Bokelskere.no

Men da har du jo godt grunnlag for å delta i diskusjonen!

Og så kan man lese om hverdagsmenneskenes situasjon i Malurt ved århundrets slutt av Vladimir Javorivski. Også svært lesverdig.

Fint, da får vi muligheten til å sammenlikne språk og kommentere oversettelser. Filmen er også svært severdig; jeg tror den finnes i sin helhet på Youtube.

Takk for at du påtar deg oppgaven - jeg er sikker på at du blir en framifrå vikar!

God bedring, takk for godt lederskap så langt, og velkommen tilbake. Ser vi har fått en bra vikar.

Takk for tipset. Har notert med boka :-)

Har blanda følelser om denne boka. Den er veldig spennende, men samtidig opplevde jeg den som litt for treig.

Charlie, hvedpersonen i boka, bruker arven sin på en Adam-robot (en av et titalls menneske-roboter). Sammen med naboen sin, Miranda, designer de personligheten hans. Skal ikke si så mye mer for ikke å røpe noe. Dette foregår på et alternativt 1980-tall i England, hvor Falklandskrigen og Margareth Thatcher inngår i handlingen. Også Alan Turing er med i boka. Dette syntes jeg virker interessant og det var det på sett og vis også. Men for meg ble det noe litt tut-og-kjør over oppsettet da boka veksler mellom å fortelle historien til Charlie, og mer reflektive tanker og blikk på politikk og teknologisk utvikling. Vanskelig å forklare hva jeg mener her... Overgangene mellom disse to ulike "fokusområdene" ble så brå og jeg følte det liksom avbrøt handlingen når det her og der dukka opp fem-seks sider om England, politikk og teknologi. Skulle sett at alt dette på en aller annen måte ble vevd inn i historien på en bedre måte slik at det ikke ble like flatt og belærende.
Samtidig er det vågalt og kult at forfatteren har brukt ekte hendelser og personer og endre litt på utfallet. Alt i alt en god leseopplevelse, dog litt for tregt.hadde jeg hatt større interesse for britisk politikk på 80-tallet og mer kunnskap om Alan Turing og teknologien hav var med å utvikle, ville jeg nok likte boka mye bedre. Så er du der, bør du absolutt lese denne

Takk for en glimrende omtale! Skildringen av samfunnets stebarn vakte både latter, tårer og bekymring hos meg. Tore Renberg har gitt meg mange gode leseopplevelser, men denne trilogien må være noe av det ypperste han har prestert.

En svensk finansmann blir drept i sin egen stue - og så enda én. Alt tyder på at det vil fortsette slik. Den svenske Rikskriminalen oppretter raskt en spesialenhet bestående av seks håndplukkede politifolk fra hele landet, og kaller den A-gruppen.

Saktegående krim med idyllisk bakgrunn.

Sverige er kjent for god krim, både når det gjelder bøker og Tv. De skaper gode intriger og ofte realistiske plot, som gjør de fleste hekta fra første stund. En av mine favorittserier fra Sverige er Beck, de første sesongene. Veldig spennende, men samtidig så enkelt.

Skuffende krim fra Sverige
Sverige består også av mange gode krimforfattere som har utmerket seg oppgjennom årene, men dessverre synes jeg ikke at Viveca Sten er en av dem, selv om bøkene hennes; Mordene i Sandhamn er blitt til Tv.serie.

Farlig farvann ble opprinnelig utgitt i 2008 og er første bok i Mordene i Sandhamn, og ble oversatt til norsk i 2014. Jeg har ikke sett Tv-serien eller lest noen av hennes bøker tidligere. Men svensk krim, er svensk krim, og det er oftest bra, eller? Som oftest, men ikke bestandig. Denne gang sviktet det litt fra nabolandet, dessverre.

En urolig tid for mange
I Farlig farvann møter vi Thomas Andreasson som er kriminalinspektør og tidligere marinepoliti. I det siste har han druknet seg i jobb med vilje for å slippe og tenke, og unngå alt med fortid å gjøre. Grunnen er at ekteskapet røyk på grunn av mye sorg etter at de mistet deres nyfødte barn, og man har forskjellige måter å sørge på. Hans måte å sørge på er å holde seg opptatt med noe. Gradvis går det bedre med ham, og hverdagen begynner så smått å bli normal igjen.

Barndomsvenninnen hans, Nora er advokat og gift med Henrik, som er lege. Sammen med sine to gutter har de det bra sammen, men når hun nevner et jobbintervju med mulig jobbtilbud og flytting, blir det rabalder. Er de sterke nok til å ta riktige avgjørelser sammen? Nora orker ikke tanken på å fortsette i sin nåværende jobb, og mener sjefen hennes er en drittsekk.

Hjemstedet deres blir ikke mer idyllisk da et lik dukker opp, fanget i et fiskegarn. Var det en ulykke, selvmord eller et mord? Politiet får det travelt når flere lik dukker opp. Thomas Andreasson blir tilkalt siden han har hatt erfaring som marinepoliti, og sommerferien ser mørkt ut for politiet ellers. Har ofrene noe til felles, og vil finne den skyldige?

Høres ut som et enkelt og spennende konsept, som krim oftest er, men syntes det var få spenningsøyeblik, og lite driv, til tross for at kapitlene er korte, og man blir godt kjent med både Thomas og Nora. De fleste andre karakterene blekner dessverre litt i bakgrunnen. Man blir litt likegyldig til dem av den grunn. Selve mordsakene er dessverre ikke særlig spennende heller, med tanke på at man har lest noe lignende mange ganger før. Kunne ha tenkt meg er intensitet og uhygge. Det er den type krim jeg liker best. Denne gang ble det for hverdagslig, og for mye barnefamilieperspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Loe har skrevet mye rart oppgjennom årene, og dette må være den rareste boka han noen gang har gitt ut?

En luke til Helvete
I "Helvete" møter man nyskilte Rakel som flytter inn i et grønt rekkehus, og hun har delt omsorg for barna med eksmannen. Hun føler seg noe ensom og forlatt, men prøver å leve som før. En dag oppdager hun en luke i hagen, som ingen har fortalt henne noe om. I luka er det en trapp som fører til et helt spesielt sted, nemlig Helvete. Der møter hun noen som gjør at hun føler seg levende igjen, men hvem er han, og kan hun stole på ham?

Det høres kanskje ut som en kjærighetshistorie fra Helvete, og det er det på en måte også. Underveis er det med illustrasjoner av Kim Hiorthøy, som er enkle, på kanten til barnslige, og det er muligens meningen også siden historien også er en smule barnslig?

Mulig provoserende for noen
Dette er kanskje ikke en bok for alle da noe som kan minne om blasfemi blir brukt gjennom humor. Noen blir kanskje fornærmet av det, andre ikke. Jeg ble ikke det for humoren er noe av det beste med boka. Det kommer noen uttalelser fra denne mannen som Rakel møter, som er nesten hysterisk morsomt, og det er sjeldent at jeg synes at noe er morsomt. Jeg lo ikke av denne boka heller, men boka kom med mange humoristiske synspunkt og vittigheter.

Til tross for god og vågal humor, var historien i seg selv noe tungtrødd og lite engasjerende. Det ble noe typisk over det hele. Illustrasjonene hjalp heller ikke på å bli mer engasjert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Var egentlig begynt å bli litt lei av Horst Lier, og hans Wisting serie. Men denne synes jeg var bra, antagelig den beste i hele serien. Var god fremdrift, og spennende å følge etterforskningen. Skal jeg kritisere noe er at han kunne kuttet litt ned på det familiære, blir litt for mye barnebarn.

Ja, helt uforståelig at denne boka ble hauset sånn opp.

Været er ikke mye å skryte av her i Hammerfest heller, vi er riktignok av de heldige som har snø og ordentlig vintervær. Men i dag har vi i tillegg vind som gjør at snøen fyker alle veier, absolutt innevær i mine øyne. Denne helgen leser jeg Fyrvokterens døtre av Jean E. Pendziwol. Boken er både lettlest og underholdende, jeg koser meg.

Jeg foreslår Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers. Forfatterens debutroman, som jeg og mange flere her allerede har lest, men jeg har lyst til å lese den om igjen med synspunkter fra medlesere.

Jeg har hatt stor glede av denne tråden, når jeg nå er tilbake fra utlendigheten. Siden boka fantes i bokhylla mi, er det overveiende sannsynlig at jeg må ha lest den før, men alder og visdom (?) kan neppe ha vært optimal den gangen (min utgave er fra Bokklubben 1969 og må ha vært lest omtrent da den kom ut).

Språket er en sann fornøyelse. Jeg har forståelse for at noen synes det er utilgjengelig, men som barnefødt nordlending med slekt i Namdalen har jeg kost meg glugg ihjel med Olav Duuns muntlige, personlige og fremdeles levende nynorsk! Frigjort fra rettskrivingsnorm og skolegrammatikk. En del av ordforrådet må man gjette seg til, men erfarne lesere er ofte ganske gode på sånt.

I likhet med mange andre har jeg også spekulert en del på selve tittelen: Hvem er "Medmenneske"? Jeg velger min egen tolkning. "Medmenneske" er ubestemt flertall og omfatter alle vi blir kjent med i romanen: Den gode (men naive?) Ragnhild, den utspekulerte Didrik, den tafatte Håkon, stakkaren Paul, den bitre Lea, Karl Albert, Kvitugla, Tale og de andre, som alle har relasjoner til hverandre og påvirker hverandres tanker og gjerninger. Og stundom går det altså på livet løs.

Karakteristikken "inkarnert ondskap" velger jeg å overse. Det finnes alltid formildende omstendigheter, selv om de ikke alltid er synlige.

Jeg har resten av trilogien i hylla og skal straks fortsette å følge Ragnhild!