende, men jeg må innrømme at jeg har lest bedre krimbøker og forstår ikke helt hvorfor denne er så hypet opp. Som det nevnes, den er full av klisjeer. Klisjeer kan være bra om de brukes riktig, men jeg synes ikke Larsson har fått det til. Jeg sitter igjen med en følelse som sier "wtf, mate? what's all the fuzz about?" Det liker jeg ikke å sitte igjen med når det er en bok som "alle" liker. Nå skal det sies at jeg har lest usunt mange krimbøker og kanskje forventer litt mer enn den vanlige mannen i gata, men at noen finner denne boka så spennende at de ikke klarer å legge den fra seg skjønner jeg bare ikke.