Bokelskere.no

Det var nok mange som kjente til og diskuterte Kopernikus' tanker lenge før 1543.

Enig med deg når det gjelder besøket i Lübeck: Motbydelig, kvalmende og frastøtende, men fascinerende likevel. Men hva forfatteren mener med "disse blodige linjene av Ovid", får jeg ikke helt tak på. Her er jeg også på tynn is, for Metamorfosene kjenner jeg ikke. Det varte jo lenge før Zacharias ble ferdig med å more seg, så han har trolig sitert flere linjer, som var mer blodige enn mugit et in teneris formosus obambulat herbis?

Fra mytologien har vi historien om Jupiter/Zevs som skaper seg om til okse og forfører (og bortfører) Europa. Mange billedkunstnere har framstilt denne scenen; noen ser Europa som et voldtektsoffer, andre som blid og fornøyd sexpartner. Likevel: En firbeint Jupiter ruslende blant kløver og timotei? Den store himmelguden redusert til fredelig beitende storfé? Kongens fall? Man kan fable om mangt og mye når forfatteren legger ut så underlige spor.

Jeg merket meg at Mikkel er forskrekket over å bli gjenkjent - har han møtt Zacharias før? Jeg måtte lete litt i tidligere kapitler før det demret: "Kirurgen" som amputerte Axels bein i ei fjern fortid het også Zacharias ...

Bare så det er klart så mente jeg på ingen som helst måte å skape kvalm eller være kverulant... :-) vet bare at JEG ville irritert meg dersom jeg leste dette før jeg hadde lest boka :) holder meg bevisst unna debatt og omtaler av bøker jeg skal lese (så sånn sett ville jeg uansett ikke sett dette da.. Hehe). Denne hadde jeg hørt om, ja, men om det var overgrep, omsorgssvikt, eller noe annet som lå og "ulmet" visste jeg ikke sikkert før det ble bekreftet i boka:)

Det er ikke bare snakk om anmeldelser her, men alle debattene om virkelighetslitteratur med utgangspunkt i Arv og miljø som har versert i høst. Det skal la seg vanskelig gjør å ikke ha fått med seg at boka handler om det den gjør.. Men uansett, det er ingen smal sak for meg å gjøre det om, og det gjorde jeg i går, så da håper jeg alle blir fornøyd. :)

Ser den :-)
Men er det sa slik at omtalte bøker skal anmeldes etter andre regler enn mindre kjente bøker? :)
Jeg unngår bevisst å lese anmeldelser av bøker jeg skal lese, nettopp pga slike ting og for ikke å på forhånd ha forventninger /forestillinger om handlingen

Jeg er på en måte enig med deg, men med bakgrunn i all mediaomtale denne boka har fått i løpet av høsten, så vil jeg tro det er allment kjent at den handler om overgrep.

Denne burde merkes med "i ferd med å røpe noe av handlingen", for sette med overgrepet får man ikke egentlig bekreftet før langt ut i historien (selv om de fleste nok mistenker det ganske tidlig)

En bok med åtte spøkelseshistorier, men ikke en eneste av dem skremmer eller engasjerer.

Hva som er så fascinerende med horror har jeg ikke svaret på, men noe er det. Selv om det er min favorittsjanger både innen litteratur og film, så betyr det ikke at jeg liker alt fra den sjangeren. Jeg liker historier fra hjemsøkte hus og steder, og jeg er også svak for spøkelseshistorier/skrekkhistorier og vandrehistorier.

Omslaget er bedre enn selve innholdet
Med dette omslaget håpet jeg at boka ville inneholde historier som ville skremme meg og få meg til å gå til sengs med lysene på, men jeg er hverken mørkredd eller husredd, så det skal dessverre mye til for å skremme meg. Å bli skremt av og til er skikkelig gøy, en barnslig fryd når man føler at man kanskje må se en gang over skuldra. Men nå er det flere år siden jeg har blitt skremt av noe som helst, og det er et savn. Så jeg ble dessverre ikke skremt av denne boka heller. Jeg snarere kjedet jeg meg nesten i hjel av å lese den. Kanskje stygt å si. Det er uansett den nærmeste beskrivelsen jeg kan komme med. Boka var dørgende kjedelig, rett og slett.

Interessant konsept, men kjipt utført
Forfatteren av denne boka, Lecy McKenzie Pritchett er datter av en sigøyner. Hennes mor har reist mye og fått høre mye rart i sene kvelder rundt leirbålet. Noen av disse historiene har hun med årene delt med datteren, Lecy og som Lecy vil dele med oss lesere. Ingen dum idé i grunn, men dessverre er ikke alle gode historiefortellere. Måten forfatteren velger å skrive historiene på blir veldig flatt og tamt, og det føles mer oppramsende enn fortellende. Det blir ingen stemning ut av det. Nesten hver historie avsluttes også med en slags moralpreik, og det ødelegger i hvert fall skremselsfaktoren og alt som heter atmosfære. Skjønner at forfatteren vil bidra med noe godt ut av disse historiene, men føler ikke at det har noe for seg og det blir noe malplasert i en slik setting. Det får et anstrengt drag over seg og da blir ikke historiene like underholdende eller skremmende som man kanskje så for seg på forhånd. Det var noe skuffende.

Ghost Stories My MotherTold Me hadde et godt utgangspunkt og klarte ikke helt å innfri forventningene. Historiene var hverken skremmende eller påvirket på noen måte, og en ting til som også ødela en god del var alle korrekturfeilene. Jeg har skrevet mye feil oppgjennom årene jeg også, noen feil her og der som det kan skje med oss fleste, men her er det snakk om flust av feil. Jeg liker ikke å være streng på skrivefeil og prøver å overse det, men her var det for mange og jeg reagerer også med tanke på at dette er en nyversjon og det er fremdeles mange skrivefeil. Da er det vanskelig å ta en bok så høytidelig. Som sagt, det er ikke bare det som trekker ned for min del. Hovedgreia er at ikke alle er gode historiefortellere. Det har mye å si. En ting til jeg vil nevne til slutt er at man trenger ikke å skrive The End på slutten av hver novelle. Det er lett å skjønne når en novelle tar slutt så trenger ikke å gi oss det med teskje.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kan anbefale Jan Erik Fjell, elsker bøkene hans . De kan leses uavhengig av hverandre, men det er altså mange av de samme karakterene vi følger hele tiden slik at det beste er å lese fra start til slutt.

Jeg er også veldig glad i krimbøkene til Torkill Damhaug, om du ikke har lest dem så kan du glede deg

Fossum servjeg at noen andre allerede har nevnt, så jeg skal ikke gjenta det, men understreker at det er utrolig mange gode bøker å finne fra henne.

Jo Nesbø, har du lest hans bøker? :-)

Hva gjør man ikke for å redde sitt eget skinn?

Jeg har lest to bøker av Frobenius tidligere:
Jeg skal vise dere frykten leste jeg i 2009, og Mørke grener leste jeg i 2014. Jeg liker at han skriver mørk litteratur, på kanten til grøss, men denne novellesamlingen er ikke akkuat grøss. Det er mer snakk om mørk litteratur med psykologiske elementer. Av bøkene jeg har lest så langt av ham må jeg si at jeg liker Jeg skal vise dere frykten best fordi den var spennende og hadde ordentlig god driv, og håper han kommer tilbake på det nivået igjen fordi Alle mine demoner ble litt lunken i forhold til den.

Novellene er ikke mørke nok
Alle mine demoner har fått mye skryt, og det skjønner jeg godt. Det er gode noveller, men de var ikke så gufne og creepy som jeg hadde håpet de ville være. De har ikke nok undertoner og det er heller ikke nervepirrende lesing. Jeg er ikke glad i noveller generelt, men leser det av forfattere jeg liker og når det er fra horrorsjangeren. Da har jeg virkelig ikke noe i mot det. Som regel foretrekker jeg "hele" bøker. I og med at dette var en novellesamling, trakk det ikke ned av den grunn, men jeg forventet mer trøkk, litt i samme stil som i Jeg skal vise dere frykten, for den boka hadde atmosfære, en god historie og man leste i lange økter fordi det var en type bok der man måtte finne ut hva som ville skje. Jeg følte ikke den samme gnisten med Alle mine demoner. Jeg påstår ikke at boka er dårlig, tvert i mot. Den inneholder noen gode og tankefulle historier.

Harde bud
Det jeg la merke til er at novellene har noen faktorer til felles og det er blant annet å ta vare på fasaden og bevare sitt eget skinn til enhver pris. Man skal være bra i alt og ha rett i alt, og helst være best. Noen gjør hva som helst for å oppnå det, koste hva det koste vil.

Novellesamlingen Alle mine demoner har et godt utgangspunkt og leker med det mørke i menneskets natur. Selv om denne boka ikke nådde helt opp for min del, vil jeg gjerne lese mer av Frobenius og jeg håper han en dag kommer med en skikkelig horrorbok. Det hadde vært noe.

Fra min blogg: I Bokhylla

Au!

Det kan selvsagt finnes en mengde forklaringer, og jeg bare spekulerer. Forfatteren er dessverre forhindret fra å utdype nærmere hva han har ment, så vi får bare fortsette å spekulere.
(Danskene speidet nok sørover allerede fra middelalderen - men det var det jo flere land i Norden som gjorde ...)

Takk for det, Rolf! Alltid hyggelig å få applaus, men dette var bare en spekulasjon fra min side. Johs. V. Jensen kan jo ha tenkt på noe helt annet.

En spennende ungdomroman, urban fantasy, les gjerne mer her

Kanskje det siktes til Kalmarunionen, der tre land hadde vært tilnærmet likeverdige? Denne "borgerkrigen" (se Grevefeiden) sørget jo for at unionen ble oppløst. (Det var nok ikke bare kongen som falt!)

Jeg tenkte på bibelsitatet "Stå opp, ta din seng og gå!" - men vedkommende var visst ikke død, bare sjuk.

Flotte noveller, ubehagelige, absurde, friskt skrevet. Les gjerne mer i bloggen min her

Et resultat av å gå på oppdagelsesferd i ungdomshyllene på biblioteket med 11 - åringen. Fornøyelig og actionfylt, sånn søt blanding av nestenvoksent og litt bråmodent naivt. Livsbejaende og underholdende, jeg lot meg rive med, jeg. Flott og sterk jente i hovedrollen, dere omkring de 12 og deres foreldre, her er en spennende "familiebok"!