Bokelskere.no

Her er det en som har laga ei fin fin liste med bøker på under hundre sider.

Ellers kan jeg anbefale Klassikeren som har kommet ut i år.

Ein vakker dag av Anna Gavalda er fin og liten. Handler om tre voksne søsken som samles og har det kos.

Naiv. Super av Erlend Loe er en kjent tittel for de fleste. Lettlest og morsom.

Jeg vil ikke kalle Høsten Norges svar på The Hunger Games(Dødslekene) av Suzanne Collins, til det er historiene for forskjellige men at det er en god dystopisk fortelling, ja det er det ingen tvil om! Høsten er en fabelaktig og mørk ungdomsbok, samtidig er historien fylt av små lysglimt.

Mitt sammendrag: Fride kan ikke huske annet enn livet i isolasjon nede i en mørk og fuktig bunker, Nanna er så stor at hun husker verden utenfor. De to søstrene har bodd under jorden i fem år nå sammen med sin far, de søkte tilflukt da verden utenfor sakte men sikkert begynte å visne og dyr, planter og mennesker ble syke. Det er kjedelig i bunkeren og jentene lengter ut, men er det egentlig trygt for dem ute i verden?

Matlageret i bunkeren er så og si slutt og jentenes far har blitt syk. Det finnes ingen annen utvei enn å krype ut av bunkeren og reise fra øya inn til den gamle leiligheten i byen for å se om det finnes mat og medisiner der. Det er en farefull reise de to søstrene skal ut på, det er ikke lett alene ute i verden når man ikke aner hva som venter rundt neste sving. Kan hende var det tryggere i en kjedelig tilværelse i en bunker?

Mine tanker om boken: Dystopi er en sjanger som virkelig er i vinden om dagen og det er for tiden en favoritt sjanger hos meg. Jeg var derfor utrolig spent på Høsten som er en norsk dystopisk ungdomsroman av debutant Jan Henrik Nielsen. Levde boken opp til forventningene? Svaret mitt er JA!

Høsten er en mørk historie om en fremtid som føles skremmende nær vår egen, for alt vi vet kunne scenarioet som beskrives i denne vært hentet ut fra vår verden i morgen. For forfatteren formidler faktisk historien på en så troverdig måte. Vi får oppleve tiden etter den store krisen gjennom øynene til barna Nanna(12 år) og Fride(snart seks). Det er en grå og trist verden vi får møte mellom permene men de to jentene fyller leserens hjerte med håp. Det er ingen romantikk, ingen forelskelse eller trekantdrama i boken men det er kjærlighet mellom mennesker, kjærlighet til familien som står sentralt. Skildringen av forholdet mellom de to søstrene er herlig beskrevet, ja, det føles nesten ekte.

Lillesøster Fride har hørt mange fortellinger om verden utenfor men når alt kommer til alt er det meste nytt for henne. Frides observasjoner er godt beskrevet, jeg kan absolutt forestille meg at det må være slik for en som har blitt fortalt om ting men faktisk aldri opplevd noe.Hvordan det går med jentene må du finne ut av selv! Jeg vil ikke røpe for mye av handlingen men jeg kan fortelle deg at boken er BRA!

Skal jeg komme med et minus må det være at det var litt mye dialog og det ble ofte litt enkel og kort, men det er fullt mulig at dette var et bevisst valg fra forfatterens side.

Omslaget: Helt fantastisk, rett og slett!

Jeg må bare hive meg på anbefalingen av Jussi Adler-Olsens bøker om Avdeling Q. Jeg slukte de tre første bøkene og gleder meg til bok fire kommer på norsk.

Ta turen innom for en smakebit eller del din egen.

Møt Anita grunnleggeren av Bokbloggene og bloggeren bak Anitas blogg.

Her & her finner du tidligere diskusjoner om gode nynorske bøker.

Denne lille godbiten er så vannvittig bra. Sykt bra. "Å hyle mot månen" bra. Smart. Rask. Og filmen er også bra. Sykt bra. Bedre. Og Brad Pitt i filmen, halloooo. Les. Se.

For meg er det (litt usaklig dette, men KjellG har notert så fine punkter under):

• Dickens skildring av sola, himmelen og stjernene (dette er noe han kan. Sett det flere steder nå i de jeg har lest.)

• Kvinnene som besvimer i alle bøkene, noen så høflig og krabber under bordet og gjør det så de ikke er i veien.

• De søte, uskyldige pikene som jeg er sikker Dickens var svak for.

• Karakterenes avslappede holdning til alkohol.

• De sterke vennskapene.

• At Dickens ikke er redd for å la karakterene vise at de rødmer, og det ofte.

Dette har gått igjen i de fire bøkene jeg har lest, og jeg tviler ikke på at jeg finner de i resten også. Litt usaklige detaljerte punkter, men de er med på det som gjør at jeg liker Dickens.

Sam Weller tar helt av. En "gullkarakter" med fryktelig svarte vitser! En klar favoritt. Litt synd han ikke var med helt fra starten av for det var etter at han kom jeg lo og smilte mest.

Flere sitat. Jeg har passet på å ikke sitere noe som allerede er sitert i de andre utgavene.

Jeg ler ofte høyt når jeg leser. Det er sjelden jeg ler til jeg griner og må ta en pause for å tørke vekk tårene så jeg kan se bokstavene. Jeg er svak for katastrofer, misforståelser og klomsete hendelser og det er Pickwick fullstappet med. Det jeg falt mest for er navnet på kapitlene, som denne:

Hvordan Winkle istedenfor å skyte på en due og drepe en kråke, skjøt på en kråke og drepte en due.

Jeg hikster. Midt i blinken for meg og min tåpelige humor. Bok to i den norske oversettelser venter på meg i hylla. "Hurra! Bravo!" som de sier flere steder i vill begeistring.. :) At Dickens begynte å skrive disse da han var bare 24 år, tre år eldre enn meg, synes jeg er imponerende.

Med og uten alkohol: limonade, te(du store min så mye te de drikker i England), kaffe, "cherry brandy", likør, champagne, og "gin med en duftende essens av kryddernellik,"...

Kom innom for å få en liten smakebit du også :)

Four Stories, THE Girl on the Fridge Stories, The Nimrod Flipout og Missing Kissinger av Etgar Keret.