En veldig god omtale av ei bok som er vanskelig å beskrive til andre. En estetisk skildring er nok ganske presist. Det er mange vakre poetiske passasjer.
Hun så seg selv i speilet. Lyset var mildt. En fløflekk ved kjeven var blitt mørkere. Linjene i ansiktet var ikke lenger nølende. Det var ingen tvil, hun så eldre ut, var i en alder da man er beundret, men ikke elsket. Hun hadde foretatt pilegrimsvandringen gjennom forfengeligheten, sidene i magasiner, gjennom selve misunnelsen og inn i en større fredeligere verden. I likhet med en reisende var det mye hun kunne fortelle, og det var mye som aldri kunne fortelles.
En av de siste store erkjennelsene er at livet ikke blir slik du drømte om.
Hun gikk til museet, til ektemannens kontor, til en butikk i Lexington der hun sto mellom kunstbøkene, høy, tankefull, en kvinne med lange ben, elegant nakke, i pannen ørsmå rynker fra tiåret som skulle komme.
Over tjue år seinere er jeg selv en av disse usynlige bevegerne. De som ikke blir sett, ikke forstått, men som spiller en avgjørende rolle for små mennesker som skal ta form. Alle mammaene og pappaene. Bakkemannskapet. Sjauerne. Statistene. Vi som gjør den viktigse jobben når vi ikke merkes. Når ting bare ordner seg. Er trygt og fint. Som de pleier. Eller vi merkes, iblant til irritasjon, for hva er egentlig vitsen med ull.
Hei Siri, jeg er en av initiativtagerne til debatten. Bokbloggerne er viktige stemmer innenfor litteraturformidling og det er et stort mangfold innen denne gruppen. Senest i går la jeg merke til en annonse som reklamerte for Jojo Moyes bok 'Et helt halvt år' hvor et sitat fra bloggen Beathes bokhylle sto på den mest fremtredende plassen i annonsen. I tillegg ble Annette Garpestad fra bloggen Bokdama sitert i det populære tv-programmet Nytt på nytt; 'Hvorfor leser menn få eller ingen kvinnelige forfattere'. Dette er to ferske eksempler på bokbloggernes 'makt'; - den noe spissede tittelen på debatten er 'All makt til bokbloggerne?'
Leder av debatten er Sissel Furuseth, professor i nordisk litteraturvitenskap. I tillegg til bokbloggerne Siri S. Isaksen og Randi J. Aasheim, vil bibliotekar Brit Karen Einang og litteraturkritiker Sindre S. Hovdenak sitte i panelet. Alle representanter for litteraturformidling og alle drives av leseglede. Altså ekte bokelskere!
Debatten kjøres i gang kl.19.30 på Trondheim folkebibliotek, torsdag 24. oktober. Og jeg oppfordrer alle bokelskere i geografisk nærhet til å møte opp! Velkommen! Og som nevnt her tidligere, debatten er en del av Trondheim Litteraturfest
Han viser seg sjølsagt å være av den intellektuelle Oslorasen. De som alltid har et lesebrett og fem tidsskrifter på innerlomma og t-skjorter med obskure, liksomhumoristiske budskap, som kun hører på vinylplater, som snakker om filosofiske dilemmaer de later som de har tenkt ut på trikken, men egentlig lærte på grunnfag idehistorie eller av ei venninne av mora, og som går inn i en sjokkliknende tilstand, kjennetegna av et påklistra smil og gjennomsiktige øyne, hvis folkeligheten trår dem for nære. De kan bare ha et ironisk forhold til harrykulturen så lenge de ikke møter den ansikt til ansikt.
Jeg så på henne, hun smilte ikke, så bra ut som vanlig, stram, og et øyeblikk tenkte jeg at jeg hadde tatt feil av henne, men så kom jeg på at det er noe man gjør med alle, hele tiden, tar feil av dem, og at det uansett ikke fins noen som bare er akkurat det man tror de skal være. Eller håper de skal være.
Når man står foran et speil, fortsatte jeg, mens jeg tenkte høyt, så samler man jo ansiktet, danderer det i et uttrykk som man syns ser bra ut, men så fort man går bort fra speilet, slipper man ansiktet løst igjen, og lar det henge fritt, som det er. Hvilket betyr at ingen egentlig vet hvordan de ser ut, sa jeg, og stusset over mine egne ord, usikker på om det jeg sa egentlig hadde noe for seg.
Er så enig med deg; en utrolig fin bok! Og hurra, på lørdag fikk forfatteren Amandapriser i fleng for filmen 'Som du ser meg', - der han både har skrevet manus og hatt regi! Og i boka ser du tydelig elementer som viser at Haugerud er over middels interessert i film/filmteknikk/foto/bilder/det visuelle. Hvordan han klarer å sette seg inn i en middelaldrende kvinnes og mors psyke og sjelsliv så godt er meg en gåte, og et mesterstykke. Jeg vaklet mellom å gi boka 5 eller 6...
En god oppsummering av boka. Og boka er lesverdig, og underholdende. Forfatteren tar noen situasjoner og noen av karakterene på kornet. En del refleksjoner i boka til ettertanke, og det forekommer også gode og originale språklige bilder. Absolutt ikke dårlig anvendt tid, og boka passer godt til lettere lesing i sommervarmen.
Jeg mener tvert i mot at de 200 første sidene var de beste i boka, så ble det en twist&turn, greit nok - og fortsettelsen/avslutningen ble kanskje litt lettvint og noe motstandsløs. Jeg er egentlig ikke så glad i krim, men denne er så absolutt godkjent! Flynn har et godt og originalt språk, og har gode & troverdige person- og miljøskildringer. Jeg synes hun spesielt gir små stikk inn mot kvinnerollene/stereotypiene vi inntar uten egentlig å reflektere over det. Og spark både hit og dit til overfladiske levesett, provinsielle liv, subkulturer og det moderne mennesket. En god del tankegods innimellom. Bokas hovedperson Amy minnet litt om Chelsey Cains Gretchen Lowell, om enn ikke så bestialsk.. Nå skal jeg sjekke ut forfatterens to tidligere bøker!
Er tilbøyelig til å være enig her. Og synes det Herborg Kråkevik siteres på i forbindelse med Klougarts bok 'Stigninger og fald' også stemmer på denne boka: 'Hun er en ung, prisbelønt dansk forfatter, og det er sikkert bra det hun skriver. Det er masse lukter og lyder der. Men jeg orker ikke fortellinger jeg bare må fornemme'. Mulig jeg ikke var i stemning til å gå inn i bokas univers, og mulig jeg skal gi den en sjanse til. Spesielt etter å ha lest Rose-Maries fine anmeldelse.
Enig, men brukte laang tid på boka, da jeg har lest den på iphone på bussen til og fra jobb. Det som kan være en liten ulempe med Brysons måte å skrive på , er alle digresjonene som utgjør nesten hele kapittel i boka. TIl tross for det; han er imidlertid en glimrende forfatter og humorist. Har storkosa meg gjennom mange av bøkene hans. Spesielt boka "Downunder", om Australia. Nå lurer jeg på om jeg skal høre på ei lydbok av han, der han selv leser, jfr et tips ovenfor i en av boktomtalene. Har oppdaga lydbokvarianten av Amazone; Audible. Grei avveksling til papir og e-bøker/nettbrett/iphone.
Så skal vi sove middag. Og selv hvis vi ikke sover, så skal vi ligge der. Stille i sengene våre. Hvile i hvertfall. Jeg synes jeg begynner å bli for stor til å sove middag. Men det tør jeg selvsagt ikke å si. I stedet ligger jeg hører på mammas knatrende skrivemaskin. Hun røyker og skriver, og musikken spiller der ute i stuen. Jeg har en horisont i kroppen. En lengsel. Som jeg ikke vet hva betyr, men den vokser.
Jeg ha nettopp lest boka jeg også, men på norsk, og derfor lagt til boka på norsk. Og, er helt enig, en rystende lesing. Spesielt med tanke på at jeg har lest hennes mors, Anna Wahlgren, bok om barneoppdragelse flere ganger. Dette er jo en subjektiv historie, men Felicias historie, hennes opplevelse. Ble positivt overraska av språket, som er nærmest lyrisk. Sterk leseropplevelse .
Har nettopp gjort samme øvelse for min datter. For meg var det interessant å lese nok en klassisk fortelling som jeg trodde jeg hadde lest. Ble faktisk positivt overraska. Men enig, disse noe tunge fortellingene med gammelmodig språk egner seg ikke til å pirre leselyst. Det er å håpe at ungdommene har lærere som kompenserer med gode ungdomsbøker/samtidslitteratur.
Biografien om Mari Boine gir ikke bare et innblikk i denne unike artistens oppvekst og utvikling, men også en rystende beskrivelse av staten Norges behandling av samene opp gjennom historien. Anbefales!
Eg er stressa, som vanleg er eg stressa for å sikra mine medmenneske absolutt lukke og velferd. Eg kjem til å slita med denne nevrosen resten av livet.
Nett no er eg galvanisert av glede. Ja, om eg nett no hadde hatt ein nystemd sitar i hende, så hadde eg sunge.