Bokelskere.no

Det er vel ingenting i veien for at en historisk roman er lettlest, vel :) Jeg gleder meg til neste jeg - ;)

Fyttirakkern så bra. Jeg lo, jeg gråt, jeg lærte. Lauveng skriver så klokt og gir så mye i denne boka. Hvis hun leser dette, vil jeg bare si takk skal du ha. Terningkast seks! Og helt enig i at Lauveng sine bøker burde være pensum om de ikke allerede er det.

Ikke alle deprimerte under en kam, men de som sliter med energinivået sitt. De kan synes det høres supert ut å ha energi til å få gjort så mye på f.eks en dag, når de selv får gjort så "lite".

Jeg som til tider kan synes det er forferdelig slitsomt å vaske gulvet, misunner Ann all den energien og farten hun kan ha. Jeg liker å få oppgaver gjort, og gjerne mye på kort tid. Jeg forstår det er en baksiden av dette høye tempoet og hva som ligger bak. Men fortsatt som leser står jeg fast ved at jeg finner en til tider skrytende tone i boka som jeg synes ble for mye, men på en annen side som en har skrevet under her så er det den skrytende tonen som gjør boken så ærlig også.

David Nicholls, G.G. Musso, George R.R. Martin og Cecilia Samartin er bare noen av forfatterene som du kan få en smakebit fra i dag :) Her finner du samlingen.

Jeg er enig i at Morton og Stockett er litt samme sjanger. Ville forøvrig aldri funnet på å bruke begrepet "ukebladsroman" om bøkene til noen av de to forfatterene.

Jeg må bare si at "Drageløperen" kan være litt vel sterk kost, spesielt om man venter seg noe ala "Miraklene i Santo Fico". Det er min mening :)

Takk!

I dag skal vi få bli bedre kjent med bibliotekaren Astrid Terese.

Lettlest-ja. Bra-ja, men nærmere "Ok" enn bra føler jeg. Den er klok, kommer med litt eksempler som har hendt mennesker forfatteren har kjent og sånn. Veldig liten og tynn i størrelse. Jeg ville ikke brukt penger på den, vil tro det finnes langt bedre og tykkere bøker om stressmestring enn denne. Mer for pengene. Ser på Bokkilden at den koster over 70,- kroner. Det ville jeg ikke brukt. Selv vant jeg den i en konkurranse.

For meg er det stemningen, stemningen, stemningen. Det skjer jo ikke så mye, og likevel sitter jeg på kanten og følger med som en falk. Også har vi begynnelsen, med fuglene som flyr på ruta, og han forstår ikke hva han har som de vil ha. Kjempe bra.Det er noe med det vakre i det hverdagslige som er beskrevet som når han er ute å går, når han sovner på benken ved vannet, når han lager middag og planlegger og dra på butikken. Jeg får så mye medfølelse for den gamle mannen og den selvvalgte ensomheten hans. Jeg kjøpte denne for en hundrings på mammut. Noen dager senere så jeg den for femti spenn på samme butikk, og jeg husker jeg tenkte i stedet for å bli arg som jeg bruker "pytt sann, den er verdt det."

Mr. Woodhouse må være en vanskelig karakter å overgå. Jeg sitter å fniser når jeg mimrer her. Han prøvde til og med å få den lokale legen til å hjelpe seg med å stoppe kakegalskapen, hehe. Kostbar type.

Vellingen!! Og gjestene som finner seg i å spise det bare for å skåne nervene hans. Så bra!

Det er helt hysterisk. Alt han bekymrer seg for: den skarpe svingen på veien, trekket fra gangen, de stakkars hestene som må farte frem og tilbake, og når han har gjester til middag og prøver å få de til å la være å spise for mye sukker og saus underveis i middagen. Og de stakkars konene som giftet seg!! Jeg er ikke overrasket over at han regnes som Austens mest vellykkede komiske figur, ikke i det hele tatt.

Jeg tar gjerne i mot flere forslag, hvis det finnes fler vel og merke ;)