Bokelskere.no

Dårlig start. Tok seg opp tre fjerdedels ut i boka, men likevel ikke spennende nok. Likte ikke skrivemåten med å snakke direkte til leseren, og at forfatteren tar parti i historien, men så er jo boka fra midten av 1800-tallet. Hørte denne på lydbok oversatt til norsk.

Mulig jeg hadde satt feil forutsetninger da jeg startet med denne boka. Én ting jeg savnet var personer som jeg oppfattet som troverdige. De fire mannlige hovedkarakterene virker litt for lettsindige med tanke på døden og livet. Å være redd for å dø er menneskelig, men ingen i boka oppfatter en duell med mulig død til følge som en risiko verdt å tenke over. Jeg er glad i Science Fiction, der hovedpersonene ofte er personer vi misliker. Problemet i denne boka er at forfatteren velger side. Den mest interessante personen er My Lady, som etter min mening burde vært historiens utgangspunkt.

Alderen din når du leser den første gang er viktig, tror jeg. I alle fall for meg. Jeg leste De tre musketerer første gang da jeg var ti og elsker den fortsatt (spesielt Athos, i grunn). Greven av Monte Cristo prøvde jeg meg på da jeg var 14-15 og syntes den var teit. Mulig det hadde funka bedre nå?

Jeg fikk Greven av Monte Cristo i gave til 20-årsdagen min, for meg funket det utmerket! Fiin eldre trykking fra 1950, fra min oldemor. Anbefales!

Helt enig. Leste boken første gang da jeg ennå gikk på folkeskolen for over 50 år siden. Den gjorde et uutslettelig inntrykk og var med å tenne min leselyst som heldigvis aldri har sluknet.

Leste i The Narnia Code at C.S Lewis syntes De tre musketerer manglet "farge", at Dumas ikke hadde klart å gi historien en troverdig atmosfære. Veldig enig i det, boka har mye handling men mangler det ekstra som gjør at man blir dratt inn i historien og vil lese boka om igjen selvom man vet hva som skjer.

Jeg er redd jeg ikke kan si meg enig. Troverdighet er riktignok ikke til stede i De tre musketerer, den er jo mer et eventyr enn en historisk roman, men det er sjeldent jeg har møtt på et like sjarmerende og karakteristisk persongalleri som i denne boka, og like store motsetninger mellom dem, og dét blandet med at jeg fortsatt har barndommens svermeriske og lille sverdkjemper et sted inni meg gjorde at jeg hadde vanskelig med å forlate Dumas' verden før jeg hadde nådd siste side.

Jeg tenkte på troverdighet på en litt annen måte.. Et eventyr kan være akkurat like troverdig som en bok som skildrer ekte hendelser. Det er bare en følelse og atmosfære som er umerkelig tilstede hele tiden og gjør boka levende og troverdig for meg.

Michael Ward skrev veldig treffende:
" A good writer won't just give you a rollicking plot and crank up the tension by any old means. A good writer gives you the flavor or feel of a whole world "..." The way to test which books have a good flavor, Lewis says, is to ask which books you reread. Having read a book once, you know the plot, so you know what's going to happen. Then why bother to read it again? You bother to read it again if you enjoy the atmosphere. You like being part of that imagined world. You can't be surprised by the events of the story, but you can be enthralled by its taste. In that sense, the atmosphere is much more important than the plot.

For meg mangler dette i De tre musketerer, men det er tydeligvis fullstendig tilstede for deg:) For meg er Harry Potter bøkene et skikkelig godt eksempel på bøker jeg snart kan utenat, men likevel leser igjen og igjen fordi jeg elsker å puste inn atmosfæren i J.K Rowlings univers:)

Jeg ser kritikken din og kjenner meg igjen. Boka er litt tam i språket. Men for meg lever karakterene i den sitt eget liv, og de gir på egen hånd nok brunst og farge til fortellingen til at jeg kan gjøre annet enn å rives med. Ja, da har De tre musketerer troverdighet likevel; romanen har en verden jeg kan leve meg inn i. Det er ennå for kort tid siden jeg leste boka til at jeg har hatt sjansen til å lese den enda en gang, men jeg ser for meg at jeg kommer til å bla i den i ledige stunder, ja, at den kanskje endog får en plass på hytta!

Det håper jeg den gjør, ble veldig sjarmert av barndommens svermeriske og lille sverdkjemper, så for meg at du ble den lille gutten igjen mens du leste boka?:)

Nettopp slik, og det kan være umåtelig godt av og til. ;)

Så enig, så enig. Begynnelsen kan nok være litt tung, men så snart en blir kjent med hovedpersonene, går det lett fremover. Og spennende er det, fra kardinalens intriger til Buckinghams diamanter. Og Milady, da, du verden, jeg glemmer aldri scenen der hun skriker "Bøddelen fra Lille!" Jeg måtte faktisk ta toget fra Paris til Lille i julen bare for å se byen der bøddelen kom fra.

det ekstra som gjør at man blir dratt inn i historien og vil lese boka om igjen selvom man vet hva som skjer.

En stjerne for en god formulering!
(Jeg har ikke lest De tre musketerer, men falt for måten du skiller en god bok fra en mindre god, på :-)

Så hyggelig sagt, nå ble jeg glad:)

Du burde lese de første kapitlene i The Narnia Code, den er jo egentlig en kommentar til Narnia bøkene, men den første delen inneholder veldig mye spennende synspunkter om litteratur og hva som ligger bak en god bok:)