Bokelskere.no

En imponerende bok. Mye detaljert kunnskap, uten at den drukner i det. Godt driv i fortellingen.

Libanon, Syria og Israel blir ikke helt det samme etter dette. Ikke USA heller, for den saks skyld. Her er det mye skurker samlet på ett sted. Ingen klare helter og klare fiender, bare et utrolig komplekst mønster. Lærerikt.

Mulig jeg hadde satt feil forutsetninger da jeg startet med denne boka. Én ting jeg savnet var personer som jeg oppfattet som troverdige. De fire mannlige hovedkarakterene virker litt for lettsindige med tanke på døden og livet. Å være redd for å dø er menneskelig, men ingen i boka oppfatter en duell med mulig død til følge som en risiko verdt å tenke over. Jeg er glad i Science Fiction, der hovedpersonene ofte er personer vi misliker. Problemet i denne boka er at forfatteren velger side. Den mest interessante personen er My Lady, som etter min mening burde vært historiens utgangspunkt.

En god og grundig bok om barns språk, men også i denne boken, som i boken "Språkutvikling", reagerte jeg på mange skrivefeil og at språket var litt dårlig. Ofte manglet det ord i setninger, og ord ble også gjentatt flere ganger etter hverandre, noe som gjorde lesingen tung.

Dårlig start. Tok seg opp tre fjerdedels ut i boka, men likevel ikke spennende nok. Likte ikke skrivemåten med å snakke direkte til leseren, og at forfatteren tar parti i historien, men så er jo boka fra midten av 1800-tallet. Hørte denne på lydbok oversatt til norsk.

En god bok om språkstimulering, med gode forklaringer og med mange fine og nyttige tips og ideer. Dessverre preges boka til tider av dårlig språk, noe som er litt ironisk siden boka handler om nettopp språk.

I følge SSB er det 32 som har Ding som etternavn, og 113 som heter Langballe.

Som jeg sa så hører kvenene til i Nord-Norge, i fylkene Troms og Finnmark, men hvilke bygder som har vært kvenske og hvilke som har vært samiske er egentlig vanskelig å si, flere steder har det bodd både samer, kvener og nordmenn. Noen steder ble kvenene assimilert inn i den samiske befolkningen.

Det er mange grunner til at kvenene kom til Nord-Norge. De kom mest fra Nord-Finland og Nord-Sverige på den tiden da verken Norge eller Finland var selvstendige land. Og Danmark-Norge tok imot dem med åpne armer, fordi de ryddet jord i områder som ellers var ubebodde.

En av grunnene til at kvenene kom var at det var sultetider og lite om plassen der de kom fra, og de hadde hørt at i Nord-Norge var det nok av fisk og plass. Derfor vandret de med familie, husdyr og alt de hadde. I noen kilder så sies det at det ikke var så uvanlig at kvenene dro til ishavet for å fiske alle rede før 1500-tallet.

Andre grunner kan ha vært krigen mot russerne. På 1800-tallet kom kvenene hovedsaklig for å få arbeid i gruver og på fiskeværene, og de ble godt tatt imot fordi det var bruk for arbeidskraften. Etter at Norge og Finland ble selvstendige så avtok innvandringen, og kvenene ble sett på med mer skepsis.

Det er sikkert masse mer jeg kunne si, men håper at jeg nå har svart på spørsmålet. Historien som ligger bak er lang og komplisert og det har til tider vært store diskusjoner om den, men jeg har prøvd å oppsummere det viktigste :)

Nei, det har det ikke:) Finnskogen er der skogsfinnene tradisjonelt har holdt til. Kvenene sitt kjerneområde er i Nord-Troms og Finnmark.

Kvenene og skogsfinnene har kun det til felles at begge grupper kom fra finsktalende områder og er nasjonale minoriteter, men utover det er det helt forskjellige grupper som holder til på helt ulike kanter av landet. Håper at dette er godt nok svar på spørsmålet:)

Man låner eller kjøper bøker som blir liggende i hyllen, fordi man ikke finner tid. Men i bakhodet har man at man vil lese dem ferdig i ferien. Enkelte av bøkene har man kanskje også begynt på, men så blir man avbrutt.

Noe som går igjen i listen min er at det er slike omfattende verk som man trenger tid til å tenke igjennom, eller det er omfattende oppslagsverk.

Kvener en finskætted nasjonal minoritet som i Norge har samme status som skogsfinner og jøder, romanifolket (tatere) og roma (sigøynere). De kom til Norge fra 1500-tallet til slutten av 1800-tallet, og har som andre minoriteter vært utsatt for hard fornorskning og ordet kven var lenge brukt som skjellsord. Til tross for det lever enda språket. Det er vanskelig å gi nøyaktige tall på hvor mange som kan snakke språket i dag, men det er stort sett den eldre generasjonen. Det kvenske kjerneområdet strekker seg fra Nord-Troms til Finnmark.

Det som går igjen i det vi har av kvensk litteratur er at det ofte er nordmenn og finlendere som har skrevet om kvener, mens det først er i nyere tid at kvener selv har begynt å skrive om seg selv. De fleste kvenske fordattere skriver på norsk med unntak av Alf Nilsen-Børsskog som er den første som har skrevet hele romaner og diktsamlinger på kvensk.

I denne listen har jeg samlet noen verker som kan kategoriseres som kvensk litteratur, som er et veldig vidt begrepp foreløpig. Det er litteratur som enten er skrevet av kvener, om kvener eller med kvensk tema.

Jeg skal komme med mer utfyllende kommentarer etterhvert.

Denne boken likte jeg veldig godt. Jeg hadde jeg ikke hørt noe om den på forhånd, men kjøpte den rett og slett fordi jeg likte tittelen på boken.

Romanen er en sår og vakker historie om det å elske og å miste. Historien foregår på to plan – før og etter dødsfallet på sin elskede. Jeg blir til tider litt forvirret i overgangene mellom før- og nåtid, men skiftene gir også en interessant og god rytme.

Forfatteren har et godt språk. Han gir gode og vakre skildringer som gjør at jeg sitter med levende bilder av miljøet og personene.

Anbefales

Takk for omtalen av boka. Denne fikk jeg veldig lyst til å lese!

Takk for omtalen av boka. Fikk lyst til å lese den, men de har den dessverre ikke på biblioteket.