Men jeg tar feil, du har ikke grått i det hele tatt! Jeg ser et hvitt kinn og blasse øyne, men ingen spor etter tårer. Da antar jeg ditt hjerte har grått?
Jeg trodde jeg skulle dø, mumlet Erik, jeg trodde det, men det er ikke sant at man ser hele livet sitt passere revy. Jeg så bare stjernene.
Viljen til å leve, tenkte hun, er en merkelig ting, lik et levende vesen med sine egne tenner, sine egne hemmeligheter, det lever inne i oss så stille og rolig at vi ikke engang legger merke til det før det forsvinner, drar sin vei og etterlater deg som et tomt skall, eller det tror du iallfall, inntil du finner fotavtrykkene etter det det der du minst venter å finne dem, fotspor i sjelen, en gang ville jeg gjerne leve, viljen var her, akkurat her, den lå her inne inntil ikkesinoe drev den bort, men jeg så ikke at det glimtet i tennene dens i dag, kanskje den drev rundt i nærheten, eller til og med langt borte, men ikke så langt at den ikke kunne vende tilbake?
Det er nok helt klart mye vi ikke vet om våre nærmeste men som du sier så er det nok ikke så mange det skaper store avstander mellom. Jeg har vel lest 77 bøker så langt i år og denne står fortsatt frem som en av mine favoritter :)
En liten smakebit fra denne lørdagens "Bli kjent med intervju" av Beate Lill:
Bokbloggen min ble opprettet for 2 år siden, egentlig som et innfall og ikke så veldig planlagt. Behovet mitt for å skrive hadde meldt seg igjen etter at jeg hadde avsluttet en annen blogg, og jeg hadde lyst til å ha en oversikt over bøkene jeg leste i løpet av et år. Så jeg har kombinert to av mine store interesser i denne bokbloggen: lesing og skriving!
Det kunne vært veldig makabert, men måten historien er skrevet på gjør det ikke sånn ekkelt makabert. Det er vanskelig å forklare syntes jeg.
Prøv å spørre her. De tar sjelden feil og har mye kunnskap. Jeg har selv spurt og fått riktig svar av dem, selv om mine forklaringer var langt mindre detaljerte enn de du har der. Lykke til!
Som denne boka fikk hjertet mitt til å slå. Jeg satt med dunkende puls i tre hundre raske sider. Jeg slappet ikke av en gang. Jeg liker språket, knallbra. Enig i alt du skriver, fantastisk.
Jeg leste nylig en bok der en av personene ved et par anledninger ble nevnt med feil navn og et par replikker hadde feil avsender. Slikt må jeg innrømme at irriterer meg.
Bli kjent med Eva:"Eg er ein bergensbasert bibliotekar sånn midt i 40-åra"
Det ser faktisk ut som en åpen bok etter å ha stirret en god stund. Fascinerende.
Som i det foregående kapitel bekreftes her det gamle ordsprog at motgang skaffer et menneske merkelige sengekamerater.
Nå sørger vi ikke mer, som skolegutten sa da lærerinnen døde.
Sam Weller.
Oppvartere hverken går eller løper. De har en spesiell og mystisk evne til å gli ut av værelset, som ingen andre dødelige har.
Jeg fant enda en: Kirsebærbrennevin. Den synes jeg høres litt god ut, om ikke veldig sterk..
Jeg lo høyt da jeg kom til vertshuset "Busken"...
Ola Jørgensen har laget en spilleliste på spotify.
Og her har du enda en gammel tråd med boktips på gode klassikere på under to hundre sider.