Bokelskere.no

Tja... Eg forventa meir av denne boka, mykje grunna positiv omtale,prisar og høge terningkast. Heilt ok krim som aldri fenga. Sjølve historia er interessant nok, men eg blei aldri engasjert. Trur det skyldes at eg ikkje blei godt nok kjent med karakterane, dei blei liksom annonyme pappfigurar som eg ikkje kom under huden på. Eg syntest også at språket trekker litt ned - det er egentlig godt skrive, men litt for ofte er det overtydelig, gjentakande... Vi som lesarar blir fora med teskje. Ting som kunne blitt sagt enkelt med ein setning får ofte eit heilt avsnitt.

På syttitalet forsvinn ein gutunge brått og uventa og blir aldri funnen. Tjue år seinare mottar morfaren ein pakke i posten med ein sandal, kliss lik den guten hadde på seg. Kvifor no? Kven har sendt sandalen til han?Han kontakter dottera si og dei to forsøker å løyse den gamle forsvinningssaka.Som sagt likte eg sjølve utgangspunktet for historia, men klarte altså ikkje å engasjere meg og kjenne på spenninga som ein forventer å kjenne på når ein leser ein thriller.

Jeg leste nettopp denne selv nå, og er heller ikke veldig begeistret, syntes imidlertid at historien var relativt spennende, men at språket drar ned - overforklarende og gjentakende. Historien likte jeg, men dessverre blir den fortalt uten at det egentlig lykkes i å bygge opp spenning. For min delt ror jeg det handler mye om at jeg ikke helt klarte å «bry meg om» karakterene, kom liksom ikke innpå dem nok til at de ble viktige. Litt skuffende, forventa mer av denne boka med femmere og seksere smurt utover forsiden. Er usikker nå på om jeg skal leste dwen neste i serien eller ei ... skal du?

Nå er ikke jeg enig i at å reflektere er det samme som å speile, som det virker som du mener. Dessuten tenker jeg at du legger for mye alvor i det jeg skrev.

Denne altså. Så tragisk og vakker og vond og sterk og nydelig. Tørk aldri tårer uten hansker burde være ungdomsskolepensum hvor elevene må lese boka og så levere skriftlig/muntlig oppgave hvor de skriver om hvilke følelser de hadde da de leste, hvilke følelser de tenker en del av persongalleriet hadde, skrive litt om samfunnet da/nå. Vi må lære ungene våre å reflektere over egne tanker og følelser!

Litt treigt midtparti, men siste delen fløy av gårde 5 timer i et jafs!! Så mange herlige twister og vendinger!

Denne uka leste jeg to bøker - hvorav den ene virkelig falt i smak: Herr Fikrys litterære liv! Ble vanskelig å finne en ny bok etterpå, men så kom jeg tilfeldigvis over Johan Theorin i bokhylla vår - 2-3 krimbøker jeg ikke har lest. Så i morges fikk jeg så vidt starta på de første femti sidene av "Skumringstimen". Kjente at krim passet meg veldig fint nå :-)

Jeg nyter ellers en alene-hjemme helg mens gubben er på guttetur. Huset er nyvaska, sengetøyet bytta, klesvasken hengt opp ... så jeg skal ingenting annet enn ut å gå meg en gooood og lang tur med lydbok (hvilken har jeg enda til gode å bestemme meg for!) og så får vi se hva helga bringer - om jeg holder meg inne med boka mi og nyter "ensomheten" eller om jeg får lyst til å strekke på de sosiale antennene. Må ærlig innrømme at 2-3 dager helt alene egentlig bare er ganske digg... :-P Er muligens sær og introvert, og har med tiden lært meg å bare akspetere det =)

Trenger man å imponere noen i det hele tatt?

Å lyve gjør alt verre
Ina er ikke med i den populære gjengen i klassen, men vil gjerne være det. I følge de andre er hun ikke kul nok, og hun vet det selv. Hun bor i blokkborettslag sammen med moren sin. Hun er der, men samtidig ikke. Tankene hennes er et annet sted, og hun er alltid trett. En dag begynner hun på et kurs, og det betyr at Ina må være mye alene i sommer, men for klassen, lyver hun om at hun skal til "syden". Istedet gjemmer hun seg hjemme i leiligheten i redsel for å bli avslørt av de andre. Det er bare et problem ... Den siste dagen før sommerferien dukker det opp en nykomling som skal begynne i klassen hennes til høsten. Han og faren hans har flyttet inn i samme borettslag som Ina. Klarer hun å unngå ham og de andre resten av sommeren uten å bli avslørt?

Syden ble utgitt i fjor, og ved en tilfeldighet ble den lest sommeren i år, noe som var kjekt. Så langt har det vært drittvær (som jeg liker), men fint innevær til å lese bøker, og Syden byr på lett underholdning som man av og til trenger. Syntes også både tittel og innhold passet godt å lese de regnværsdagene boka ble lest. Det ble en slags kontrast over det.

Kjente problemstillinger
Boka har mye å by på som er lett å kjenne seg igjen i fra ungdomstiden. Det å passe inn, av og til velger man feil, noen ganger riktig, valget mellom å være sammen med de kule, eller gjøre det som er rett for seg selv. Mange problemstillinger blir tatt opp som fleste av oss går gjennom i den alderen, også forelskelse. Velger man selv den man blir forelsket i, eller bare skjer det? Et annet problem som blir tatt opp, men som alltid er viktig, er følelsen av at man trenger ikke å skjule den man er, samme hvem man er med. Man skal være seg selv, selv om det kan by på noen utfordringer, for alle har svake sider, noe man ikke er stolt av. Det er bare menneskelig. Mer menneskelig enn man tror. Boka tar også for seg temaer som; ensomhet og ekte vennskap. Man blir påminnet om at å være ung, ikke alltid er like lett.

Marianne Kaurin skriver om Ina med både alvor og humor. Selv om en del er forutsigbart for oss voksne, er Syden likevel en underholdende og vemodig bok å få med seg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Feriestart denne helgen, reiser på søndag. Blir godt med et avbrekk fra vanlige rutiner. Kommer til å plukke med etpar bøker fra egen hylle til ferieturen, siden det er ventet varierende vær dit jeg skal. Før avreise håper jeg på å fullføre Tarjei Vesaas sin novellesamling « Vindane»
God helg til alle:)

Ei sterk, sår og fin bok om sorg og ungdomstid!
Historien og følelsene som formidles føles veldig autentisk og ekte. Gode skildringer fra Masai Mara, slik jeg husker det.
Anbefales!

leseeksemplar
"Det lyser så fint fra julestjernen" av May Britt Stendal

En fin og sterk historie om hvordan gamle minner plutselig tar plass i nåtiden.
Til tider virker det som noe nesten er tatt rett ut fra en lærebok om sykepleie, og det er overraskende detaljerte sexscener til å være en slik bok, men jeg likte den!

Little fires everywhere las eg i fjor, og hugsar ho godt! Den boka var betre enn eg først trudde for no, eit år seinare, hugsar eg alt veldig godt og tenker fortsatt på den boka som ei av fjorårets positive overraskingar

Eg las nettopp også Fuglane av Vestas, og tenker at eg vil lese meir av han. Likte fortellinga veldig godt! Korleis er Vindane mtp språk? Eg las ein gamal utgåve av Fuglane og språket var tidvis såpass gamalt og fjernt at eg trengte hjelp frå Google... heil OK å slå opp ord i blande, men det avbryter liksom litt av leseflyten

Joyce Carol Oates ga ut denne boka i 1992, og den er like aktuell i dag.

Den ble utgitt på ny i år for første gang på norsk, og dette er er min første bok av henne. Jeg likte stemningen, mørkheten og tankespinnet til hovedpersonen, men falt ikke helt for skrivestilen som var veldig stykkevis og delt.

Handlingen er like dyster som vannet
Svart vann er om en ung jente i tjueårene, som faller for den mystiske senatoren på femtifem år. (!). Han er gammel nok til å være hennes far. Hun er bare glad og smigret over å være hans utvalgte. Hun er glad for å være sett. Selv har hun vært gjennom en tung kjærlighetssorg, og hun klarer bare å si forbokstaven til eksen hennes når hun tenker på ham. Det er 4. juli feiring, og denne senatoren ankommer festen. De møtes gjennom felles venner, og de finner fort tonen. Hun føler en skrekkblandet fryd over å møte ham, siden hun tidligere har skrevet skoleoppgave om ham. Sammen sitter de til slutt i bilen, og han kjører veldig brått mens han drikker(!) Hun er redd de har kjørt feil, men han insisterer på at de kjører riktig. Men noe fatalt skjer. Han kjører som nevnt for fort, mister kontrollen over bilen, og sammen havner de i vannet. Mens bilen synker i det mørke og grumsete vannet, får vi et innblikk i tankene til denne unge kvinnen som har et sterkt ønske om å overleve.

Joyce Carol Oates er et veldig kjent navn, men har aldri lest noe av henne før. Svart vann ble jeg fort interessert i, for det virket som en spesiell historie, og det er det også. Det er dessverre skrivestilen som ødela litt for meg, for den er veldig stykkevis og delt. På grunn av det blir historien litt blass og diffus. Teksten blir på en måte for poetisk istedet for utfyllende.

Usikkerhet og et ønske om tilhørighet
Boka beksriver godt ønsket om å bli både sett og hørt av andre. Det å leve med usikkerhet. Kelly, eller Elizabeth Anne Kelleher, som hun egentlig heter, er et godt eksempel på det å være usikker. Hun prøver å være tøff på utsiden, men på innsiden nøler hun med det ene og det andre. Det er som om hun prøver å overbevise seg selv og andre at hun er bra nok. Hun vil på en måte mer enn det å passe inn. Hun vil være en del av noe stort. Endelig møter hun noen som ser henne. Hvor fantastisk er ikke det? Dessverre, siden Kelly er veldig sårbar, er ikke dømmekraften hennes særlig god. Man får et inntrykk av at hun er en smule naiv.

Som baksideteksten beskriver, var det mange som forbandt denne boka med Kennedysaken som skjedde i 1969 da den kom ut i 1992. Edward Kennedy, også kalt Ted Kennedy, var i lignende situasjon. Med en ung kvinne ved siden av seg i bilen, havner de også i vannet, og han forlater den stakkars jenta.

Boka er veldig kort. Den er på bare 149 sider. Selv om den er kort og teksten er veldig oppdelt, var den likevel ikke lettlest. Jeg liker måten historien går frem og tilbake, og gjentar seg selv på en måte. I enkelte partier føles det ut som om man er innesperret i bilen sammen med Kelly, og føler på det langsomme marerittet sammen med henne. Tankespinnet hennes oppleves som både privat og betroende mellom hovedperson og leser. Det er nesten kvelende å lese boka, selv om man ikke lider av klaustrofobi selv.

Svart vann er en svært mørk roman om usikkerhet, ønske om å være elsket og sett, og filosofering generelt. Nesten hele boka er om dystre tanker og hendelser. Synd at selve historien i seg selv er noe blass, men avslutningen er sterk. Derfor er jeg ikke skuffet over boka, fordi både slutten og enkelte partier er veldig sterkt skrevet.

Les den gjerne hvis du vil ha mørk og urovekkende lesestoff.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eg starta også på trilogien til Rachel Cusk, men eg klarte ikkje å like denne første boka, kjeda meg rett og slett. Veldig! Syntes det var ein god del interessante betraktninger, men det var ikkje nok handling og utvekikling til at eg klarte halde interessen oppe.

I dag starta eg på annen, av Simon Stranger og det er nok denne boka som vil oppta meg dei neste 4-5 dagane. Las dei første seksti sidene i ettermiddag og er så langt svært begeistra! Håper denne karen her hald frem med å skrive for eg vil ha meir!

Og ja, endeleg har sommaren kome te Vestlandet så i helga er planen å kome seg ut i fjellveggen å klatre litt! Elles ein lat heimehelg med grilling og latskap

Er mye ute i det fine været her på Vestlandet, men litt lesing blir det likevel. Har funnet frem Tarjei Vesaas sin novellesamling "Vindane". Er blitt anbefalt den av flere. Likte godt den forrige Vesaas boken jeg leste ("Fuglane"), og har god tro på helgens bok også. Vesaas skriver godt.
God helg til alle :)