Halvvegs gjennom velger eg å beskrive årets 41. bok som ein søt, original, og sær lita perle. Mellom anna har kva sag i denne verda ulik farge solskinn... Og alt er forresten konstruert av vannmelon-sukker... Og så har vi ein hovedkarakter, hans nye kjærleik, hans tidligere kjærleik og no triste eks, og ein fyr som tenner lampene på bruene rundt om... Gleder meg til å dykke dypere inn i denne verdenen
Eric sier alltid at latter virker som en renselse, at det er godt for både kropp og sjel, og når den er ekte, er det bedre enn sex.
Marit Håverstad siterer Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine
23:29, 3. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg er nødt til å innprente deg ikke å svare på spørsmålene mine med dine egne ord som om det var en alminnelig samtale, men å følge tekstens eksakte ordlyd.
Men hvis man sier det med sine egne ord, viser man jo at man har forstått tekstens betydning?
Det er mulig. Men dette er Guds ord, de skal ikke forstås, de skal læres. Bøy deg for Ordet, kvinne, gjør deg ikke til Herrens likemann!
Marit Håverstad siterer Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine
23:17, 3. mai 2017 Ingen har det som favoritt.
De levde i skitt, men skitten hadde liksom en funksjon, den var naturlig og ikke noe som en behøvde skamme seg for. Når man blir kristen, tenker hun, først da blir skitten skitt, noe fremmed, noe som skal unngås og fjernes, noe som lukter ufyselig og føles skamfullt.
Marte om Og været skiftet og det ble sommer og så videre av Pedro Carmona-Alvarez:
22:01, 3. mai 2017
Frå årets 39. bok: "Og været skiftet og det ble sommer og så videre", av Pedro Carmona-Alvarez.
Ein mor fra Norge. Ein far frå New York. To unger sammen i statene. To dødsfall i statene. Flytting til Norge, moren fra Norge og faren frå New York. Drar saman til Noreg, forsøker å flytte i frå sorgen. Får ei ny dotter i Norge. Forsøker å få seg eit nytt liv. I Noreg. Så drar faren tilbake til statene.
Kort oppsummert: Ein oppvekst prega av foreldrenes sorg over søsken ein aldri traff.
Jeg vil kalle dette en "sakte" bok søvn om jeg leste den ut på to kvelder. Ikke fordi den er treg i negativ forstand, men fordi stemningen i boka samt språket gjør at en må ta seg tid til å nyte. Og det klarte jeg, å ta meg tid altså. Og for en noe utålmodig sjel er det er godt tegn på god litteratur. Stort pluss for språket i denne boka! Det kler stemningen og det er kanskje nettopp gjennom denne formuleringsmåten forfatteren klarer å få frem nettopp denne litt trauste og til tider mystiske stemningen jeg opplevde. I tillegg er dette den type språkbruk hvor en jevnlig støter på setninger som er så fine st de må leses én gang til, og setninger som får en til å tenke seg godt om. Har allerede nå kjøpt oppfølgeren: "Bergen ungdomsteater" - og den kommer til å snike seg lang fremover i køen av uleste bøker
Lite lesing, det har vært VM i snooker...
Marit Håverstad som svar til kjell k :
23:37, 1. mai 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2014. Hovedtråd
Til dels vage tilbakemeldinger, og ikke så mange heller i forhold til antallet "medlemmer". Jeg foreslår at du legger ut en tråd som planlagt, med kort forslagsfrist. "Så tar vi det derfra".
Dette er ikke den første boka om Tom Stilton og Olivia Rønning, har jeg skjønt etter å ha lest meg litt opp. Det burde fulgt med en advarsel fra forfatternes/forlagets side: Den som leser denne boka uten å ha lest Springflo, vil oppleve at en hel del av innholdet går hus forbi, blant annet nødvendig bakgrunnsinformasjon om radarparet (som høres ut som en del av ei osteanretning) og en del andre i persongalleriet. Og jeg har altså ikke lest Springflo, så ...
Språket er preget av floskler og usammenhengende setninger, iblandet forsøk på "morsomheter" som for eksempel ... i sine førti leveår hadde han prøvd det meste som gikk an å prøve og en god del annet i tillegg. Selve handlingen er full av utslitte krim-klisjeer. Det dynges på med forbrytelser av ulike kategorier, og nesten alle viser seg å ha tilknytning til samme sakskompleks, får vi vite til slutt, etter endeløse forviklinger. Bortimot alle hovedpersonene har skjeletter i skapet og er plaget av dårlig samvittighet, traumer eller hevntanker, - nei, her gidder jeg ikke å trille terningen. Jeg kunne naturligvis ha droppa hele terningkastet, men vil gjerne ha med en ener på statistikken for å dra ned gjennomsnittskarakteren. Dette var både uspennende og skralt.
Den er absolutt like god nå. Igjen erfarer jeg at 2 gangs lesing av en bok medfører at jeg får med meg nye detaljer i handlingen. Boken er inne på min "Topp 10 liste " :)
Lene Andresen siterer Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell (side 39)
19:43, 30. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Be successful, it drives people crazy.
En sterk, sår og vond bok om hvordan alle rundt den skyldige blir rammet ved en kriminell handling, kanskje spesielt mye på mindre steder. Anbefales!
"Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill. Om 11 år gamle Aminata Diallo, som med slaveskip bortføres fra Afrika til Amerika, der flere dramatiske hendelser venter. Leser boka for andre gang. En historie som gjør sterkt inntrykk.
Forsider jeg elsker
Einonie siterer Når mørket faller på av Margit Sandemo (side 66)
05:02, 28. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Dette er en usedvanlig god karakterbeskrivelse (av en vag biskikkelse), typisk Margit å utpensle hurtig og karikert, i forbifarten, og presist gjøre den lille rollen akkurat så ubetydelig at hun slipper å bruke flere ord på den:
"Min tante var verdens kjedeligste menneske. Hennes eneste lidenskap var å telle ordene i salmene. Den lengste salmen hadde flere hundre ord. Hun elsket den."
Marit Håverstad som svar til kjell k :
00:46, 28. april 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN AV 2014. Hovedtråd
Jeg kunne godt tenke meg å "felleslese" ei bok til før ferien, men forstår at du er i tvil. Tenk om vi kunne finne fram til ei lita flis av ei bok som kunne leses på ei ukes tid?
Marit Håverstad som svar til Karin Jensen :
00:41, 28. april 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN av 2014. Nn6: "Profetene i Evighetsfjorden"
Vi er nok i utakt, ja. Jeg har ikke sjøldisiplin nok til å lese "sakte" og ta andre bøker innimellom, i alle fall ikke når boka er så fengslende som denne. Ferdig for noen dager siden.
Marte som svar til Merethe Solstad :
20:25, 27. april 2017 Diskusjon: Merethe Solstad om Arv og miljø roman av Vigdis Hjorth av Vigdis Hjorth
Jeg opplevde boka på nøyaktig samme måte. De stadige gjentakelsene gjorde imidlertid sitt til at jeg trillet en gretten toer til slutt.
Klassisk Scifi frå 1895. Ikkje la deg skremme av at boka er gammel ....!!!
Denne er det ikkje lett å skrive noko om, fordi det alt står så mykje om både forfattar, bok, film, og det gjer det fordi mange har lest og likt boka, og det har dei gjort med god grunn! Humor, eventyr, fantasi, samfunnsbetraktninger, vitenskap, filosofiske tanker om fremtidens samfunn, vittigheter, spenning, ... ja, i det hele tatt kan disse 117 tynne sidene by på langt mer snadder enn en skulle tro!
Solveig siterer A Moveable Feast av Ernest Hemingway (side 54)
17:06, 27. april 2017 Ingen har det som favoritt.
The only thing that could spoil a day was people […]. People were always the limiters to happiness.
Marit Håverstad som svar til gretemor :
23:21, 25. april 2017 Diskusjon: LESESIRKELEN av 2014. Nn6: "Profetene i Evighetsfjorden"
Vi kan vel regne med at oppriktig troende kristne mente at omvendelse til kristendommen var det eneste saliggjørende. "Gå ut i all verden og gjør alle folkeslag til disipler", heter det jo. Så blir det vår egen oppfatning av troen som avgjør hvordan vi bedømmer misjonsvirksomheten. Respekt for fremmede kulturer har neppe stått høyt på sjekklista hos misjonærer opp gjennom tidene. Aner vi at Morten Falch etter hvert utviklet et annet syn på saken?
Sist sett
